Guide til sjøpattedyr i norske farvann

Møt havets skapninger

Norges lange kystlinje og dype fjorder er hjem for en rekke sjøpattedyr. Ifølge Store norske leksikon deles dyrene i hvaler, sjøkuer og seler, men bare hvaler og sel finnes i norske farvann. Hvalene har helt mistet evnen til å ta seg fram på land, mens selene føder ungene sine og hviler på holmer og skjær.

I denne guiden skal du lære å kjenne noen av artene som lever langs norskekysten. Du får vite hvordan du kan kjenne dem igjen, hvor de holder til, og hva som kjennetegner hver art. Her får du også råd om hvordan du kan observere dyrene uten å forstyrre dem.

Hvalen — økosystemets kolos

Hvaler er blant de største dyrene på jorden. Blåhvalen er antakelig det største dyret som noen gang har eksistert, med en kroppslengde opp mot 30 meter og en vekt rundt 150 tonn. Kroppen er strømlinjeformet, huden hårløs og glatt, og underhuden består av et tykt spekklag.

I norske farvann finnes det en rekke arter av både bardehvaler og tannhvaler, ifølge Store norske leksikon. Hvalene puster med lunger og kan dykke til store dyp. Spermhvalen kan gå minst 1400 meter ned, trolig helt ned til 3000 meter. Hvalene kommuniserer med lydsignaler over store avstander, og frekvensene spenner fra noen få hertz til cirka 150 000 hertz ifølge Store norske leksikon.

Delfinen — havets intelligente jegere

Delfinfamilien inneholder 36 arter, deriblant de klassiske små delfinene som ofte kalles «springere», ifølge Store norske leksikon. Kvitnos og kvitskjeving er de mest vanlige springerartene i norske farvann. Kvitnosen finnes helst i områder grunnere enn 200 meter, og svømmer vanligvis i 6–12 km/t ifølge Store norske leksikon.

Langs norskekysten er kvitnosen den dominerende springerarten fra Stad og nordover, mens kvitskjevingen er mest vanlig lenger sør, ifølge Store norske leksikon. De fleste delfinene er forholdsvis små, med lengder mellom 1,5 og 4 meter, men spekkhoggeren kan bli opptil åtte meter lang og veie over fem tonn. Delfinene svømmer vanligvis i 5–9 knops fart, men kan komme opp i hastigheter på over 20 knop ifølge Store norske leksikon.

Selen — steinskjærets vakter

Det finnes flere selarter i norske farvann. Steinkobben er utbredt langs hele norskekysten. Havert, også kalt gråsel, holder til i kystnære områder og bruker holmer og skjær som liggeplass. Hannene kan bli 2,3 meter lange og veie nærmere 300 kilo, mens hunnene blir opptil 1,9 meter og inntil 190 kilo ifølge Store norske leksikon.

Steinkobben foretrekker områder der den kan dykke ned til 20–40 meter, men har kapasitet til å dykke helt ned til 400 meter ifølge Store norske leksikon. Havertens dykk varer gjerne 4–10 minutter, men den kan også være nede i 30 minutter ifølge Store norske leksikon. Steinkobbeungene blir født fra midten av juni og til begynnelsen av juli, og de veier mellom 9 og 19 kilo ved fødselen ifølge Store norske leksikon.

Sjøpattedyr ved tallene

Her er noen mål og vekt som gir et innblikk i størrelsen på sjøpattedyr i norske farvann:

• Blåhvalen er antakelig det største dyret som noen gang har eksistert, med en kroppslengde opp mot 30 meter og en vekt rundt 150 tonn ifølge Store norske leksikon.
• Spekkhoggeren kan bli opptil åtte meter lang og veie over fem tonn ifølge Store norske leksikon.
• Havert-hannen kan bli 2,3 meter lang og veie nærmere 300 kilo, mens hunnen blir opptil 1,9 meter og inntil 190 kilo ifølge Store norske leksikon.
• Steinkobben blir mellom 140 og 155 centimeter lang og veier mellom 67 og 105 kilo ifølge Lille norske leksikon.

Spekkhoggeren — havets rovdyr

Spekkhoggeren er en stor delfinart som kan bli opptil åtte meter lang og veie over fem tonn ifølge Store norske leksikon. Den finnes i alle havområder og er en kosmopolitt. Som andre delfiner bruker den lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering.

Spekkhoggeren jakter på flere typer byttedyr og kan samarbeide om fangst. I norske farvann er den kjent som en predator blant annet for steinkobbe ifølge Store norske leksikon. For å oppleve spekkhoggere i naturen er det lurt å dra med profesjonelle turoperatører som kjenner områdene og dyrenes atferd.

Hvordan observere sjøpattedyr på en sikker måte

Når du observerer sjøpattedyr, er det viktig å vise hensyn. Nise er fredet i Norge ifølge Lille norske leksikon, mens fangst av steinkobbe og havert er regulert gjennom årlige kvoter ifølge Store norske leksikon. Du bør holde god avstand og unngå å jage dyrene med båt eller kajakk.

Dersom dyrene selv nærmer seg, bør du være rolig og la møtet skje på deres vilkår. Dårlig vær med høye bølger kan gjøre observasjon farlig, både for deg og dyrene. En erfaren guide kjenner området og dyrenes atferd, noe som øker sikkerheten.

Nise — den lille kysthvalen

Nisen er en liten tannhval som blant annet finnes i norske farvann. Den er én av seks arter i nisefamilien, og den holder vanligvis en fart på rundt to knop ifølge Store norske leksikon. Nisen er relativt stasjonær, men kan foreta vandringer langs kysten og ut på bankene. Om vinteren flytter den gjerne ut av fjordene når det danner seg is.

Nisen er kystnær og opptrer gjerne i områder preget av menneskelig aktivitet. Den er derfor sårbar både i forhold til miljøgifter og undervannsstøy, og bifangst i fiskeredskap er en alvorlig trussel ifølge Store norske leksikon.

Sjøpattedyrenes tilpasning til havet

Sjøpattedyr er godt tilpasset livet i vann. Hvalene og selene har et varmeisolerende spekklag, og de kan regulere blodstrømmen til skinn og sveiver for å begrense varmetap ifølge Store norske leksikon. Selene finner sin næring i sjøen, ofte på betydelige dyp. Ekte seler svømmer ved å bevege baksveivene vekselvis, mens framsveivene brukes til å justere kurs og stilling ifølge Store norske leksikon.

Klimaendringer og andre trusler

Sjøpattedyrene i norske farvann står overfor flere trusler. Nisen er sårbar for miljøgifter og undervannsstøy. Kvitnosen har høye verdier av tungmetaller og organokloriner, og undersjøisk støy fra sonarer og seismiske undersøkelser kan påvirke dens kommunikasjon og ekkolokalisering.

Bifangst i fiskeredskap er en alvorlig trussel, særlig for nise ifølge Store norske leksikon. For steinkobbe har lokale virusepidemier vært dramatiske; langs Skagerraks kyst ble bestanden praktisk talt utradert under PDV-epidemier i 1988 og 2002 ifølge Store norske leksikon. Selv om bestandene tok seg opp igjen, viser dette sårbarheten. Norge har regler for fangst og vern, og nise er i dag fredet ifølge Lille norske leksikon.

Gode tips for sjøpattedyrobservasjon

For å få gode opplevelser med sjøpattedyr i norske farvann, er det noen enkle prinsipper som er verdt å følge:

• Vær stille og rolig: Sjøpattedyr nærmer seg ofte når du ikke jager dem. Kutt motoren, og la møtet skje på dyrenes vilkår.
• Velg en erfaren guide: En lokal guide som kjenner områdene og dyrenes atferd øker både sikkerheten og sjansen for opplevelser.
• Sjekk værmeldingen: Flatt hav og godt vær gjør det lettere å se dyrene, og det er tryggere for deg.
• Respekter dyrene: Hold avstand, og ikke forsøk å mate eller berøre dyrene. Du er besøkende i deres miljø.

Din neste sjøpattedyropplevelse venter

Du har nå lært om noen av sjøpattedyrene som lever i norske farvann, fra den lille nisen til den store spekkhoggeren. Det neste steget er å planlegge din egen opplevelse. Enten du drar på kajakktur langs kysten hjemme, eller reiser til Nord-Norge for å observere hval og delfin, finnes det muligheter for de fleste.

Sjekk ut lokale turoperatører, les om områdene du vil besøke, og forbered deg på et møte med naturen. Sjøpattedyrene er tilstede langs hele kysten, og med tålmodighet og respekt kan du oppleve dem i sitt rette element.