Dyr tilpasser seg vær og årstider. Denne guiden ser på trekkfugler, måker og katter, og gir en innføring i værvarslingens historie.

Kort fortalt

Katter i Norge
Det er anslått cirka 750 000 eide katter i Norge per 2023, ifølge Store norske leksikon
Måkearter
Det finnes rundt 50 måkearter i verden, og 23 er registrert i Norge med Svalbard, ifølge Store norske leksikon
Værvarslingsnøyaktighet
Treffprosenten for varslet nedbør per døgn i Norge var i 2020 omkring 80 prosent, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Dyr og vær
  2. Måker i Norge
  3. Katter
  4. Historisk værvarsling
  5. Tall og trender
  6. Værvarsling i dag

Dyr og vær

Trekkfugler er fugler som flytter mellom ulike områder i løpet av året, ifølge Lille norske leksikon.

Trekkfuglene inndeles i typene værfugler og instinktfugler. Værfuglene viker gjerne unna for kaldere vær, mens instinktfuglene følger kalenderen og trekker langt, ifølge Store norske leksikon.

Dyr lever i nær kontakt med naturen og tilpasser seg vær og vind gjennom året.
Dyr lever i nær kontakt med naturen og tilpasser seg vær og vind gjennom året.

Måker i Norge

Måker, eller måser, er en gruppe fugler som omfatter rundt 50 arter over hele verden. I Norge med Svalbard er det registrert 23 måkearter, og ti av disse hekker her, ifølge Store norske leksikon.

Måkene har oftest tilhold langs kysten, men også ute i åpent hav, ved ferskvann og i fjellet, ifølge Store norske leksikon. Tre arter finnes bare på Svalbard, ifølge Lille norske leksikon.

Annonse

Katter

Katten er i dag det vanligste selskapsdyret i Norge og Vest-Europa. Det er anslått at det per 2023 er cirka 750 000 eide katter i Norge fordelt på vel 400 000 husstander, ifølge Store norske leksikon.

Katten har meget god hørsel og kan høre ultralyd opptil 50–60 kilohertz, ifølge Store norske leksikon.

Den er også kjent for å ha god stedsans, ifølge Store norske leksikon.

Historisk værvarsling

Det første kjente vitenskapelige arbeidet innen meteorologi er Aristoteles' Meteorologica fra cirka 330 fvt., ifølge Store norske leksikon. På 900-tallet beskrev Ibn Wahshiyya værvarsling basert på vindobservasjoner, ifølge Store norske leksikon.

En av de viktigste grunnene til at den norske værvarslingen ble opprettet, var for å unngå at fiskere dro ut på havet når det var uvær på vei, ifølge Lille norske leksikon.

Annonse

Tall og trender

Treffprosenten for varslet nedbør per døgn i Norge i 2020 ligger på omkring 80 prosent, en økning fra omkring 70 prosent for 10–15 år siden, ifølge Store norske leksikon.

Værvarsling i dag

For å forutsi været bruker meteorologer målinger av skyer, nedbør, lufttrykk, temperatur og fuktighet, ifølge Lille norske leksikon. De siste årene har det blitt stadig mer vanlig med sannsynlighetsvarsler basert på ensembleberegninger, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vær & naturfenomener. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →