Norges 5 største meierier

Norges melkeproduksjon under lupe

Begrepet «melkeprodusent» betyr i norsk landbruk en melkebonde som holder ku eller geit og leverer råmelk til et meieri. Antallet slike bruk synker jevnt, mens gjennomsnittskvoten øker, ifølge Landbruksdirektoratets kvotestatistikk. Det er meieriene – bedriftene som tar imot og foredler melken til smør, ost og drikkemelk – som omtales i denne artikkelen, ifølge Store norske leksikons artikkel om meieri.

Norge har i dag fem meierier: TINE, Q-Meieriene, Synnøve Finden, Normilk og Rørosmeieriet, ifølge SNL. TINE er desidert størst og er i tillegg landets markedsregulator for melk, en rolle beskrevet av Landbruksdirektoratet.

Artikkelen presenterer de fem meieriene, hvem som eier dem i dag, og hvordan markedsordningen for melk fungerer i praksis.

Tall og trender

Melkebøndene leverte 1 480 millioner liter melk til meieriene i 2024, en økning på 77 millioner liter – 5,5 prosent – fra året før, ifølge Landbruksdirektoratet. Samtidig blir bruken stadig færre og større: gjennomsnittlig kukvote har økt fra rundt 30 000 liter i 1997 til rundt 257 000 liter i 2026, ifølge Landbruksdirektoratets kvotestatistikk.

De fem meieriene

TINE SA er et samvirke eid av norske melkebønder, med fem regionale selskaper og rundt 50 produksjonsanlegg, ifølge Store norske leksikon. Selskapet hadde salgsinntekter på 28,3 milliarder kroner i 2024, opp 6,7 prosent fra året før, ifølge TINEs egen pressemelding. Q-Meieriene er nest størst i omsetning, med driftsinntekter på 2,57 milliarder kroner i 2025 (Proff); selskapet ble stiftet i 2000 og eies i dag av Kavli Norge, som igjen eies av stiftelsen Kavlifondet. Synnøve Finden, en del av konsernet Scandza, hadde driftsinntekter på 2,02 milliarder kroner i 2025 (Proff). Normilk i Levanger, en frittstående videreføring av det tidligere Nestlé-anlegget på stedet, lager melkepulver av rundt 65 millioner liter norsk melk årlig fra om lag 280 gårder, ifølge Normilk, og hadde driftsinntekter på 483 millioner kroner i 2025 (Proff). Rørosmeieriet, en økologisk produsent på Røros, hadde driftsinntekter på 461 millioner kroner i 2025 (Proff) og har siden 2020 vært majoritetseid av investeringsselskapet Salvesen & Thams, som da kjøpte drøyt 70 prosent av aksjene – blant annet fra TINE, som solgte seg ut av sin eierandel på 11 prosent, ifølge Nationen.

Markedsregulering og TINEs rolle

TINE har en særskilt rolle som markedsregulator for melk. Selskapet er pålagt mottaksplikt – å ta imot råmelk fra alle norske ku- og geitebønder til samme pris og vilkår som fra egne andelshavere – og skal sørge for at de andre meieriene får kjøpt norsk råmelk til produksjonen sin, ifølge Landbruksdirektoratet.

Siden 2023 er denne virksomheten skilt ut som Norsk melkeråvare, med eget regnskap og revisjon adskilt fra resten av TINE. Landbruksdirektoratet kontrollerer oppgavene og overvåker prisen på råmelk til industriaktørene, ifølge TINE.

Ordningen finansieres gjennom en omsetningsavgift som melkebøndene betaler ved levering, og TINE skal gi alle aktørene i markedet lik tilgang til informasjon om produksjons- og prisprognoser, ifølge Landbruksdirektoratet.

Struktur, eierskap og eksport

Melkeproduksjonen går mot stadig færre og større bruk. Mens antallet melkebønder synker jevnt, har gjennomsnittlig kukvote økt fra rundt 30 000 liter i 1997 til rundt 257 000 liter i 2026, ifølge Landbruksdirektoratet.

Eierskapet i meieribransjen har også endret seg de siste årene: Rørosmeieriet fikk nye hovedeiere i 2020, da Salvesen & Thams kjøpte drøyt 70 prosent av aksjene, blant annet fra TINE, ifølge Nationen. Synnøve Finden inngår i dag i konsernet Scandza, mens Q-Meieriene eies av Kavli Norge.

På eksportsiden er osten Jarlsberg TINEs klart største merkevare internasjonalt: rundt 25 000 tonn konsumeres årlig i verden, og om lag 40 prosent produseres i Norge med norsk melk. USA er det klart største markedet utenfor Norge, med salg i ni av ti supermarkeder, ifølge TINE.

Konklusjon

Norge har fem meierier: TINE, Q-Meieriene, Synnøve Finden, Normilk og Rørosmeieriet. TINE er desidert størst, både som samvirke eid av melkebøndene og som lovpålagt markedsregulator med ansvar for å ta imot og fordele råmelken, ifølge Landbruksdirektoratet.

De fire andre meieriene har ulike eiere – Kavli Norge, Scandza og investeringsselskapet Salvesen & Thams – og driver alt fra landsdekkende merkevarer til lokal videreforedling av melkepulver. Samtidig blir melkebøndene som leverer råvaren stadig færre og større, ifølge Landbruksdirektoratets kvotestatistikk.