Slik lærer du å forholde deg til døden og leve bedre

Døden er det eneste sikre i livet, men det betyr ikke at det er lett å snakke om eller forholde seg til. Mange mennesker unngår temaet helt eller blir lammet av angst når det dukker opp. Denne artikkelen gir deg verktøy for å utvikle et konstruktivt forhold til dødelighet — både din egen og andres. Gjennom filosofisk refleksjon, praktiske øvelser og kulturelle perspektiver kan du øke bevisstheten om at livet er begrenset, og bruke dette perspektivet i hverdagen.

Hvorfor mange unngår å tenke på døden

Mange unngår å tenke på døden, særlig i vestlig kultur. Døden skjer ofte på sykehus eller institusjoner, og mange snakker sjelden om den når de ikke må. Denne unnvikelsen har en funksjon: det gjør dagliglivet mer håndterlig. Likevel kan det koste energi å undertrykke tankene. Når man tillater seg selv å tenke på døden — ikke obsessivt, men reflektert — kan temaet bli mindre skremmende fordi det blir mindre ukjent. Hvis man kan navngi hva man er redd for, blir det enklere å forholde seg til det.

Stoikken lærer deg å gjøre det beste ut av usikkerhet

Ifølge Store norske leksikon var Marcus Aurelius romersk keiser fra 161 til 180 evt. Han kalles også «filosofkeiseren», og sluttet seg til det stoiske livssynet. Hans samling av filosofiske skrifter, Til meg selv, også kjent som Selvbetraktninger, ble antakelig utgitt etter hans død.

Ifølge Store norske leksikon avhenger lykken for stoikerne av hvordan man forholder seg til situasjoner, snarere enn hva situasjonene består av. Marcus Aurelius skrev ifølge Lille norske leksikon dagbok mens han kriget, og stoikerne skulle holde seg rolige og gjøre sin plikt.

Du kan øve deg på stoisk refleksjon gjennom daglige øvelser. En klassisk øvelse er å forestille deg at dagen i dag kunne vært din siste. Hvordan ville du brukt den? Hva ville du sagt til mennesker du er glad i? Denne øvelsen er ikke depresjon — det motsatte. Når du øver deg på dette, kan små irritasjoner bli mindre viktige og forholdene til dem som betyr noe bli varmere. Du kan også slutte å utsette ting du virkelig vil gjøre.

Kjenne din egen mortalitet emosjonelt, ikke bare intellektuelt

Det første praktiske skrittet er å bli klar over at du er dødelig — ikke bare intellektuelt, som en abstrakt idé, men følelsesmessig. Mange lever som om de er udødelige: de utsetter ting de bryr seg om til «senere», og bruker tid på ting som egentlig ikke betyr noe. En effektiv måte å få denne innsikten til å treffe på følelsesmessig nivå er å gjøre en meditasjonsøvelse: sett deg ned et stille sted, lukk øynene, og forestill deg konkret at du har kort tid igjen å leve.

Når du gjør denne øvelsen, spør deg selv: Hvor ville du brukt tiden? Hvem ville du brukt tid med? Hva ville du latt være å bry deg om? Hvilke samtaler ville du hatt? Dette handler om å la det bli personlig og umiddelbart. Du kan gjøre øvelsen med jevne mellomrom. Skriv gjerne ned noen svar etterpå for å bearbeide dem.

Døden kan vekke både ubehag og refleksjon

Det finnes ikke entydige tall for hvor mange som reflekterer over døden. Mange opplever ubehag ved temaet, mens andre bruker det bevisst for å få perspektiv. Det er normalt at tanker om døden kan føre til uro, men det betyr ikke at det er skadelig å tenke på det.

Bruk døden som kompass for dine prioriteringer

Når du har gjort deg klar over dødeligheten din på både intellektuell og følelsesmessig nivå, kan du bruke den som et praktisk verktøy for prioritering i hverdagen. I stedet for å spørre deg selv «Hva burde jeg gjøre?», kan du spørre «Ville jeg angret på dette når jeg lå på dødsleiet?» Dette perspektivet har blitt brukt i filosofien i lang tid for å få klarhet. Når du står overfor et valg, som å arbeide ekstratimer eller å tilbringe tid med venner, kan du bruke døden som et filter.

Mange oppdager at når de gjør denne øvelsen aktivt og gjentatte ganger, begynner de å gjøre valg som føles mer autentiske. De sier ja til ting som skremmer dem litt, fordi de innser at risikoen for å angre på å ikke ha prøvd kan være større enn risikoen for å mislykkes. De bruker mindre energi på å imponere mennesker som ikke betyr noe for dem og mer energi på dem de er glad i. Dette er en øvelse du kan gjøre formelt, for eksempel ved å skrive ned dine prioriteringer med jevne mellomrom, eller uformelt ved å stille spørsmålet når du trenger det.

Hvordan kulturer rundt om i verden forholder seg til døden

Ulike kulturer har ulike måter å forholde seg til døden på. I hinduismen sees døden som en overgang til et nytt liv. Ifølge Lille norske leksikon tror hinduer at menneskene blir født på nytt om og om igjen, og at døden er en overgang til et nytt liv. Ifølge Store norske leksikon er det i hinduismen ingen skarp grense mellom det guddommelige og det menneskelige, og døden er en overgang i en større syklus av gjenfødsler.

Den spanske forfatteren Federico García Lorca er et eksempel på hvordan døden kan utforskes i kunsten. Ifølge Store norske leksikon er dødsangst og dødslengsel sentrale drivkrefter i hans poetiske verden. Hans tragiske død bidro til å gjøre hans navn og verker kjent også utenfor Spania. Disse perspektivene viser at døden ikke nødvendigvis må være noe å unngå — den kan være en naturlig overgang eller et kunstnerisk tema.

Bli komfortabel med dine egne følelser rundt døden

Mange tror feilaktig at hvis de tillater seg selv å bli triste, redde eller usikre omkring døden, vil de bli deprimerte eller ikke fungere i dagliglivet. I virkeligheten kan det motsatte skje: når man tillater seg selv å føle det som faktisk er der, bruker man mindre energi på å undertrykke følelsene. En effektiv måte å arbeide med dette på er gjennom dagbokskriving. Sett deg ned med jevne mellomrom i noen minutter og skriv «Jeg er redd for...» eller «Jeg tenker på døden og jeg føler...» uten at du må finne et svar eller løse problemet.

La tankene og følelsene komme til papiret slik de er. Over tid kan du begynne å merke at følelsene blir mindre intense. Du får også større klarhet over hva som virkelig skremmer deg. Kanskje er det ikke døden selv som fryktes, men tanken på å etterlate deg mennesker du er glad i. Eller kanskje er det frykt for smerte eller for å bli glemt. Når du får konkretisert og navngitt frykten, blir den mindre abstrakt og lettere å håndtere. Du kan også snakke med venner eller søke profesjonell hjelp hvis angsten blir overveldende.

Praktiske former for dødsrefleksjon

I tillegg til å tenke abstrakt på døden, er det hjelpsomt å praktisere ulike former for refleksjon. Her er noen som fungerer godt for de fleste:

• Daglig meditasjon på dødelighet: Sitt i ro og stillhet noen minutter daglig og la tanker på døden komme naturlig uten motstand. Det handler ikke om å være deprimert, men om å gjøre døden til noe kjent heller enn noe fremmed.
• Brevskriving fra et eldre perspektiv: Skriv et brev til deg selv fra perspektivet av en eldre versjon av deg selv og se tilbake på livet ditt. Hva ville du ønske du hadde visst tidligere? Hva ville du ha gjort annerledes?
• Åpen samtale med mennesker du er nær: Si til venner, familie eller partner at du gjerne vil snakke åpent og ærlig om døden — ikke som noe dystert, men som noe menneskelig. Du kan bli overrasket over hvor mange som selv har tenkt på emnet.
• Besøk til gravplass eller minnested: Mange finner det reflektivt og rolig å gå på kirkegården eller et minnested og lese navnene på steinene og tenke på livene som var.
• Lesing av relevant litteratur: Ifølge Store norske leksikon skrev Michel de Montaigne essayer om filosofiske problemer og menneskelige forhold, og han regnes som grunnleggeren av essaysjangeren. Å lese andres gjennomtenkte tanker kan hjelpe deg med å få klarhet i dine egne følelser.

Hvordan dødsrefleksjon endrer prioriteringer og valg

Dødsrefleksjon kan gradvis endre hvordan du prioriterer livet ditt. Når du er klar over at tiden er begrenset, kan det bli enklere å skille mellom det som virkelig betyr noe, og det som er mindre viktig. Du kan bli mindre opptatt av ytre validering som status eller materielle eiendeler, og mer opptatt av autentiske relasjoner.

Du kan også slutte å utsette ting. I stedet for å vente på «senere» eller «når livet er mer stabilt», kan du ta skritt i retning av det du faktisk vil. Det går ikke an å presse fram endringer, men hvis du starter med små øvelser regelmessig, kan du merke hvordan perspektivet ditt endres over tid.

Når angsten blir problematisk

Ifølge Store norske leksikon er angst i seg selv ikke sykelig, men en evolusjonært utviklet respons som forbereder kroppen på potensielle farer. Imidlertid kan angst bli problematisk når den er overdreven, vedvarende og forstyrrer fungeringen i dagliglivet. Dette benevnes som en angstlidelse. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene. Det er viktig å skille mellom angst og frykt: mens frykt er en umiddelbar respons på en spesifikk trussel, er angst en mer diffus, fremtidsrettet og langvarig respons på en potensiell trussel.

Konkrete neste steg: Slik kommer du i gang i dag

Hvis alt dette virker overvelmende, start enkelt og konkret. I dag kan du sette deg ned et stille sted i noen minutter og tenke på en person som var viktig for deg og som ikke er her lenger. Det trenger ikke være noen som døde for lenge siden. Hva ville du ønske du hadde sagt til dem? Skriv det ned på et papir eller tenk det høyt — det trenger ikke å være noe som andre hører. Denne øvelsen alene kan være kraftig.

Du trenger ikke gjøre alt på en gang, og du trenger ikke å kjøpe bøker eller melde deg på kurs. Målet er heller ikke å bli obsessivt opptatt av døden, men å bygge et normalt og menneskelig forhold til den — en der du lever fullt ut fordi du vet at tiden er begrenset, og at begrenset tid gjør livet dyrebart. Når du har gjort dette en stund, kan du utvide til å gjøre en større refleksjonssesjon med jevne mellomrom, eller å ha åpne og ærlige samtaler med mennesker du er nær om temaet. Over tid bygger du opp evnen til å tenke på døden på en måte som ikke er deprimerende, men frigjørende.