Hvaler, delfiner og sel: Norges havets kjemper

Norske farvann: Et paradis for sjøpattedyr

Norge har farvann som huser en rekke arter av både bardehvaler og tannhvaler, ifølge Store norske leksikon.

Blåhvalen holder seg blant annet i Norskehavet og ved Svalbard om sommeren, ifølge Store norske leksikon. Spermhvalen finnes fra eggakanten og utover dyphavsområdene, ifølge Store norske leksikon.

I havområdene i nærheten av Norge finnes det sju selarter, deriblant steinkobbe, grønlandssel og klappmyss, ifølge Store norske leksikon.

Spermhvalen: Dypvannsjegeren i Nord-Norge

Spermhvalen har et spesielt utseende med stort hode og tykk, butt snute, og den ansees ofte som typisk for hvordan hvaler ser ut, ifølge Store norske leksikon. Den kan bli minst 50 år gammel, og i norske farvann spiser den særlig uer og rognkjeks, ifølge Store norske leksikon.

Spermhvalen foretrekker områder med dypt vann, gjerne med mer enn 1000 meter ned til bunnen, ifølge Store norske leksikon. Den foretar gjentatte dypdykk med gjennomsnittsdyp på 600 meter som varer rundt 45 minutter, og mellom dykkene ligger hvalene gjerne rundt ni minutter i overflaten for å puste, ifølge Store norske leksikon.

Det ble drevet fangst av spermhval i norske farvann fra 1912 til 1971, ifølge Store norske leksikon. I dag er arten viktig for økoturisme basert på hvalsafari i Nord-Norge, særlig utenfor Andøya, ifølge Store norske leksikon.

Seler i norske farvann

I havområdene i nærheten av Norge finnes det sju selarter, deriblant steinkobbe, grønlandssel og klappmyss, og langs kysten lever kystselartene steinkobbe og havert, mens grønlandssel og klappmyss er pelagiske og beveger seg over store havområder, ifølge Store norske leksikon.

Steinkobben er først og fremst fiskespiser som beiter i grunne kystnære områder og fjorder, og har gjerne et fast tilholdssted på land med beiteområder innafor en radius på noen få titalls kilometer, ifølge Store norske leksikon. Den har kapasitet til å dykke helt ned til 400 meter, ifølge Store norske leksikon.

Grønlandsselen er utpregede flokkdyr som aldri legger seg opp på land, men som bruker drivis som underlag, og den kan bli over 30 år gammel og spiser både krepsdyr og fisk, ifølge Store norske leksikon. Klappmyssen er en utpreget dypdykker som livnærer seg særlig av blekksprut, og de fleste dykk går ned til 100–600 meters dyp, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Steinkobbestanden på norskekysten er anslått til rundt 6900 dyr i 2021, ifølge Store norske leksikon. Klappmyssbestanden i Vestisen avtok betydelig fra slutten av 1940-tallet og fram til rundt 1980, ifølge Store norske leksikon. Grønlandssel foretok siste store invasjon langs norskekysten i perioden 1986–1988, ifølge Store norske leksikon.

Praktisk guide: Hvordan møter du sjøpattedyr trygt?

Respekt er nøkkelordet når du ferdes i områder der sjøpattedyr lever. Et dykkerkurs eller en guidet tur med lokalkjente eksperter sikrer både at du og dyret får en god opplevelse.

Kom aldri mellom en mor og hennes unge, og unngå å stresse dyret. Foto og video kan bidra til økt vitenskapelig forståelse og bevaring.

Med disse enkle reglene blir møter med sjøpattedyr en opplevelse du ikke glemmer, og du støtter arbeidet for å ta vare på artene.

Sjøpattedyrenes betydning for mennesker og hav

Sjøpattedyr er pattedyr som lever i og henter sin føde fra havet, ifølge Store norske leksikon. De utgjør en viktig del av økosystemet i norske farvann.

Dykkere og naturentusiaster har et ansvar for å forstå disse dyrene og bidra til deres bevaring. Dokumentasjon og kunnskap styrker arbeidet for beskyttelse.

Respektfulle møter med sjøpattedyr gir opplevelser som både beriker mennesker og bidrar til økt bevissthet om havets mangfold.