Døden i fokus: Slik forholder samfunnet seg til endelighet

Døden er kommet ut av skapet

I Norge er sykdom den vanligste grunnen til at mennesker dør, og det er vanlig å holde begravelse i en kirke der de pårørende samles til en seremoni, ifølge Lille norske leksikon.

Alle kjente religioner har forsøkt å finne svar på hvorfor mennesker må dø, og hva som vil skje etter døden, ifølge Store norske leksikon.

Denne artikkelen gir praktiske råd for hvordan du kan samtale om døden med barn og familie. Du får også vite mer om sorg, rettslige forhold ved dødsfall, og hvordan helsevesenet arbeider med livets sluttfase.

Døden i samfunnet

Forholdet mellom mennesker og døden har endret seg over tid. Urbanisering, medisin og sekularisering har påvirket hvor og hvordan døden finner sted, og mye av den lindrende behandlingen skjer nå ved sykehus og i spesialiserte enheter.

Norsk Palliativ Forening ble stiftet i 2000 og arbeider for å utvide og forbedre behandling, pleie og omsorg for alvorlig syke og døende pasienter. Ifølge Store norske leksikon fører foreningen sin historie tilbake til 1980–1981, da det ble opprettet tverrfaglige rådgivingsgrupper for omsorg ved livets slutt ved sykehusene i Bergen og Trondheim. Ifølge Store norske leksikon var slike grupper etablert ved 25 norske sykehus i 1985.

Når samfunnet normaliserer døden som tema, kan det bli lettere for enkeltmennesker å håndtere sorg og angst. Å snakke åpent om døden gir mulighet for å forberede seg og støtte hverandre.

Samtaler med barn om døden

Barn møter døden gjennom naturen, medier og livet rundt seg. Det er viktig at voksne svarer ærlig på spørsmål, uten å bruke eufemismer som kan forvirre.

Åse Gruda Skard var ein norsk psykolog og pioner for moderne barneoppdragelse i Noreg. Ho gjekk i rette med ei autoritær, straffande og løgnaktig oppseding, og meinte at barn måtte møtast med verdigheit, ifølge Store norske leksikon. Ein respektfull tone kan også gjelde samtalar om vanskelige tema som død og sorg.

Barnepalliasjon er lindring av symptomer hos barn. Det antas at 3500–4000 barn og ungdom har livstruende eller livsbegrensende tilstander, ifølge Store medisinske leksikon. For familier som lever med alvorleg sjukdom, er open kommunikasjon viktig.

Sorg etter dødsfall

Ifølge Store norske leksikon gjennomgår mellom 50–75 prosent av sørgende etter et dødsfall av en nærstående person en sorgprosess opptil et halvt år, og opp imot 50 prosent har svekket sosial funksjon etter 6 måneder. Symptomene avtar for de fleste i løpet av det første året, ifølge Store norske leksikon, men de kan vedvare i flere år, særlig ved tap av barn eller brå død. Mellom 7 og 10 prosent av voksne som mister en nærstående har en forlenget sorgreaksjon etter 1–2 år, noe som ifølge Store norske leksikon omtales som forlenget sorgforstyrrelse i ICD-11 fra 2019.

Kristendom, islam og hinduisme om endeligheten

Kristendommen ser ifølge Store norske leksikon døden i lys av syndefallet, og læren om at mennesket er født syndig og må frelses gjennom tro for å få del i det evige liv. I den vestlige tradisjonen forstås døden som en straff for syndighet, mens den ortodokse kirken ser synd som en følge av døden. I Kristus seirer de guddommelige livskreftene over døden.

I kristendommen mener man at oppstandelsen fra de døde vil finne sted ved en fremtidig dommedag. For dem som ikke frelses, blir utgangen evig død – ofte kombinert med forestillinger om evig straff. Dette kalles læren om den doble utgang, ifølge Store norske leksikon.

Islam og kristendommen deler ifølge Store norske leksikon forestillinger om paradis og en fremtidig dommedag. I hinduismen mener man at menneskets sjel blir reinkarnert i et nytt menneske etter døden. Dermed er døden ikke livets fullstendige opphør, men en overgang til en ny eksistensform.

Filosofi har lenge forsøkt å forstå døden og menneskets forhold til endelighet. Maurice Merleau-Ponty var ein fransk filosof som studerte persepsjon og kroppens betydning for bevisstheten. Hans arbeid har påvirket moderne tenkning om menneskets erfaring av verden.

Medisin og palliativ omsorg

Medisinsk utvikling har flyttet mye av behandlingen av døende pasienter fra hjemmet til institusjoner. I dag skjer mye av den lindrende behandlingen ved sykehus og i spesialiserte enheter.

Foreningen samarbeider med Norsk forening for palliativ medisin om Landskonferansen om palliasjon, som arrangeres annet hvert år. NPF ønsker at palliasjon skal bli en del av den medisinske utdanningen, og arbeider for å styrke forskningsinnsatsen innenfor lindrende behandling.

For alvorlig syke barn er situasjonen særskilt. Store medisinske leksikon beskriver barnepalliasjon som lindring av symptomer hos barn, og peker på at dette er et nytt fagområde i forskning, utdanning og praksis.

5 praktiske måter å samtale om døden — uten å bli for tung

Hvor starter du? Her er konkrete tilnærminger som fungerer i praksis, fra småbarn til voksne samtaler.

• Start med naturen, ikke abstraksjonen: Når ditt barn finner en død fugl, bruk det som utgangspunkt. Fortell at fuglen er død, at kroppen ikke virker lenger, men at man kan huske hvor vakker den var. Dette er mindre skremmende enn å snakke teoretisk.
• Høre mer enn å snakke: Når noen spørrer «Hva skjer når man dør?», respondere med «Hva tror du?» Barnet eller vennens svar sier deg hvor de er mentalt og emosjonelt. Deretter kan du legge til informasjon som passer deres behov.
• Unngå eufemismer: Uttrykk som «hun sover nå» eller «han dro bort» forvirrer små barn. Bruk ordet «død» faktisk. Si for eksempel at bestemor er død, og at det betyr at hjertet hennes har sluttet å slå, så hun ikke kan snakke eller le lenger.
• Dele dine egne følelser — uten å overveie: Fortell at det er trist at bestefar er borte, fordi han betydde mye. Det lærer barnet at det er normalt og OK å sørge. Men unngå å bryte sammen eller at barnet blir opptatt av å trøste deg.
• Lage ritualer omkring minne: Tende lys på dødsdag, plante et tre, skrive ned en favoritthistorie fra personen. Slike handlinger gir kropp og hjerte noe å gjøre, og forvandler abstrakt sorg til konkret kjærlighet.

Sorg og komplisert sorgreaksjon

Sorg er en helt naturlig følelse, og det er noe alle mennesker opplever i løpet av livet. Ifølge Lille norske leksikon kan sorg gjøre veldig vondt og gjøre at man ikke klarer å leve som normalt i en periode. Følelsene kan komme i bølger, og ofte føler man ekstra mye og sterkt, med svingninger mellom tristhet, sinne, lengsel og tomhet.

Å miste en partner, ektefelle eller egne barn i død er en av de mest stressende livshendelsene et menneske opplever, ifølge Store norske leksikon. Det er stor variasjon i hvordan sorg oppleves og bearbeides, avhengig av relasjonen til den avdøde, omstendighetene rundt dødsfallet og opplevelsen av sosial støtte. Plutselige eller brutale dødsfall som ulykker, drap, selvmord eller tap av egne barn gir en økt risiko for kompliserte sorgreaksjoner.

Forlenget sorgforstyrrelse ble tatt inn som en egen diagnose i ICD-11 i 2019, ifølge Store norske leksikon. Mellom 7 og 10 prosent av voksne som mister en nærstående har en forlenget sorgreaksjon etter 1–2 år som går utover relasjonell, sosial og yrkesmessig funksjon.

Det er viktig å gi seg selv lov til å føle det man føler. Ifølge Lille norske leksikon blir sorgen som regel bedre av seg selv, og de fleste kan leve nesten som normalt i løpet av 3–6 måneder. Hvis sorgen ikke går over, bør man ta kontakt med fastlegen.

Ifølge Store norske leksikon gjekk ho i rette med ei autoritær, straffande og løgnaktig oppseding, og meinte at barn måtte møtast med verdigheit. Ho oppnådde internasjonal respekt gjennom arbeidet med å spreie opplysning om anvend psykologi og barneoppseding. Ein oppseding basert på respekt og ærlegheit kan også leggje grunnlaget for gode samtalar om vanskelege tema som død og sorg.

Palliativ omsorg i Norge

Norsk Palliativ Forening ble stiftet i 2000 og er en tverrfaglig helseorganisasjon som arbeider for å utvide og forbedre behandling, pleie og omsorg for alvorlig syke og døende pasienter. Ifølge Store norske leksikon fører foreningen sin historie tilbake til 1980–1981, da tverrfaglige rådgivingsgrupper for omsorg ved livets slutt ble opprettet ved sykehusene i Bergen og Trondheim.

Samfunnets ansvar ved dødsfall

Når noen dør i Norge, skal dødsfallet meldes til tingretten i henhold til arveloven av 14. juni 2019, ifølge Store norske leksikon. Meldeplikten påhviler legen som utstedte dødsattesten, den avdødes ektefelle, samboer eller nærmeste slektning, eller person som var til stede ved dødsfallet. Den meldepliktige kan gi et begravelsesbyrå i oppdrag å melde fra, ifølge Store norske leksikon.

Ved dødsfall i den nærmeste familie er det ofte tariffavtalt at arbeidstaker har krav på velferdspermisjon med lønn for dagen for dødsfallet og for begravelsesdagen, ifølge Store norske leksikon. Nærmeste familie omfatter vanligvis ektefelle eller samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn.

For sjøfolk gjelder etter skipsarbeidsloven at rederiet skal underrette de nærmeste pårørende om dødsfallet og sørge for begravelse eller hjemsendelse av båren, ifølge Store norske leksikon. Etterlatte (ektefelle eller barn under 18 år) har rett til én måneds hyre regnet fra dødsdagen, ifølge Store norske leksikon.

Din neste steg: Kom i gang med samtalen

Hvis du har småbarn, kan du begynne med enkle samtaler når dere er avslappet sammen. Når du og barnet ditt går en tur, kan du for eksempel si at alle levende ting blir eldre og dør en dag — fugler, dyr, mennesker. Forklar at det er naturlig, og at når noen dør, kan man huske dem og være glad i dem. Observer hvordan barnet reagerer. Det kan hende de ikke sier noe, eller stiller mange spørsmål. Begge deler er OK. Du trenger bare å være rolig og ærlig.

Hvis du er forelder og har større barn eller tenåringer, kan du starte ved å dele noe personlig. Si for eksempel at du har tenkt på at alle skal dø en dag, og at du gjerne vil snakke om det — ikke fordi du er syk, men fordi det er viktig. Du kan be barnet ditt om å dele hva det tenker eller er redd for. Slike samtaler åpner rom for dypere kjærlighet og forståelse.

Hvis du selv er voksen og har usortert angst omkring døden, kan du prøve en øvelse denne uken: Skriv ned tre navn på mennesker du elsker, og tre ting som betyr noe for deg. Tenk på hvordan du vil bli husket av dem. Hva ønsker du å etterlate deg? Ikke som materielle eiendeler, men som påvirkning, eksempel og kjærlighet. Dette hjelper deg å prioritere bedre nå. Hvis du har dyp angst, er det ikke skammelig å søke en terapeut. Eksistensiell angst er reell, og det finnes terapeuter som spesialiserer seg på nettopp dette.