De 5 jernbanene som endret verden

Når hjulene begynte å snurre

Jernbanen var en av de viktigste drivkreftene bak industrialiseringen av Europa og USA. Ifølge Store norske leksikon tok utviklingen av jernbaner fart etter oppfinnelsen av dampmaskinen, og var en forutsetning for den industrielle revolusjonen. Der varer tidligere måtte fraktes med hest og vogn eller på elver og kanaler, kunne jernbanen flytte hundrevis av tonn gods over lange avstander på timer i stedet for dager.

De fem jernbanelinjene i denne listen regnes blant historiens mest betydningsfulle: de endret hvor folk kunne bo og arbeide, hvordan varer ble handlet over lange avstander, og hvilke byer og regioner som vokste seg rike.

#1: Liverpool-Manchester, England (1830)

Liverpool-Manchester-jernbanen åpnet 15. september 1830 og var 31 engelske mil (50 km) lang. Den var verdens første jernbane bygget for både passasjer- og godstrafikk med utelukkende damplokomotiver, ifølge Science and Industry Museum i Manchester. Fem år tidligere hadde riktignok Stockton-Darlington-jernbanen i England åpnet som verdens første offentlige jernbane med damptrekkraft, i 1825 — men det var Liverpool-Manchester-linjen som viste at jernbanen kunne drive moderne, rutebasert persontrafikk i stor skala.

Forskjellen var dramatisk: en reise som tok tre timer med hestediligence eller tolv timer med kanalbåt, tok nå bare én time og 46 minutter med tog, ifølge museet. Suksessen gjorde linjen til malen for jernbaneutbygging i resten av verden — inkludert de signalsystemene som senere gjorde jernbanetrafikk trygg i stor skala.

#2–5: Fra Amerika til Sveits

Nr. 2 er den første transkontinentale jernbanen i USA, som bandt sammen Union Pacific- og Central Pacific-linjene 10. mai 1869 ved Promontory Summit i Utah — markert med den berømte «gullspikeren», ifølge Union Pacific, et av selskapene som bygget linjen. Jernbanen gjorde det mulig å frakte enorme mengder korn fra Midtvesten til Europa, noe som forstyrret det europeiske landbruksmarkedet, ifølge Store norske leksikon.

Nr. 3 er Indias første jernbane, som åpnet 16. april 1853 mellom Bori Bunder i Bombay og Thane — en strekning på 34 kilometer kjørt av tre damplokomotiver med 400 passasjerer om bord, ifølge den indiske regjeringens nyhetstjeneste. Linjen ble bygget av det britisk-indiske selskapet Great Indian Peninsula Railway og la grunnlaget for det som i dag er et av verdens største jernbanenett.

Nr. 4 er den transsibirske jernbanen, bygget mellom 1891 og 1916 og om lag 9 500 kilometer lang, fra Moskva til Vladivostok. Ifølge Store norske leksikon åpnet jernbanen Sibir for bosetting og utvikling, og byer som Novosibirsk og Krasnojarsk vokste fram nettopp på grunn av linjen.

Nr. 5 er Gotthard-jernbanetunnelen i Sveits, som åpnet i 1882 og bandt sammen Göschenen i nord med Airolo i sør gjennom 15 kilometer fjell. Tunnelen styrket Sveits' stilling som transittland mellom Nord- og Sør-Europa, og i sitt første hele driftsår, 1883, passerte rundt 250 000 passasjerer og 300 000 tonn gods gjennom tunnelen, ifølge sveitsiske myndigheter.

Norges egen jernbanerevolusjon

Norge fikk sin første jernbane 1. september 1854: Hovedbanen mellom Christiania (Oslo) og Eidsvoll, en strekning på 67,8 kilometer. Det var senere enn England og deler av det øvrige Europa, men fortsatt tidlig i verdenssammenheng — Norge ble det trettende landet i verden med jernbane, ifølge Store norske leksikon. Byggeleder var Robert Stephenson, sønn av lokomotivpioneren George Stephenson, og kapitalen kom fra både Norge og Storbritannia.

Hovedbanen ble i hovedsak bygget for å lette tømmertransporten fra Mjøsa-området til trelastindustrien i Christiania, som tidligere måtte fraktes med tømmerfløting, ifølge Store norske leksikon. Jernbanen la grunnlaget for et nettverk som i dag frakter både gods og nattogpassasjerer gjennom store deler av landet.