Hetebølger blir hyppigere og mer intense. Les om hvordan varme påvirker kroppen, hvem som er mest utsatt, og praktiske råd for å beskytte seg.

Kort fortalt

Norsk hetebølge
Fem eller flere dager over 27 °C, ifølge Store norske leksikon
Heteslag
Kroppstemperaturen overstiger 40 grader, ifølge Lille norske leksikon
Klimaendringer
Bruk av fossilt brensel fører til kraftigere og hyppigere ekstremvær globalt, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. En stilletiende dreper
  2. Hetebølger i ulike deler av verden
  3. Tall og trender
  4. Hva gjør varmen så farlig?
  5. Slik overlever du ekstrem varme
  6. Klimaet påvirker livet på jorda

En stilletiende dreper

Hetebølger forbindes gjerne med tørke og flere andre utfordringer for mennesker, miljø og infrastruktur, ifølge Store norske leksikon. Selv om alle i samfunnet kan påvirkes av hetebølger, er eldre og syke mennesker spesielt sårbare.

Hetebølger oppstår ofte når et høytrykk blir liggende over et område i flere dager, ifølge Store norske leksikon. Lite skyer og sterk solinnstråling bidrar til at bakken blir kraftig oppvarmet, og rolige vindforhold hindrer at luften nær bakkenivå blandes med kjøligere luft høyere opp.

Bruk av fossilt brensel øker temperaturen på jorda, som igjen fører til kraftigere og hyppigere ekstremvær globalt, ifølge Store norske leksikon.

Hetebølger blir stadig hyppigere og mer intense over hele verden
Hetebølger blir stadig hyppigere og mer intense over hele verden

Hetebølger i ulike deler av verden

Det finnes ingen universell definisjon på hetebølge, ifølge Store norske leksikon. Hva som oppleves som uvanlig høye temperaturer i ett område, kan være normale temperaturer i et annet.

I Norge defineres en hetebølge som fem eller flere sammenhengende dager med maksimumstemperatur over 27 grader, mens det i Bangladesh er tre dager på rad med temperaturer over 36 grader, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Tall og trender

I Norge ble definisjonen av hetebølge endret i 2022, da antall dager økte fra tre til fem og minimumstemperaturen ble inkludert, og fra sommeren 2023 utgår denne til fordel for en enklere definisjon som kun inneholder maksimumstemperaturen, ifølge Store norske leksikon.

Hva gjør varmen så farlig?

Kroppen kjøler seg ned ved å svette. Når omgivelsestemperaturen nærmer seg eller overstiger kroppstemperaturen, er fordampning av svette den eneste muligheten til å avkjøle huden, ifølge Store medisinske leksikon. Begrenset evne til å svette, kombinert med høy luftfuktighet og fysiske anstrengelser, gir økt risiko for heteslag. Heteslag inntreffer når kroppstemperaturen stiger over 40 grader, og tilstanden kan gi forvirring, bevissthetsforstyrrelser og kramper, ifølge Lille norske leksikon. Barn, eldre, personer med kroniske sykdommer og folk som gjør fysisk arbeid eller trener i varmen, er spesielt utsatt.

Annonse

Slik overlever du ekstrem varme

Det er viktig å drikke vann når det er veldig varmt for å unngå å få heteslag, ifølge Lille norske leksikon. På Helsenorges nettsider finner man råd og informasjon for å unngå overoppheting og dehydrering, utarbeidet av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, ifølge Store norske leksikon. Dette innebærer blant annet å drikke rikelig, oppholde seg i kjølige rom og redusere fysisk aktivitet.

Hold deg i skyggen eller innendørs når varmen er sterkest, og bruk tid på å venne kroppen til varmen hvis det plutselig blir veldig varmt, ifølge Lille norske leksikon. Hvis man tror noen har heteslag, er det viktig å kjøle ned kroppen med kald dusj eller kaldt, vått tøy, og å gi kald væske hvis personen er våken. Hvis man tror noen har heteslag, må man ringe 113, ifølge Lille norske leksikon.

Klimaet påvirker livet på jorda

Når klimaet blir varmere, får det store konsekvenser for livet på Jorda, ifølge Lille norske leksikon. I fremtiden blir det vanskelig å bo en del steder på Jorda, og mange mennesker vil måtte flytte fra områdene der de bor i dag, ifølge Lille norske leksikon.

Ifølge Lille norske leksikon er det viktig å slippe ut mindre CO₂ for å bremse klimaendringene, blant annet ved å gå over fra forurensende energikilder som kull og olje til fornybare ressurser som vannkraft, vindkraft og solkraft. I 2015 skrev nesten alle land i verden under på Paris-avtalen der målet er at temperaturen ikke skal stige med mer enn 2 grader sammenlignet med tiden før den industrielle revolusjon, helst under 1,5 grader, ifølge Lille norske leksikon.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vær & naturfenomener. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →