Kanariefugl: guide til stell og hold

Kanariefuglen – en klassiker med lang historie

Kanariefuglen (Serinus canaria) er en av de aller eldste og mest tradisjonelle fuglevennene i Europa. Siden 1600-tallet har spanjoler og portugisere avlet tamme kanariefugler fra villfuglene på Kanariøyene og Azorene, og i dag finnes hundrevis av raser tilpasset sang, farge og form.

Kanariefuglen er kjent for sin vakre sang, særlig hos hannene. En veltrent sangkanarie kan produsere komplekse, melodiøse fraser som er en ren glede å lytte til. I tillegg er kanariefuglen relativt enkel å stelle og en god introduksjon til fuglehold for nybegynnere.

Typer kanariefugler

Det finnes tre hovedkategorier av kanariefugler: sangkanarie, fargekanarie og formkanarie. Sangkanariene avles for å produsere den vakreste og mest varierte sangen. Kjente sangtyper er Harz-kanarie (Roller), belgisk waterslager og timbrado. Disse hannene kan synge i svært lange fraser med lukket nebb.

Fargekanariene avles for maksimalt fargeprakt og finnes i alt fra knallgult og oransje til rød, hvit og grønn. Formkanariene, som belgisk fancy og gloster, avles for spesielle kroppsformer og fjærdrakter. For nybegynnere er en vanlig gul kanarie med fin sang det mest tilfredsstillende valget.

Bur og innemiljø

Kanariefuglen er en aktiv og rask flyver og trenger et bur som gir rom for svev – ikke bare klatring. Et langt, horisontalt bur er bedre enn et høyt, smalt bur. Minimum bur for én kanarie er 50 x 30 x 40 cm, men et bur på 80 x 40 x 50 cm er langt bedre.

Sittepinner bør ha varierende tykkelse – to mm til fem mm er passe for en kanarie. Naturgrener fra frukttrær gir god klotrening. Kanariefuglen er ikke like sosial som papegøyene og foretrekker gjerne å holdes som enkelt- eller parbur. Unngå å plassere buret i direkte solskinn eller i kalde trekk.

• Bur: minimum 50 x 30 x 40 cm, foretrekk horisontalt design
• Sittepinner av naturtre i variert tykkelse
• Badehus – kanariefuglen bader gjerne daglig
• Skjellstein/kalsiumstein for mineral og nebbslitasje
• Mat- og drikkeboller – vask minst annenhver dag
• Grønn plantestilling i buret for å gi naturlig stimulering

Ernæring og mat

En god kanarieblandingsfrø bestående av hirse, kanarifrø og rapesfrø er grunnlaget i kanariefuglens diett. Supplement med ferske grønnsaker som grønnkål, persille, spinat og gulrot gir viktige vitaminer og mineraler. Klementin, eple og pære i moderate mengder er gode fruktvalg.

Under myting og hekkesesong kan kanariefuglen ha økt behov for protein. Mykmat (eggeblandinger spesielt for fugler) gir et godt proteinboost i disse periodene. Sørg alltid for rent, friskt drikkevann – bytt daglig og rengjør drikkebollen regelmessig.

Sang og lydstimulering

Hannkanariefuglen synger aktivt fra høst til våren, med størst sangaktivitet i mars–mai. Sangen stimuleres av dagslys – lengre lysdager utløser hormoner som øker sanglysten. I midtvintermørket kan du bruke kunstig belysning på 12–14 timer per dag for å oppmuntre til sang.

For å oppnå rik og variert sang hos sangkanariene er det tradisjonelt blitt brukt opplæring fra erfarne sangere. Heng buret med den unge hannen nær en erfaren sangkanarie, eller spill av opptak av god kanariesang fra YouTube eller spesialistopptakene. Ro og lite stress er avgjørende for at fuglen skal synge.

Helse og vanlige sykdommer

Kanariefuglen er generelt en robust fugl, men er utsatt for noen typiske sykdommer. Kanariepest (myting av alle fjær under ett) og airsacculitis (luftsekk-infeksjon) er alvorlige tilstander som krever veterinærbehandling. Luftveisinfeksjoner, krampe og for tykt nebb er andre vanlige problemer.

Pass på at buret er trekkfritt, rent og holder jevn temperatur mellom 18–25 grader. Unngå røyking i rom med fugler – tobakksrøyk er svært skadelig for dem. En frisk kanariefugl har glinsende fjær, er aktiv og spiser godt.

Avl og hekking

Kanariefuglen hekker villig i fangenskap dersom forholdene er gode. Heng opp et åpent hekkebeger av sisal eller papir i buret i mars, og legg til mykt nestmateriale som jutegarn eller tørt gress. Hunnen legger 3–5 egg og ruger i 13–14 dager.

Ungene fôres av begge foreldrene. Gi gjerne ekstra mykmat og grønnsaker i hekkperioden for å sikre god ernæring til ungene. Etter ca. tre uker er ungene flyveferdige. Husk å merke ungene eller flytte dem til eget bur for å unngå innavl ved fremtidige kull.