De 4 svømmestilene i svømming

Svømming for alle nivåer

Svømming er å holde seg flytende og bevege seg med muskelkraft gjennom vann ved å utføre regelmessige og tillærte bevegelser med kropp og lemmer, ifølge Store norske leksikon. For de fleste er det en rekreasjonsaktivitet på sommeren i form av bading og lek, men som idrett foregår det hovedsakelig innendørs i svømmehaller. Du kan gjøre det i hvilket tempo som helst, enten du vil ha rolig trening eller bare søke avslapping. Denne guiden tar deg gjennom de fire offisielle svømmestilene, ifølge Store norske leksikon, og viser hvordan du kommer i gang som nybegynner.

Uansett alder eller treningshistorie finnes det en svømmestil som passer deg. For noen er det rolige brystsvøm; for andre er det kraftige sommerfuglsvøm. I Norge er svømming organisert under Norges Svømmeforbund, som også omfatter synkronsvømming, stuping og vannpolo, ifølge Lille norske leksikon.

Mange tror de må kunne svømme fort for å få resultat, eller at de trenger dyrt utstyr for å starte. Det er en myte. Denne artikkelen bryter ned de fire klassiske svømmestilene og gir praktiske tips for hvordan nybegynnere kan lære teknikken riktig fra dag én. Du vil også få råd om hvordan du unngår vanlige feil som holder folk tilbake.

Hvorfor svømme?

Når du svømmer, bruker du kropp og lemmer i regelmessige bevegelser for å komme deg gjennom vannet, ifølge Store norske leksikon. Svømmestilene varierer i teknikk, og du kan tilpasse tempoet etter eget nivå. For nybegynnere betyr det at du kan være konsekvent, og konsistens er den viktigste faktoren for å bli bedre.

Brystsvømming er den eldste og tregeste av de fire offisielle stilene, ifølge Store norske leksikon. I frisvømming er det lov å bruke alle svømmestiler, men svømmere bruker som regel krål i konkurranser fordi det går fortest, ifølge Lille norske leksikon. Ryggsvømming starter i vannet, i motsetning til de andre stilene hvor man stuper fra startpall, ifølge Lille norske leksikon.

Sammenlignet med andre treningsformer er svømming tilgjengelig for de fleste. Du kan trene i svømmehall året rundt, og det finnes ikke en aktivitet som er mer «for alle» enn svømming. Det er derfor dette er stedet å starte hvis du vil gjøre noe for helsen.

Brystsvøm: Stilarten som mange begynner med

Brystsvømming er ofte den første stilen barn lærer, ifølge Lille norske leksikon. Den er også den vanligste stilen under bading og rekreasjonssvømming, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon har stilen spor tilbake til steinalderen og ble den olympisk øvelse for første gang i 1904 under OL i St. Louis.

Teknikken starter fra utstrakt posisjon på magen med ansiktet ned i vannet. Begge armer føres bakover samtidig mot brystkassen med bøyd albue, før hendene føres sammen og dyttes fremover, ifølge Store norske leksikon. Ved beinsparket bøyes knærne og ankelen føres mot rumpa før føttene peker noe utover og skaper fraspark bakover. Svømmeren puster når hodet og overkroppen løftes opp i armtakets første del.

Brystsvøm er en god introduksjon til bassengtrening fordi det er fullt mulig å svømme hele økten i denne stilen fra dag én. Du kan justere farten selv — fra sakte til høyere intensitet etter hvert som du blir komfortabel. Mange nybegynnere bruker de første ukene bare på brystsvøm og bygger en solid basis før de prøver andre stiler.

Vil du øke intensiteten, kan du redusere pausene mellom lengdene eller øke tempoet — samme stil, men mer krevende. En god lærer kan hjelpe deg med å korrigere teknikk de første øktene.

Svømming som treningsform

Svømming er en treningsform som bruker kropp og lemmer for å bevege seg gjennom vannet. Du kan tilpasse tempo og intensitet etter eget nivå, og de ulike stilene gir variasjon i teknikk og belastning.

Krål: Den raskeste svømmestilen

Krål, eller crawl på engelsk, er den stilen som går fortest i konkurranser, ifølge Lille norske leksikon. I frisvømming er det lov å bruke alle svømmestiler, men svømmere bruker som regel krål fordi det er raskest. Armene går framover, ikke ut fra kroppen, og man sparker med bena.

For mange nybegynnere virker krål krevende å lære, særlig pusteteknikken. Det kan derfor være lurt å beherske brystsvøm og bli komfortabel i vannet først. Da vil kroppsposisjon og vannfølelse allerede være på plass, og læringskurven blir brattere.

Krål er ikke den beste stilen å begynne med hvis du ikke er komfortabel i vann og kan puste under kontroll. Med praksis blir pusting og rytme imidlertid naturlig. Fokuser på å ligge flatt i vannet og unngå å løfte hodet for høyt, noe som skaper unødvendig motstand.

Ryggsvøm: Ansiktet over vannet

Ryggsvømming er en teknikk som utføres i ryggliggende stilling, ifølge Store norske leksikon. Den mest brukte formen er ryggcrawl, med beinspark opp og ned tilsvarende crawlbeinspark og armtak omtrent som omvendte crawltak. Ryggcrawl og crawl er begge teknikker med utpreget rotasjon om kroppens lengdeakse.

Fra et nybegynnerperspektiv er ryggsvøm både enkelt og avansert. Enkelt fordi du ikke må tenke på pusting under vann og kan se opp mens du svømmer. Avansert fordi teknikken krever god kroppsbevissthet for å holde kroppen stabil og flat. Mange legger ryggsvøm til repertoaret som variasjon eller for å balansere treningen.

En risiko for nybegynnere er at det er lett å la bakhodet synke under vannet. Tenk på å holde blikket rettet oppover, og bruk små nakkebevegelser. Trekk inn magen for å holde hoftene høye og kroppen flat. Med slike justeringer blir ryggsvøm raskt en tilfredsstillende stil.

Råd til nybegynnere

Det kan være lurt å ta det med ro de første øktene og fokusere på grunnleggende teknikk før du øker intensiteten. Tålmodighet og regelmessig øving gir best fremgang.

Sommerfuglsvøm: Den ultimate utfordringen

Sommerfuglsvøm, eller butterfly, er en av de fire offisielle svømmestilene i konkurransesvømming, ifølge Store norske leksikon. Stilen ble utviklet på 1930-tallet da trenere og utøvere fant nye måter å svømme raskere bryst på, og ble skilt ut som egen stil av FINA på 1950-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Sommerfuglsvøm regnes som den vanskeligste og mest krevende stilen for nybegynnere. De fleste prøver den «for moro», svømmer noen meter og gir seg. Det er helt forventet. Stilen krever god styrke og koordinasjon mellom armer og bein.

Hvis du vil lære sommerfuglsvøm, er den beste taktikken å bygge grunnlag med andre stiler først. Etter å ha svømt jevnlig med brystsvøm, krål og ryggsvøm, kan du introdusere korte sommerfuglsegmenter. La musklene og koordinasjonen utvikles gradvis.

Utstyr du trenger — og ikke trenger

For å begynne å svømme trenger du egentlig bare badeklær og et håndkle. Svømmebriller er sterkt anbefalt — ifølge Lille norske leksikon bruker de fleste svømmere også svømmebriller og badehette. Briller gjør det mulig å se under vannet og beskytter øynene mot klor. Alt annet er bonus.

Mange nybegynnere kjøper masse dyrt utstyr for å motivere seg, men det er sjelden nødvendig. Det viktige er å starte, ikke å se bra ut mens du starter. Når du først er komfortabel og svømmer jevnlig, kan du vurdere annet utstyr.

Du kan også investere i en badehette hvis du vil beskytte håret eller redusere motstand i vannet. Skal du svømme utendørs, kan annet utstyr være aktuelt. Men igjen: ikke nødvendig for å begynne. Start enkelt, og la behovene styre innkjøpene.

Progresjon og resultater

Det tar tid å lære nye svømmestiler. Regelmessig trening gir bedre teknikk og større komfort i vannet. Vær tålmodig og fokuser på små forbedringer fra økt til økt.

Vanlige feil nybegynnere gjør

Nybegynnere gjør ofte de samme feilene når de starter i bassenget. De fleste feilene er ikke tekniske, men handler om å ha for høye forventninger eller å sammenligne seg med andre. Her er vanlige fallgruver å unngå.

• Gå for fort for langt: Start med korte økter og øk gradvis. Utmatting etter første uke demotiverer mange.
• Ignorere teknikk som nybegynner: Dårlig holdning gjør deg trøtt raskt. Fokuser på teknikk de første ukene.
• Ikke varme opp eller ned: Bruk tid på oppvarming og nedvarming rundt hver økt.
• Sammenligne seg med erfarne svømmere: De som ser ut til å svømme ubesværet har trent lenge. Sammenlign deg med deg selv fra da du startet.
• Gi seg for raskt: Første tiden kan føles kjedelig, men det blir givende etter hvert. Gi deg minst noen uker før du vurderer om det er noe for deg.

Langsiktig progresjon

Fremgang i svømming kommer gjennom regelmessig øving og tålmodighet. Det er bedre å svømme korte økter ofte enn å presse seg hardt sjelden. Over tid bygger du teknikk, kondisjon og selvtillit i vannet.

Hva gjør du nå?

Neste skritt er enkelt: finn et basseng i nærheten og skaff deg adgang. Sjekk nettsiden til ditt nærmeste basseng for åpningstider og priser.

Før du starter, besøk bassengresepsjonen og si at du er ny. Spør om det tilbys kurs eller veiledning for nybegynnere. Du trenger ikke dyrt utstyr: badeklær, håndkle og svømmebriller holder i begynnelsen, ifølge Lille norske leksikon.

Fokuser på konsistens: regelmessige, korte økter slår sporadiske, lange anstrengelser. Forvent at første økter kan føles nye og annerledes. Etter hvert blir det normalt, og du kan oppdage at bassenget blir et sted for ro og fokus. Start i dag.