Dvergpapegøye: guide til bur, mat og stell

Dvergpapegøyen – den lille med stor personlighet

Dvergpapegøyer, eller lovebirds som de kalles internasjonalt, er en gruppe på ni arter fra Afrika og Madagaskar. De er kjent for sin intense par-binding – derav det engelske navnet – og for sin store personlighet på tross av sin lille størrelse. En dvergpapegøye er aldri kjedelig selskap.

De er aktive, nysgjerrige og til tider svært høylytte. Dvergpapegøyer er ikke like egnet for å lære å snakke som papegøyene, men de er uovertrufne på lek og akrobatikk. De trives best i par og kan bli ensomme og aggressive dersom de holdes alene uten tilstrekkelig stimulering.

Vanlige arter i Norge

De vanligste dvergpapegøyeartene i norske hjem er: rosehode-dvergpapegøye (Agapornis roseicollis), maskert dvergpapegøye (Agapornis personatus) og svarthode-dvergpapegøye (Agapornis nigrigenis). Rosehode-dvergpapegøyen er den mest tamme og mest tilgjengelige hos norske forhandlere.

Disse artene ligner hverandre mye i størrelse og atferd, men skiller seg i farge og tegning. For nybegynnere er rosehode-dvergpapegøyen best – den er noe mer tolerant for håndtering og finnes i mange fargevarianter avlet frem av hobbyavlere.

• Rosehode-dvergpapegøye – mest tilgjengelig og tam
• Maskert dvergpapegøye – sort og hvit maske, fargerik kropp
• Svarthode-dvergpapegøye – sjelden, sårbar art i naturen
• Ferskehodet dvergpapegøye – vakker rødoransje hode
• Madagaskar-dvergpapegøye – sjelden i Norge

Bur og leveforhold

Dvergpapegøyer er svært aktive fugler og trenger et romslig bur med god plass til klatring og svev. Minimum for ett par er 60 x 40 x 60 cm, men jo større jo bedre. Spileavstanden i buret bør ikke overstige 12 mm slik at fuglen ikke setter fast hodet.

Inne i buret skal det være to–tre sittepinner av naturtre i ulike tykkelser, leketøy og gnagepinner. Dvergpapegøyer elsker å gnage på trystykker og papir – dette er helt normalt atferd. La dem holde på med det ved å tilby egnet materiale, ellers gnager de på alt annet i buret.

Ernæring og mat

Dvergpapegøyer spiser et bredt utvalg av frø, frisk frukt og grønnsaker. En god frøblanding med hirse, hvetegress, kanarifrø og noen solsikkefrø er grunnlaget. Pelleter spesielt for dvergpapegøyer er et godt alternativ for å sikre jevn næringstilførsel.

Ferske grønnsaker bør tilbys daglig: grønnkål, persille, brokkoli, paprika og gulrot er alle svært populært. Frukt i moderasjon – eple, pære, mango og bær – gir viktige vitaminer. Unngå avokado, løk, hvitløk og sjokolade, som er giftige for fugler.

Sosialisering og håndtering

Dvergpapegøyer som er håndtert mye fra ung alder kan bli svært tamme og søke menneskelig kontakt aktivt. Handtame fugler er imidlertid det vanligste resultatet bare dersom fuglen er håndtert fra de er noen uker gamle.

Dersom du kjøper en voksen dvergpapegøye som ikke er tam, krever det stor tålmodighet å venne den til håndtering. Start med å sitte rolig ved buret, la fuglen bli vant til din tilstedeværelse, og tilby godterier gjennom spilene. Tving aldri fuglen – stress ødelegger all tillit.

Holde enkeltvis eller i par?

Dvergpapegøyer er sterkt sosiale og trives aller best i par. Et ensomt individ kan bli frustrert, stresset og aggressivt. Dersom du velger å holde én fugl alene, er du forpliktet til å gi den svært mye daglig kontakt og stimulering – dette tilsvarer gjerne et fulltidsjobb i sosialiseringsintensitet.

Dersom du holder to fugler, vil de danne et sterkt par-bånd til hverandre og er kanskje mindre interessert i menneskelig kontakt. Det er et paradoks: vil du ha en tam fugl som elsker deg, bør du holde den alene og gi mye kontakt. Vil du ha to fugler som har det bra, hold dem i par og nyt å se på dem.

Helse og sykdommer

Dvergpapegøyer er generelt robuste, men kan rammes av bakterie- og soppinfeksjoner, særlig dersom buret er skittent og fuktig. Psittacose og herpesvirus er alvorlige sykdommer som kan smitte mellom fugler. Vaksinering er ikke mulig, men god hygiene reduserer risikoen.

Tegn på sykdom er oppblåst fjærdrakt, sover unormalt mye, nedsatt appetitt og endret avføring. En syk fugl skal aldri vente til neste dag – ta den til en aviær-veterinær så raskt som mulig.