Utdanning & forskningPublisert: 30. januar 20266 min lesing

Vi testet ChatGPT i undervisningen — nyttig eller destruktivt?

Fire uker med ChatGPT i norsk- og matematikklasse

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
AI-verktøy som ChatGPT endrer måten elever og lærere jobber med læringsinnhold.

AI-verktøy som ChatGPT endrer måten elever og lærere jobber med læringsinnhold.

AI-verktøy endrer måten vi lærer på. Vi testet ChatGPT med elever og lærere for å finne ut: hva fungerer, hva skader, og hva er bare hype?

Annonse

KI i klasserommet: Hype eller revolusjon?

Høsten 2025 tillot en videregåande skole på Østlandet elevene å bruke ChatGPT som et verktøy i undervisningen. Det var ikke uten kontrovers. Noen lærere var skeptiske, og flere foreldre fryktet at elevene skulle «snyte» seg gjennom skolen.

For å finne ut hva som faktisk skjer når AI kommer inn i klasserommet, fulgte vi to klasser over fire uker. Vi intervjuet lærere, elever, og analyserte læringsutsalter.

Resultatene var overraskende: både bedre og verre enn vi forventet.

Sånn gjennomførte vi testen

Norskklassen fikk instruksjoner om å bruke ChatGPT for å brainstorme essayideer, finne kilder, og få tilbakemeldinger — men de skulle skrive essayene selv. Matteklassen fikk bruke ChatGPT til å forstå konsepter, men hjemmeleksene skulle løses uten AI.

Vi ga elevene spørreskjemaer før og etter testen, observerte klasserommene, og talte med lærerne hver uke. Vi målte også karakterer på oppgaver og eksamen.

Funnene: Både positive og negative overraskelser.

Hva fant vi?

I norskklassen forbedret seg særlig de svakere elevene. De brukte ChatGPT til å få ideer, og dermed kom de i gang med skrivingen — noe som før var deres største barriere. Karaktergjennomsnittet steg fra 3,8 til 4,1. De sterke elevene merket ingen forandring.

Matteklassen viste motsatt trend: elever som brukte ChatGPT for å «prøveløse» oppgaver uten å forstå fikk dårligere resultater på eksamen. Det var som å lure seg selv — ChatGPT gav svaret, men elevene forstod ikke prosessen.

Den viktigste funninge: elever som brukte ChatGPT som eit "spørsmålsverktøy" (stilte oppfølgingsspørsmål for å forstå bedre) lærte bedre enn de som bare kopierte svar.

Annonse

Tall og trender

ChatGPT og andre AI-verktøy endrer landskapet for utdanning — både muligheter og farer.

Norske skoler som tillater ChatGPT40%
Elever som bruker AI på lekser43%
Elever som mener AI hjælper læring61%
Lærere som føler seg forberedt22%
Karakterforbedring svake elever+0,3
Karakterforverring math avskåring-0,4

To perspektiver

"ChatGPT er ikke et løsemiddel — det er ett verktøy eller en felle. Det avhenger helt av hvordan du bruker det."

— Kari Moen, matematikelærer, og Markus (elev), 1MTA

Veien videre: Ja til AI, men med regler

Vår konklusjon: Forbydelse av ChatGPT løser ikke problemet — og blir umulig å opprettholde allikevel. Isteden må vi lære elever hvordan de skal bruke den konstruktivt.

Det betyr: Åpen dialog mellom lærere, elever og foreldre. Klare regler for hva som er tillatt. Og læring av kritisk tenking: Hvordan evaluerer du ChatGPT-svarene? Ser du gjennom den? Sjekker du faktaene?

De beste resultatene kom når læreren hadde en plan for AI-bruk. Det som trengs, er pedagogisk ledelse rundt AI-verktøyene, ikke bare forbud eller fri tilgang.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Vi testet ChatGPT i undervisningen — nyttig eller destruktivt?» om?

AI-verktøy endrer måten vi lærer på. Vi testet ChatGPT med elever og lærere for å finne ut: hva fungerer, hva skader, og hva er bare hype?

KI i klasserommet: Hype eller revolusjon?

Høsten 2025 tillot en videregåande skole på Østlandet elevene å bruke ChatGPT som et verktøy i undervisningen. Det var ikke uten kontrovers. Noen lærere var skeptiske, og flere foreldre fryktet at elevene skulle «snyte» seg gjennom skolen.

Hva bør du vite om sånn gjennomførte vi testen?

Norskklassen fikk instruksjoner om å bruke ChatGPT for å brainstorme essayideer, finne kilder, og få tilbakemeldinger — men de skulle skrive essayene selv. Matteklassen fikk bruke ChatGPT til å forstå konsepter, men hjemmeleksene skulle løses uten AI.

Hva fant vi?

I norskklassen forbedret seg særlig de svakere elevene. De brukte ChatGPT til å få ideer, og dermed kom de i gang med skrivingen — noe som før var deres største barriere. Karaktergjennomsnittet steg fra 3,8 til 4,1. De sterke elevene merket ingen forandring.

Hva bør du vite om tall og trender?

ChatGPT og andre AI-verktøy endrer landskapet for utdanning — både muligheter og farer.

Hva bør du vite om veien videre: Ja til AI, men med regler?

Vår konklusjon: Forbydelse av ChatGPT løser ikke problemet — og blir umulig å opprettholde allikevel. Isteden må vi lære elever hvordan de skal bruke den konstruktivt.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.