British Shorthair er en av Europas mest populære katteraser. Les vår komplette guide om stell, helse, temperament og hold i norske hjem.

Innhold i artikkelen (8)
  1. British Shorthair – teddybjørnen i katteverden
  2. Det karakteristiske plysj-utseendet
  3. Rolig, tålmodig og selvstendig
  4. Stell av den tykke pelsen
  5. Helse og arvelige tilstander
  6. Fôring av en stillesittende rase
  7. Aktivitet – moderat men viktig
  8. Kjøp og oppdretter i Norge

British Shorthair – teddybjørnen i katteverden

British Shorthair er en av Europas mest populære og elskede katteraser. Med sin runde, kompakte kropp, tykke plysj­aktige pels og store kobberøyne ser den ut som en levende teddybjørn – og opptrer til forveksling på samme måte; rolig, stødig og alltid tilstede uten å være kravende.

Rasen har sin opprinnelse fra de romerske kattene som ble tatt med til Storbritannia for over 2000 år siden. Over generasjoner av naturlig seleksjon i det britiske klimaet utviklet katten sin karakteristiske kompakte kropp og tykke pels. Harrison Weir, grunnleggeren av den moderne katteutstillingens­kultur, var en stor beundrer av British Shorthair og presenterte den på verdens første katteutstilling i Crystal Palace i 1871.

British Shorthair er kjent for sin runde kropp, tykke pels og rolige personlighet.
British Shorthair er kjent for sin runde kropp, tykke pels og rolige personlighet.

Det karakteristiske plysj-utseendet

British Shorthair er en kompakt, muskuløs katt med bred brystkasse, kraftige bein og rundt hode. Det er denne avrundede, fyldige kroppsformen kombinert med den tykke, plysjaktige pelsen som gir rasen dens karakteristiske «teddybjørn»-utseende.

Den mest kjente fargevarianten er det ikoniske «British Blue» – en solid blågrå pels med kobberfargede øyne. Men British Shorthair finnes i svært mange farger og mønstre, inkludert tabby, colorpoint, bicolor og mange flere. Øynene er alltid store og runde, og fargen samsvarer med pelsfargen.

  • Kompakt, muskuløs kropp med bred brystkasse
  • Rundt, bredt hode med fyldig kindben
  • Store, runde øyne i kobber, grønt, gull eller blå
  • Tykk, plysjaktig kortpels
  • Bred, tykk hale
  • Mange farger – mest kjent er «British Blue»
Annonse

Rolig, tålmodig og selvstendig

British Shorthair er en rolig, tålmodig og selvstendig katt som ikke krever konstant oppmerksomhet. Den er vennlig og nærtagende, men på sin egne premisser – den foretrekker gjerne å sitte ved siden av deg fremfor i fanget ditt. Den er ikke en katt som hopper rundt og krever lek til enhver tid, men er heller ikke likegyldig overfor familien sin.

Rasen er kjent for sin toleranse overfor barn og andre dyr, og dens rolige natur gjør den spesielt godt egnet for familier og pensjonister. British Shorthair trives godt alene i moderate perioder, noe som gjør den til et godt alternativ for folk som jobber fulle dager.

Stell av den tykke pelsen

British Shorthairs pels er kortere enn perseren, men dens tykke, doble pels krever likevel regelmessig stell. En til to ukentlige børstinger holder pelsen i god stand og forhindrer oppbygging av løst hår. Under pelsskiftet på vår og høst bør børstingen intensiveres til tre til fire ganger i uken.

Bruk en fin tannkam for å nå gjennom den tette pelsen og fjerne død hår og støv. British Shorthair er ikke særlig glad i å bades og det er sjelden nødvendig, men katten bør venne seg til det fra kattungetiden i tilfelle det blir nødvendig ved sykdom eller skade.

Helse og arvelige tilstander

British Shorthair er generelt en robust og sunn rase med god levetid. Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) er den viktigste arvelige tilstanden å være oppmerksom på, og screeningen anbefales jevnlig fra 2-årsalder. Polycystisk nyresykdom (PKD) forekommer sjeldnere enn hos perserfamilien, men bør testes for.

British Shorthair er disponert for fedme – rasen er rolig og kan lett gå opp i vekt om fôrmengdene ikke kontrolleres. Overvekt belaster hjertet og leddene. Det er viktig å velge fôr etter kattens alder og aktivitetsnivå, og å begrense godbiter.

  • Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) – screenes fra 2 år
  • Polycystisk nyresykdom (PKD) – sjeldnere enn hos perser
  • Fedme – stillesittende rase som lett legger på seg
  • Tannproblemer – forebygg med regelmessig tannpuss
  • Hofteleddsdysplasi – forekommer sporadisk
Annonse

Fôring av en stillesittende rase

British Shorthair er ikke en spesielt aktiv katt, og det er lett å overfôre denne rasen. Velg et balansert, proteinrikt fôr tilpasset kattens alder og aktivitetsnivå. Fra 7-årsalder bør du bytte til seniorfôr for å tilpasse næringsinnholdet til en eldre katt.

Voksne British Shorthairs trenger typisk mellom 50 og 70 gram tørrfôr per dag, avhengig av størrelse og aktivitetsnivå. Del dette opp i to måltider. Friskfôr er godt for nyrefunksjonen og kan med fordel utgjøre halvparten av kosten. Vann bør alltid være tilgjengelig.

Aktivitet – moderat men viktig

British Shorthair er ikke den mest aktive katterasen, men trenger likevel daglig bevegelse og stimulering for å holde vekten stabil og sinnet skjerpet. Korte lekeøkter på 15–20 minutter er ideelt. De liker leker de kan «jakte» på, som fjærleker og pileleker.

British Shorthair er en innendørskatt som trives godt i leiligheter, men nyter godt av tilgang til en sikker balkong eller kattegård. Klatretreet og noen utkikksposter setter de pris på, men de er ikke like ivrige klatrere som for eksempel Norsk Skogkatt eller Bengal.

Kjøp og oppdretter i Norge

British Shorthair er en populær rase i Norge, og det finnes en rekke seriøse oppdrettere tilknyttet NRR. Velg en oppdretter som tester avlsdyrene for HCM og PKD, sosialiserer kattungene grundig og er villig til å svare på alle dine spørsmål.

En British Shorthair kattunge fra seriøs norsk oppdretter koster typisk mellom 7 000 og 13 000 kroner. Venteliste på tre til seks måneder er vanlig. Rasen er relativt lang­livet og robuste, noe som gjør den til en god investering for den som ønsker mange år med en flott kattevenn.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor helse & velferd. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →