Dypet — norsk dykking i det uutforskede

Mørket under oss

Når folk tenker på utforsking, tenker de ofte på rommet — de store, tomme rom over oss. Men det finnes et annet univers under oss: dyphavet. Mindre enn 5 prosent av verdens hav er utforsket, og det som ligger under 2000 meter er nærmest ukjent.

I dette dypet finnes merkelige skapninger, geotermiske kilder og mineraler som mennesket ennå ikke har funnet navn på. Her lever fisker med øyne som fungerer som linser, som kan lyse av seg selv. Norge, med sin lange kystlinje, er på fortellingen av utforskingen av dypet.

Tall og trender

Dypdykkingsforsking vokser eksponentielt, drevet av teknologisk innovasjon og vitenskapelig nysgjerrighet.

Verktøyene som gjør det mulig

For å utforske dypet trenger man roboter og ubåter som tåler ekstreme trykk. I dag finnes det fjernstyrte ubåter (ROV) som opereres fra skip på overflaten, og menneske-bemannede ubåter som kan ta forskere ned til flere tusen meters dybde.

"Når du dykker ned til 3000 meter, er trykket så høyt at en menneskelig kropp vil implodere på sekunder. Men disse maskinene — de er våre øyne og hender. De lar oss se verden som ingen mennesker før har sett."

Hva finner de der nede?

I det dypeste havet finnes liv overalt — eller så skulle det tilsynelatende. Ikke fra sollys, men fra geotermisk energi og kjemikalier fra jordskorpen. I 1977 ble det første dypt-hydrotermalt-ventil oppdaget, og rundt dem finnes økosystemer som mennesker ikke visste eksisterte.

Tett ved ventene lever hele samfunn av bakterier, muslinger og andre dyr. Siden da har norske forskere vært med på å oppdage nye arter, nye økosystemer og nye mineraler. Hver dykking avslører nye mysterier som må løses.

Arbeidet er ikke enkelt

Dykking i dypet er dyrt. En enkelt ekspedisjon kan koste millioner. Utstyret må designes spesielt, og få mennesker i verden er trent til å bruke det.

Miljøet er en utfordring. Temperaturer nær hydrothermale ventilar kan være over 400 grader celsius. Trykket er så høyt at det man tror er fast stoff blir flytende. Det er mørkt som en måneløs natt, så robotene må ha sitt eget lys. Men den største utfordringen er at vi vet så lite — hver oppdagelse åpner nye spørsmål.

En ny grense

Dyphavet er kanskje den siste store grensen på Jorden. Færre mennesker har vært på månens mørke side enn dykket til de dypeste delene av havet. For norske unge mennesker interessert i vitenskap, representerer dyphavet en ny frontier.

Det finnes kariere innen marinobiologi, oceanografi og dypdykking-ingeniørfag. Og kanskje mest inspirerande: ingen vet hva som ligger der nede. Hver dykking kan avdekke nye arter, nye prosesser. Det er ekte utforsking — mennesket ved dets beste, søkende og oppdagende.