Praktisk guide til ChatGPT: hva tjenesten kan brukes til, viktige begrensninger, personvernregler og tips til bedre resultater på norsk.

Kort fortalt

Lansering
ChatGPT ble lansert i november 2022 og nådde over 100 millioner brukere på to måneder per februar 2023, ifølge Wikipedia
Hallusinasjoner
Språkmodeller kan produsere feilaktige eller oppdiktede svar som høres riktige ut, ifølge Store norske leksikon
Bedriftsbruk
Med ChatGPT Enterprise brukes ikke bedriftsdata som standard til å trene modeller, ifølge OpenAI
Innhold i artikkelen (6)
  1. ChatGPT — status for norske brukere
  2. Praktiske bruksområder
  3. Flere bruksmuligheter
  4. Tips for bedre resultater — prompt-teknikk
  5. Personvern og ChatGPT på norske arbeidsplasser
  6. Når bør du IKKE bruke AI?

ChatGPT — status for norske brukere

ChatGPT er en samtalerobot basert på generativ kunstig intelligens som ble lansert i november 2022 av OpenAI. Tjenesten nådde over 100 millioner brukere i løpet av to måneder, ifølge Wikipedia. Brukerne kan kommunisere med programmet på naturlig språk som norsk eller engelsk.

ChatGPT kan brukes til å svare på spørsmål, oversette mellom språk, utføre korrektur, lage sammendrag av dokumenter, skrive programmeringskode og hjelpe til med å forfatte tekster. Samtidig er det kjent at modellen kan produsere feilaktige eller oppdiktede svar, såkalte hallusinasjoner. Det er derfor viktig å være kritisk til påstander og verifisere informasjonen manuelt.

ChatGPT er en samtalerobot basert på generativ kunstig intelligens, lansert av OpenAI i november…
ChatGPT er en samtalerobot basert på generativ kunstig intelligens, lansert av OpenAI i november 2022.

Praktiske bruksområder

ChatGPT kan hjelpe til med mange ulike oppgaver i hverdagen. Her er noen generelle områder der tjenesten kan være nyttig:

  • Tekstskriving og korrektur: be om hjelp til å formulere e-poster, søknader eller rapporter, eller få teksten din korrekturlest
  • Dokumentoppsummering: lim inn lengre tekster og be om et kort sammendrag med nøkkelpunkter
  • Oversettelse: få hjelp til å oversette mellom norsk og andre språk
  • Koding: be om hjelp til å skrive eller forklare programmeringskode
  • Læring: be om enkel forklaring på kompliserte begreper eller fagstoff
Annonse

Flere bruksmuligheter

Her er flere områder der ChatGPT kan være et nyttig verktøy:

  • Brainstorming og idémyldring: be om forslag til navn, konsepter eller løsninger
  • Strukturering av møter og presentasjoner: beskriv formålet og få hjelp til agenda eller disposisjon
  • CV- og søknadshjelp: be om tilbakemelding på hvordan du fremhever relevant erfaring
  • Økonomisk oversikt: be om hjelp til å lage budsjett eller forklare økonomiske begreper
  • Repetisjon og eksamenstrening: be om spørsmål innen et fagområde for å teste egne kunnskaper

Tips for bedre resultater — prompt-teknikk

Kvaliteten på svaret avhenger av hvor tydelig du beskriver oppgaven. En god prompt bør inneholde kontekst, en konkret oppgave, ønsket format og eventuelle begrensninger som språk eller tone.

Bruk gjerne oppfolgingsspørsmål for å justere svaret, for eksempel ved å be om en kortere eller enklere forklaring. Vær spesifikk med hvem teksten er til, hva den skal oppnå, og hvilke krav som gjelder.

Annonse

Personvern og ChatGPT på norske arbeidsplasser

Vær varsom med å dele sensitive personopplysninger, kundedata eller forretningshemmeligheter i ChatGPT. For bedrifter finnes ChatGPT Enterprise, der bedriftsdata som standard ikke brukes til å trene modellene. Tjenesten støtter også kryptering og samsvarskontroller.

Datatilsynet er det norske kontrollorganet som skal sikre at personvern og sikkerhet er ivaretatt i behandling av digitale data. Tilsynet skal kontrollere at lovgivningen blir fulgt og gi råd om personvern og datasikring. Sjekk om arbeidsgiveren din har egne retningslinjer for AI-bruk, og unngå å legge inn informasjon du ikke ville sendt i en ukryptert e-post.

Når bør du IKKE bruke AI?

Det er viktig å kjenne til begrensningene ved bruk av AI-verktøy:

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor teknologi & innovasjon. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →