Vulkanutbrudd som endret verden — historiske katastrofer

Når vulkaner endrer verden

Dyp under jordoverflaten, der det er så varmt at stein blir som vann, arbeider jordens indre. Her samler seg magma — glutne steinmasser som trykker mot jordskorpen. Når trykket og gassene i magmaen ikke lenger kan holdes tilbake, våkner en vulkan. Når den gjør det, kan det gå raskt. En blomstrende by kan bli begravet. Det skjedde da Mount Vesuvius hadde et voldsomt utbrudd i år 79, ifølge Store norske leksikon.

Vulkanutbrudd er blant historiens mest dramatiske naturkatastrofer. Gjennom tidene har de endret klima over hele verden, utslettet byer og tvunget folk til flukt. Vulkaner er både katastrofale og fascinerende — de forteller om naturens kraft og om hvordan en enkelt dag kan endre historien. Selv med moderne teknologi som seismografer og satellitter, kan ingen forhindre at jordens indre våkner. Mange velger likevel å bo ved vulkaner, fordi vulkanisk jord er fruktbar og ideell for landbruk, og fordi vulkaner gir geotermisk energi.

I denne artikkelen møter du noen av historiens største vulkanutbrudd: de som skapte røyk over kontinenter, senket temperaturen verden over, og skrev seg inn i historien som monumenter over naturens kraft. Fra Pompeii til Krakatau, fra Mount Pinatubo til dagens aktive vulkaner på Island og Indonesia: her er historiene om mennesker som møtte naturen på sitt mest voldelige.

Mount Vesuvius og døden fra himmelen

Ifølge Store norske leksikon hadde Mount Vesuvius et voldsomt utbrudd i år 79. Borgerne i Pompeii så en enorm søyle av røyk stige til himmelen før den spredte seg og regnet steiner over byen. Byen, som hadde templer, fora og amfiteatre, ble begravet under vulkansk aske og steiner.

Det som gjorde Pompeii så verdifull i dag, var at asken la seg som et beskyttende lag over hus, gater og mennesker. Da arkeologer gravde fram byen på 1700- og 1800-tallet, fant de øyeblikksbilder av en dag som ble ødelagt, og i 1858 begynte man å lage gipsavstøpninger av tomrommene etter lik og kadavrer, ifølge Store norske leksikon.

Vesuvs utbrudd i 79 drepte omkring 2000 mennesker, mens mange av byens innbyggere klarte å flykte, ifølge Store norske leksikon. Byen hadde da et areal på rundt 67 hektar og anslagsvis 8000 til 10 000 innbyggere, ifølge Store norske leksikon. I dag er Vesuv den eneste aktive vulkanen på det europeiske fastlandet, den overvåkes av et vulkanologisk observatorium, og foten av vulkanen er tett befolket med store ødeleggelser som følge, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan en vulkan bygger seg opp og eksploderer

En vulkan starter dypt under jorden, der stein blir smeltet til magma. Magmaen samler seg i kammer og er full av gasser som søker oppover. Når trykket blir for stort, og magmaen ikke lenger kan holdes tilbake, åpner vulkanen seg. Gasser presser lava og stein ut fra krateret, først som en søyle som kan nå mange kilometer opp, siden som røyk og glødende steiner som faller over omegnen.

Ved store utbrudd blir aske ført høyt opp i stratosfæren, noe som kan gi sterk rød solnedgang over hele Jorden, ifølge Store norske leksikon. Vulkansk aske kan transporteres i store mengder over store avstander. I Norge er det funnet askenedfall fra store utbrudd på Island, for eksempel veddeaske fra et utbrudd for omkring 12 000 år siden, ifølge Store norske leksikon. Asken kan skjule solen og gjøre det mørkt midt på dagen.

Den største faren ved vulkanutbrudd er knyttet til pyroklastiske strømmer og sekundærvirkninger som jordskjelv, flom, skred og slamstrømmer, ifølge Store norske leksikon. Mennesker blir som regel ikke drept av selve lavaen, for den renner så langsomt at befolkningen vanligvis kan komme seg unna. Noen vulkaner har utbrudd langs sprekker og gir enorme lavamasser, som under det store utbruddet fra Laki på Island i 1783, da det rant ut cirka 14 kubikkilometer lava fra omkring 130 vulkankjegler langs en 32 kilometer lang linje, ifølge Store norske leksikon.

Vulkanenes tall

Her er noen av de mest oppslagsverdige tallene om vulkaner og deres effekter på verden.

Krakatau: Da øya eksploderte

Den 27. august 1883 hadde vulkanøya Krakatau sitt kraftigste utbrudd, ifølge Wikipedia. Øya ligger i Sundastredet mellom Sumatra og Java i Indonesia, ifølge Store norske leksikon. Eksplosjonen var så sterk at den ble hørt på øya Rodriguez nær Mauritius, 4653 kilometer unna, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Wikipedia var dette den sterkeste lyden som er registrert i historien, og lyden ble også hørt i Perth i Australia.

Tsunamiene som fulgte var dødelige. Opptil 40 meter høye flodbølger slo inn over nærliggende øyer, raserte landsbyer og førte til at cirka 36 000 mennesker omkom, ifølge Store norske leksikon. Store deler av den opprinnelige øya ble sprengt bort. Etter utbruddet ble det rapportert at vannstanden i blant annet Den engelske kanal og i havnen i San Francisco hevet seg, ifølge Store norske leksikon.

Utbruddet sendte store mengder aske og støv opp i atmosfæren. Dette ga demringsfenomener med rødfarget himmel flere år etterpå, og global temperaturen sank 1,2 °C, ifølge Store norske leksikon. I 1927 dannet stadige utbrudd en ny øy, Anak Krakatau, som betyr «Krakataus barn», ifølge Store norske leksikon. Den er fortsatt aktiv.

Hvordan vulkaner kjøler ned verden

Når en stor vulkan eksploderer, sender den ikke bare lava og steiner til himmelen. Den sender også store mengder svoveldioksid og aske høyt opp i atmosfæren. Aerosoler og vulkansk aske skjermer for solstrålingen og kan gi målbar temperatursenkning på Jorden i flere år etterpå, som etter utbruddet fra Mount Pinatubo i 1991, ifølge Store norske leksikon.

Det mest katastrofale utbruddet i nyere historie var Mount Tambora på Indonesia i 1815, ifølge Store norske leksikon. Det er det største kjente vulkanutbruddet i historisk tid, og det støtte ut mer enn 30 kubikkilometer støv, aske og stein, ifølge Store norske leksikon. En søyle av aske sto 44 kilometer opp i atmosfæren, ifølge Store norske leksikon. Som følge av de store mengdene aske og gass som ble spredd i atmosfæren, opplevde man rekordkaldt vær det påfølgende året over hele den nordlige halvkule. 1816 ble kjent som «året uten sommer», med ødelagte avlinger og hungersnød i flere land, ifølge Store norske leksikon.

Også Krakatau-utbruddet i 1883 førte til global avkjøling og uvanlige demringsfenomener i årene som fulgte, ifølge Store norske leksikon. Slike vulkaniske vintre kan vare i flere år, og de påvirker avlinger, matforsyning og klimaet over store regioner.

Hva vulkanologer vet om varselstegn

Vulkanologer ser etter flere tegn som kan varsle om et utbrudd: økt seismisk aktivitet i form av små jordskjelv, endringer i gassutslipp fra krateret, og bevegelser i terrenget rundt vulkanen. Likevel kan ikke forskerne si nøyaktig når et utbrudd kommer, bare hvor stort det sannsynligvis blir og hvor mye tid man har. En vulkan kan vise tegn i uker eller måneder, eller den kan våkne med kort varsel.

Ulike typer vulkaner og utbrudd

Vulkaner oppfører seg ulikt avhengig av magmaens sammensetning og hvordan utbruddet skjer. Her er de viktigste typene.

• Skjoldvulkaner er flate, men meget store vulkaner bygd opp av lettflytende basaltisk lava. Et eksempel er Mauna Loa på Hawaii, der flere vulkaner bygger opp et skjold med diameter på 100 kilometer, ifølge Store norske leksikon.
• Tefravulkaner er bygd opp av vulkansk fragmentmateriale ved eksplosive utbrudd av surere og mer seigtflytende lavaer. De er gjerne små med bratte sider, som Hverfjall på Island og Paricutín i Mexico, ifølge Store norske leksikon.
• Spaltevulkaner har utbrudd langs en spalte i jordskorpen og gir ofte enorme masser av tyntflytende basaltisk lava. Et eksempel er Laki på Island, der det i 1783 rant ut cirka 14 kubikkilometer lava fra omkring 130 vulkankjegler langs en 32 kilometer lang linje, ifølge Store norske leksikon.
• Plinianske utbrudd er kjempeeksplosjoner der asken stiger mange kilometer opp. Krakatau i 1883 var et slikt utbrudd, ifølge Wikipedia, og Vesuv i 79 var det samme, ifølge Wikipedia.
• Effusive utbrudd gir hovedsakelig lavastrømmer uten voldsomme eksplosjoner, ofte fra sprekker i jorden.

Mennesker lever i skyggen av eldfjellene

Mange mennesker bor på eller rundt aktive vulkaner. Dette skyldes at vulkanisk jord er svært fruktbar og god for landbruk, og at vulkansk aktivitet gir tilgang på geotermisk energi til oppvarming og kraftproduksjon.

Land som Indonesia, Filippinene, Japan, Mexico og Italia har store befolkninger i vulkaniske områder. I Italia ligger byer tett rundt Vesuv, som er den eneste aktive vulkanen på det europeiske fastlandet. På Island utnyttes geotermisk energi både til oppvarming av boliger og til produksjon av elektrisitet, særlig i vulkansk aktive områder langs plategrensene, ifølge Store norske leksikon.

Disse befolkningene lever med risikoen og har ofte evakueringsplaner. Moderne overvåking, kommunikasjon og infrastruktur gjør at flere kan evakueres før en katastrofe enn det som var mulig tidligere.

Moderne vulkandata

Vulkanologi er blitt en eksakt vitenskap, og moderne instrumenter hjelper til å forstå risikoen bedre.

Slik overvåkes vulkaner i dag

I dag bruker vulkanologer flere verktøy for å overvåke vulkaner. Seismografer registrerer rystelser i bakken, og økt seismisk aktivitet kan være et tegn på at magma beveger seg oppover. Gassmålere viser endringer i utslipp av gasser som svoveldioksid, noe som kan indikere at et utbrudd nærmer seg.

Før Mount Pinatubo-utbruddet på Filippinene i 1991 hadde vulkanen ligget i ro i over 600 år, ifølge Store norske leksikon. Utbruddet viste seg å bli et av de største og mest ødeleggende på 1900-tallet. Aske- og dampsøylen sto 30 kilometer høy, og det tette askefallet tok livet av 700 mennesker og gjorde 100 000 hjemløse, ifølge Store norske leksikon. Mengden utslynget svoveloksid kan ha vært i størrelsesorden 20 millioner tonn, ifølge Store norske leksikon.

Likevel kan ikke vulkanologer alltid si nøyaktig når et utbrudd kommer. En vulkan kan gi varselstegn i uker eller måneder, eller den kan våkne med kort varsel. Det gjør arbeidet til vulkanologer både viktig og vanskelig.

Lærdommer fra Pompeii

Utgravningene i Pompeii har gitt forskerne unike øyeblikksbilder av livet i en romersk by. Fordi byen ble forseglet av vulkansk aske og pimpstein, har gjenstander, bygninger og til og med mennesker og dyr blitt bevart. I 1858 utviklet Giuseppe Fiorelli en metode for å lage gipsavstøpninger av tomrommene etter kadavrene, noe som viser desperate forsøk på å flykte, ifølge Store norske leksikon. Pompeii og Herculaneum ble inkludert i UNESCOs verdensarvliste i 1997, ifølge Store norske leksikon.

Hva som kan skje framover — og hva du kan gjøre

Mennesker som bor ved vulkaner er i dag bedre rustet til å overleve enn før. Varslinger kommer raskere gjennom digitale systemer, evakueringer er bedre planlagt, og kommunikasjonen er mer pålitelig. Neste store utbrudd vil likevel være dramatisk og farlig.

Hvis du bor i et vulkanisk område, bør du kjenne til kommunens evakueringsplaner, holde en nødpakke klar med mat og drikke, og følge med på lokale nyheter. Hvis du planlegger ferie til vulkaniske områder som Island, Italia eller Filippinene, er det lurt å respektere sperrede områder og følge lokale råd.

For de som vil lære mer om geologi og vulkanologi, finnes det museer, nettsider og bøker om de store utbruddene som formet verden. Vulkaner er både farlige og fascinerende — de er en påminnelse om at naturen alltid er større enn menneskenes byggverk.