Cover-up-tatovering: slik fungerer det, og hva du bør vite før du velger studio

Når den gamle tatoveringen ikke lenger passer — cover-up er et alternativ

En del av dem som tar tatovering angrer over tid — enten fordi håndverket var dårlig, motivet gikk av moten, eller den ikke lenger passer med livet man lever. I en amerikansk spørreundersøkelse blant 1 072 tatoverte oppga 18,2 prosent at de angret på minst én tatovering, ifølge en studie publisert i tidsskriftartikkelen "Think Before You Ink" (PMC). Tallet gjelder amerikanske voksne og kan ikke uten videre overføres til Norge.

En cover-up-tatovering er når en tatoverer bruker et nytt motiv til å dekke eller flette inn den gamle tatoveringen, i stedet for å fjerne den. Hvor godt dette lar seg gjøre avhenger av størrelse, fargemetning og hudens tilstand på den gamle tatoveringen.

Krav til tatoveringsstudioer i Norge

Tatoveringsvirksomhet er regulert av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet. Den krever blant annet at lokalene skal være godkjent av kommunen før de tas i bruk, og at nåler, nålholdere og blekk skal være sterile og til engangsbruk.

Kjemikaliene i selve blekket er også regulert. Siden 5. januar 2022 gjelder EUs REACH-restriksjon på tatoveringsblekk og permanent sminke i Norge, og fargestoffene Pigment Blue 15:3 og Pigment Green 7 — som er vanskelige å erstatte — ble forbudt fra 5. januar 2023 etter en overgangsperiode, ifølge Miljødirektoratet.

Hva som faktisk kan dekkes

Cover-up fungerer best når den gamle tatoveringen er liten og består av tynne, lyse linjer som kan legges under et mørkere og tettere motiv. Store, svarte eller sterkt fargede partier er vanskeligere å dekke helt, og det nye motivet må ofte strekke seg langt utenfor den gamle tatoveringens grenser for at overgangen ikke skal synes. Arrvev fra en dårlig utført tatovering kan også begrense hvor tett en ny tatovering lar seg legge.

Teknikker og begrensninger

Vanlige tilnærminger er å tegne et nytt, større motiv rundt det gamle — for eksempel blomster, dyr eller geometriske mønstre — å gjøre om et fargesterkt parti til svart-gråtoner (blackout), eller å bygge videre på linjene som allerede finnes.

Lyse farger som gult og hvitt er vanskelige å dekke fullstendig med et vanlig cover-up, fordi de nye pigmentene ikke alltid klarer å skjule det som ligger under. I slike tilfeller anbefaler mange tatoverere en form for laserbehandling først for å lysne den gamle tatoveringen.

Laserfjerning som alternativ eller forbehandling

Der en cover-up alene ikke er nok, kan laserbehandling brukes til å lysne eller fjerne deler av den gamle tatoveringen på forhånd. Behandlingen krever normalt 6–8 behandlinger, noen ganger 10–15, med minst 6–8 ukers mellomrom, koster fra rundt 1000 kroner per behandling for små tatoveringer og opp mot 2500 kroner for større, og gir ofte varig arrdannelse uten garanti for at alt pigment forsvinner, ifølge NHI.

Lasere av klasse 3B og 4, som brukes til tatoveringsfjerning, kan bare betjenes av autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven § 4a, og virksomheter som bruker slike lasere må følge kravene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Råd før du velger studio

Sjekk at studioet er godkjent av kommunen og bruker sterilt engangsutstyr — dette er et lovkrav, ikke bare god skikk. Se gjennom tatovererens tidligere arbeid, og spør spesifikt om erfaring med cover-up, siden det stiller andre krav til fargevalg og komposisjon enn en tatovering på bar hud.

Norge har, i motsetning til Danmark, ingen lovfestet aldersgrense for tatovering — det er opp til hvert enkelt studio å sette egne regler, ifølge en NRK-sak fra 2018.