Tre melkeraser som kan passe på et norsk småbruk – østlandsk rødkolle, jersey og montbéliarde – med fakta om opprinnelse, melk og status i Norge.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (6)
Småbruk trenger tilpassede kurase
Melkeproduksjon på et lite bruk stiller andre krav enn på store gårder. Plass, fôrgrunnlag og hvor mye tid du har til dyra avgjør hvilken rase som passer.
Det dominerende valget i Norge er norsk rødt fe (NRF), en kombinasjonsrase avlet for melk og kjøtt med vekt på helse og fruktbarhet, ifølge Store norske leksikon. Denne guiden ser på tre alternativer som kan være aktuelle på et småbruk: østlandsk rødkolle, jersey og montbéliarde.
Uansett rase er det fôring, stell og dyrevelferd som avgjør om dyra trives og om drifta lønner seg.
Tall og trender
Ifølge Store norske leksikon var 92 prosent av kyrne i kukontrollen i Norge NRF-kyr i 2019, og NRF-kua produserer litt over 8 000 kilo melk i året, med en fettprosent på 4,35 og en proteinprosent på 3,5. Andre raser er altså små i norsk melkeproduksjon, og det påvirker hvor lett det er å få tak i dyr, sæd og rådgivning.
Østlandsk rødkolle – den truede gamle rasen
«Rødkolle» er en fellesbetegnelse på de to gamle norske rasene østlandsk og vestlandsk rødkolle, rødt og kollet (uten horn) storfe, ifølge Store norske leksikon. Østlandsk rødkolle stammer fra flatbygdene på Østlandet og ble regnet som storvokst og produktiv sammenlignet med andre gamle norske raser. Den ble slått sammen med NRF fra 1961, og i 2020 var det cirka 460 mordyr fordelt på cirka 60 besetninger. Rasen er truet, og selv om den var en typisk melkerase, holdes de fleste i dag som ammekyr. Geno tar inn to til tre okser av rasen til semin i samarbeid med Norsk Genressurssenter, og det finnes et eget raselag. For et småbruk som vil bidra til bevaring, kan rasen være et alternativ, men du må regne med lavere tilgang på dyr enn for NRF.
Jersey - Liten men effektiv
Jerseyfe kommer fra øya Jersey i Den engelske kanal. Dyra er småvokste og har horn, og rasen er særlig kjent for høyt tørrstoffinnhold i melka, spesielt fett. Ifølge Store norske leksikon er jersey verdens nest mest spredte melkerase og finnes i over 80 land.
I Norge var det 2 400 jerseykyr i 2019, med en fettprosent på 6,0 og en proteinprosent på 3,5, mot 4,4 prosent fett og 3,5 prosent protein hos NRF, ifølge Store norske leksikon. Særlig i Rogaland er det mange dyr av rasen. Det finnes et eget raselag som samarbeider med Danmark om avlsarbeidet, og Geno tilbyr frossen sæd. Den fete melka kan være en fordel for den som vil lage smør eller ost selv.
Montbéliarde - Allround-rasen
Montbéliarde er en rødbroket melkerase fra området rundt Montbéliard i Doubs i Øst-Frankrike, og brukes særlig til melk for osteproduksjon. Voksne kyr veier 600–700 kg.
Rasen gir mindre melk enn moderne holstein, men har bedre holdbarhet, fruktbarhet og lavere celletall i melka. Utrangerte kyr og oksekalver har bedre kjøttegenskaper enn holstein. Rasen brukes også til krysning med holstein. Les mer på Wikipedia. I Norge er rasen lite utbredt, og tilgangen på dyr og sæd bør sjekkes før du planlegger drift med den.
Velg basert på dine forhold
Det finnes flere melkeraser, og det beste valget avhenger av bruksstørrelse, klima, fôrgrunnlag og hva du vil produsere.
Snakk med andre melkeprodusenter i området, raselagene og eventuelt veterinær før du velger. Med en rase som passer forholdene og god drift får du et godt utgangspunkt for melkeproduksjon på småbruket.
Emner
