Dobermann: Intelligent og elegant vakterhund

Introduksjon til dobermannen

Dobermannen er en av de mest gjenkjennelige hunderasene i verden – slank, muskuløs og staselig med sin karakteristiske svarte eller brune farge og rustrøde tegninger. Rasen ble avlet rundt 1870 av den tyske skatteoppkreveren og hundefangeren Louis Dobermann i Thüringen, som ifølge FCIs rasestandard brukte tilgangen sin til hjemløse hunder til å utvikle en årvåken og robust vakthund.

I dag er dobermannen like mye en elsket familiehund som en arbeids- og tjenestehund. Den brukes i politiet, militæret og i søk- og redningsoperasjoner, men trives like godt hjemme i sofaen med sin familie. Dobermannen er sterkt menneskeorientert og søker nærhet til familien sin.

Temperament og lynne

Dobermannen er intelligent, energisk og svært lojal. Den er ikke aggressiv uten grunn, men er selvsikker nok til å forsvare sin familie om nødvendig. Med riktig sosialisering er den en vennlig og omgjengelig hund som trives i selskap med mennesker og andre dyr.

• En av de smarteste hunderasene – rangert som nummer 5 i Stanley Corens intelligensrangering av hunderaser
• Svært menneskeorientert – liker å være der eierne er
• God familiehund om den sosialiseres med barn fra tidlig alder
• Kan ha dominerende tendenser overfor andre hunder av samme kjønn
• Krever mental stimulans – kjeder seg lett og kan bli destruktiv
• Naturlig vaktinstinkt uten å være overdrevent bjeffende

Trening og aktivitet

Dobermannen er en av de mest trenbare hunderasene som finnes. Den lærer kommandoer raskt og er ivrig etter å gjøre eieren fornøyd. Positiv forsterkning er den foretrukne treningsmetoden – hunden responderer svært godt på ros, lek og godbiter som belønning.

Dobermannen trenger både fysisk og mental stimulans. IPO/IGP-sport, rally-lydighet, agility og sporhundarbeid er aktiviteter rasen utmerker seg i. Uten tilstrekkelig aktivitet kan den bli rastløs, angstfull og destruktiv.

• IPO/IGP – sporhund, lydighet og forsvarstjeneste
• Agility – elegant og rask i banen
• Rally-lydighet – kombinerer lydighet og bevegelse
• Nosework og søk – stimulerer den naturlige nesen
• Fri fribevegelse og løpeturer er daglig nødvendig
• Trening bør starte fra 8 ukers alder med enkle øvelser

Pels og daglig stell

Dobermannen har en kort, tett og skinnende pels som er svært enkel å stelle. Ukentlig børsting med en gummikam eller børste er tilstrekkelig for å fjerne løs pels og gi huden stimulans. Pelsen felles jevnt gjennom hele året, men i beskjedne mengder.

Dobermannen er en ren hund med lite lukt, og bad er sjelden nødvendig mer enn noen ganger i året. Regelmessig negleklipping er viktig da neglene vokser raskt og kan bli ubehagelige for hunden om de ikke klippes. Tannpuss to til tre ganger i uken forebygger tannstein og tannkjøttproblemer.

Helse og rasespesifikke utfordringer

Dobermannen har dessverre noen alvorlige arvelige helseproblemer som potensielle eiere bør kjenne til. Dilatert kardiomyopati (DCM) er en hjertemuskelsykdom som er vanlig i rasen og en ledende årsak til tidlig død. European Society of Veterinary Cardiology anbefaler årlig screening med 24-timers Holter-EKG og ekkokardiografi fra hunden er tre år gammel, og dobermann er blant rasene der gentest for DCM tilbys.

Wobbler-syndrom, medisinsk kalt cervical spondylomyelopati, er en annen rasespesifikk lidelse som rammer halsvirvlene. Hos dobermann opptrer den typisk i voksen alder, mellom fire og ni år, og kan gi nakkesmerter, ustøhet og gangvansker. Rasen har også økt forekomst av von Willebrands sykdom, en arvelig blødersykdom som kan påvises med gentest før avl. NKK opplyser at også hofte- og øyesykdom kan forekomme i rasen, og anbefaler å kontakte rasens klubb for gjeldende helseprogram.

• Dilatert kardiomyopati (DCM) – årlig Holter- og ekkokardiografiscreening anbefalt fra 3 års alder
• Von Willebrands sykdom – arvelig blødersykdom, kan testes genetisk før avl
• Wobbler-syndrom (cervical spondylomyelopati) – rammer typisk dobermann i 4–9-årsalderen
• Hoftedysplasi – kan forekomme i rasen; be om røntgenresultater på foreldrene

Dobermann i norsk klima

Dobermannen har svært lite isolerende pels og tåler kulde dårligere enn mange andre raser. I norske vintre bør hunden ha hundefrakk ved temperaturer under null, særlig ved inaktivitet. Den bør ikke sove ute i kald og fuktig vær.

Til gjengjeld trives dobermannen godt i den norske sommeren og er en utmerket følgesvenn på tur. Den er rask og utholdende nok til å holde tritt med joggere og syklister, og elsker å utforske ny terreng.

Valg av valp og oppdretter

Velg alltid en NKK-registrert oppdretter som kan vise til hjertescreening (Holter) og røntgenresultater på foreldrene. Foreldrene bør ha stabilt gemytt og gjerne ha deltatt i utstillinger eller lydighetskonkurranser.

Unngå «billige» valpetilbud fra utlandet eller ukjente selgere – disse leverer sjelden valper med riktig dokumentasjon og sosialisering. Norsk Dobermann Klub kan hjelpe med å finne godkjente oppdrettere.