Dypet under overflaten: En praktisk guide til havets hemmeligheter

Dyphavet er den delen av havet som er dypere enn 200 meter, der det ikke er nok lys til å drive fotosyntese, ifølge Store norske leksikon. Verdens dypeste havdyp er Marianergropen, som ligger i Stillehavet, ifølge Lille norske leksikon. I bunnen av gropen er trykket over tusen ganger høyere enn på overflaten, og det er umulig for mennesker å dykke dit med vanlig utstyr, ifølge Lille norske leksikon.

Det finnes likevel et biologisk mangfold i det ekstreme miljøet, fra mikroskopiske organismer til blekkspruter og fisk, ifølge Lille norske leksikon. Temperaturen i dyphavet er generelt veldig kald, og i arktiske havområder ligger temperaturen på havbunnen dypere enn 1000 m på under null grader, men på grunn av det store trykket fryser vannet likevel ikke, ifølge Store norske leksikon. Noen dyr har tilpasset seg mørket ved å produsere sitt eget lys gjennom bioluminescens, ifølge Store norske leksikon.

For familier og nysgjerrige er det mulig å lære om dyphavet gjennom akvarium, dokumentarer og kurs i trygge omgivelser. Man trenger ikke å være forsker for å bli kjent med havets dypeste områder.

Hva ligger under lysgrensen?

Dyphavet er den delen av havet som er dypere enn 200 meter, der det ikke lenger er nok lys til fotosyntese, ifølge Store norske leksikon. Mellom 200 og 1000 meter finnes mesopelagialen, også kalt skumringssonen, der det fortsatt er litt lys, ifølge Store norske leksikon.

Verdens dypeste havdyp er Marianergropen, som er om lag 2400 kilometer lang og har et målt dyp på 10 935 meter, ifølge Lille norske leksikon og Store norske leksikon. I bunnen er trykket over 1000 atmosfærer, ifølge Store norske leksikon.

Trykket i havet øker med én atmosfære for hver tiende meter, slik at ti meters dybde tilsvarer to atmosfærer ved overflaten, ifølge Store norske leksikon. Temperaturen i dyphavet varierer med breddegradene, men generelt er den veldig kald, ifølge Store norske leksikon. I arktiske områder under 1000 meter ligger temperaturen under null grader, uten at vannet fryser på grunn av det store trykket, ifølge Store norske leksikon.

Dyphavslivets fantastiske tilpasninger

I dyphavet er det mørkt, kaldt og stort trykk, og dyrene er tilpasset dette, ifølge Store norske leksikon. Siden det ikke er mulig med fotosyntese, er mesteparten av dyphavet avhengig av organisk materiale som synker ned fra overflaten, ifølge Store norske leksikon. Unntaket er spesielle økosystemer ved hydrotermiske undervannskilder, der primærproduksjonen er basert på kjemisk energi, ifølge Store norske leksikon.

Noen dyphavsdyr kan lage sitt eget lys gjennom bioluminescens, som er utstråling av synlig lys fra levende organismer, ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon. Noen har øyne som kan se i svært begrenset lys, mens mange dyr som lever dypere enn 1000 meter, ikke har øyne i det hele tatt, ifølge Store norske leksikon.

De fleste dyrene i dyphavet er små, men det finnes uvanlig store arter som kjempeblekksprut, kjempetanglus og kjempetanglopper, ifølge Store norske leksikon. En mulig forklaring på den store størrelsen er at dyrene må tåle å gå lenge mellom hvert måltid, ifølge Store norske leksikon.

Sifferne bak dyphavsfakta

Dyphavet måles i kilometer og mennesker i atmosfærer — her er det som betyr noe for å forstå skalaen bak dyphavsforskningen.

Hvordan når mennesker ned til dypet?

Folk som dykker med utstyr på fritiden, skal ikke gå dypere enn omtrent 20 meter, ifølge Lille norske leksikon. Dypdykking er dykking dypere enn 20 meter, ifølge Lille norske leksikon. Fra 30 meters dybde kan man bli sløv og treg av det som kalles dybderus, ifølge Lille norske leksikon.

Trykket øker lineært med dybden, og ti meter under overflaten tilsvarer to atmosfærer, ifølge Store norske leksikon. Det har vist seg mulig for mennesker å arbeide helt nede på 300–400 meters dybde, der dykkerne er utsatt for 31–41 atmosfærer, ifølge Store norske leksikon.

I 1960 nådde Jacques Piccard og Don Walsh 10 916 meter ned i Marianergropen i batyskafen Trieste, ifølge Store norske leksikon. I 2012 dykket filmskaperen James Cameron ned i det dypeste punktet, ifølge Store norske leksikon. I 2019 dykket Victor Vescovo til 10 927 meter i Challengerdypet, ifølge Store norske leksikon.

Folk som har dykking som jobb, kan bo i et trykkammer i opp til 14 dager for å tilpasse seg trykket, ifølge Lille norske leksikon.

Faren med å utforske dypet

Når dykkere skal opp etter et dykk, må de gå sakte opp slik at kroppen blir vant til endringene i trykk, ifølge Lille norske leksikon. Går man for fort, kan man få dykkersyke, ifølge Lille norske leksikon.

Fra 30 meters dybde kan man bli sløv og treg av dybderus, noe som kan føre til farlige feil, ifølge Lille norske leksikon. Trykket øker betydelig selv ved moderate dykk, og ved 300–400 meters dybde er dykkere utsatt for 31–41 atmosfærer, ifølge Store norske leksikon.

I Marianergropen er trykket over tusen ganger høyere enn på overflaten, og det er umulig å dykke dit med vanlig dykkerutstyr, ifølge Lille norske leksikon.

Siste tiårs spektakulære funn

Under den tidlige utforskningen av dyphavet ble det oppdaget dyregrupper som tidligere bare var kjent fra fossiler, som sjøliljer, urbløtdyr og coelacanter, ifølge Store norske leksikon. Dette førte til teorien om at dyphavet kunne huse flere «levende fossiler», ifølge Store norske leksikon. I dag er det kjent at de fleste dyrene i dyphavet tilhører kjente grupper fra grunnere havområder, ifølge Store norske leksikon.

I 2019 fant Victor Vescovo tre nye arter av marine dyr da han dykket til 10 927 meter i Marianergropen, ifølge Lille norske leksikon. Han fant også plastsøppel fra mennesker, ifølge Lille norske leksikon.

I 2020 ble dybden på det dypeste stedet i Marianergropen målt på nytt, og i 2021 ble resultatet slått fast i en vitenskapelig artikkel, ifølge Store norske leksikon.

Norge og dyphavsforskningen

Havforskningsinstituttet er et nasjonalt forskningssenter for ressurser og miljø i havet, etablert i Bergen i 1900, ifølge Store norske leksikon. Instituttet driver kunnskapsinnsamling og overvåking av marine ressurser, marint miljø og havbruksforskning, ifølge Store norske leksikon. Det samarbeider med Norad om fiskeriforskning i utviklingsland og gir råd til myndigheter og næring, ifølge Store norske leksikon.

Instituttet eier tre forskningsfartøyer og har ansvar for ytterligere to, ifølge Store norske leksikon. Blant fartøyene er G.O. Sars, Johan Hjort og Kronprins Haakon, som er spesiallaget for arbeid i is og arktiske strøk, ifølge Store norske leksikon.

Det har vist seg mulig for mennesker å arbeide på 300–400 meters dybde ved olje- og gassinstallasjoner på havbunnen, ifølge Store norske leksikon. Akvariet i Bergen er samlokalisert med Havforskningsinstituttet på Nordnes, ifølge Store norske leksikon.

Nøkkelbegreper du bør kjenne

Når man snakker om dyphavet, er det nyttig å forstå noen gjengse begreper. Her er de viktigste ordene som dukker opp i enhver diskusjon om dypet:

• Bioluminescens: Utstråling av synlig lys fra levende organismer, ofte ved hjelp av proteinet luciferin og enzymet luciferase, ifølge Store norske leksikon.
• Batyskaf: En spesialbygget undervannsfarkost som tåler det ekstreme trykket i de dypeste havdyp, ifølge Store norske leksikon.
• Dekompressionssykdom: Tilstand som oppstår når en dykker stiger for raskt til overflaten uten å dekomprimere, ifølge Lille norske leksikon.
• Dybderus: Tilstand fra 30 meters dybde der man kan bli sløv og treg, ifølge Lille norske leksikon.
• Hydrotermisk undervannskilde: Varm kilde på havbunnen som gir næring til økosystemer basert på kjemisk energi, ifølge Store norske leksikon.
• Mesopelagial: Sonen mellom 200 og 1000 meter der det fortsatt er litt lys, også kalt skumringssonen, ifølge Store norske leksikon.
• Marianergropen: Verdens dypeste havdyp, med et målt dyp på 10 935 meter, ifølge Lille norske leksikon.

Hvordan oppleve dypet som familie

Mange byer har akvarium der man kan se marine dyr. I Bergen ligger Akvariet på Nordnes sammen med Havforskningsinstituttet, ifølge Store norske leksikon. Dokumentarer og filmer er en fin måte å lære om dyphavet på uten å forlate stuen.

For de som vil prøve dykking selv, finnes det kurs ved lokale dykkeklubber. Det er en trygg måte å bli kjent med undervannsverdenen på.

Mennesket under vann: Dykking ved tall

Hvor dypt kan mennesker arbeide, og hvordan måles trykket når man utforsker havet?

Steg for steg: Start ditt dyphav-eventyr

Besøk et lokalt akvarium eller museum for å lære om marint liv. I Bergen ligger Akvariet på Nordnes i nærheten av Havforskningsinstituttet, ifølge Store norske leksikon. Se dokumentarer om havet for å bli kjent med dyphavsmiljøet.

Kontakt en lokal dykkeklubb for informasjon om trygge introduksjonskurs. En god start gir trygg kunnskap om havet.

Velg et tema om dyphavet som interesserer deg, for eksempel Marianergropen eller dyphavsdyr, og les mer i Store norske leksikon eller, ifølge Lille norske leksikon.

Dypet venter på deg

Dyphavet er en virkelig plass som fortsatt holder på mange hemmeligheter. Med ny teknologi og forskning lærer man stadig mer om livet i mørket og kulden.

Du trenger ikke dykkerutstyr for å utforske dyphavet. Nysgjerrighet og vilje til å lære er nok for å begynne reisen inn i havets dypeste områder.

Kilder og videre lesing

Store norske leksikon har artikler om dyphavet og dyphavsdyr. Lille norske leksikon forklarer Marianergropen, mens Havforskningsinstituttet er et nasjonalt forskningssenter i Bergen. Du kan også lese om bioluminescens og dykking i Store norske leksikon.