Norsk folketro har lenge brukt edderkopper, maur, bier, svaler og skjærer som værtegn. Her er hva tradisjonen sier om hvert dyr – og hva forskning og meteorologer faktisk har funnet.
Kort fortalt
- Værtegn Met Office har avkreftet
- At kyr legger seg ned før regn, ifølge Met Office.
- Dokumentert stormvarsel hos fugler
- Gullvingesangere fløy over 1500 km for å unngå en tornadostorm, trolig ved å sanse infralyd – Current Biology-studie omtalt av UC Berkeley.
Innhold i artikkelen (6)
Dyrenes værbok — folketro møter forskning
Før moderne værvarsling fantes, tolket folk i Norge dyrenes atferd som varsel om hva slags vær som var i vente. En edderkopps nettbygging, en maurtues størrelse, biers flukt og fuglers oppførsel ble lest som tegn på kommende regn eller solskinn.
Denne artikkelen tar for seg fem slike værtegn fra norsk folketro: hva tradisjonen sier om hvert dyr, og hva forskning og meteorologer har funnet når de har sett nærmere på påstandene.
Statsmeteorolog John Smits har for NRK vurdert flere av de klassiske værtegnene opp mot moderne meteorologi. Konklusjonen er blandet: noen av tegnene holder faktisk stikk, mens andre ikke gjør det.
Hva sier forskningen om dyreværtegn generelt?
Den britiske værtjenesten Met Office har testet et av de mest kjente dyreværtegnene i Europa – at kyr legger seg ned før regn – og konkluderer med at det ikke finnes vitenskapelig belegg for det: kyr legger seg av mange grunner, blant annet for å hvile. Andre dyreværtegn har derimot fått støtte fra forskning: en studie i Current Biology, omtalt av UC Berkeley, fant at gullvingesangere i Tennessee forlot hekkeområdet sitt mer enn et døgn før en tornadostorm nådde fram, trolig fordi de sanset infralyd fra stormen på over 1000 kilometers avstand. Mønsteret går igjen i værtegnene under: noen holder stikk fordi dyret faktisk sanser noe reelt i atmosfæren, mens andre er ren overtro.
1. Edderkopper — nettbygging som værtegn
Ifølge norsk folketro spinner edderkopper nett når godt vær er i vente. Statsmeteorolog John Smits har vurdert værtegnet for NRK, og er skeptisk: han mener edderkopper trolig spinner nett når været uansett er godt, av praktiske grunner – ikke fordi de forutser hva som kommer. Det er dermed ingen dokumentert sammenheng mellom edderkoppers nettbygging og det kommende værskiftet.
2–3. Maur og bier — folketro om regn og godvær
Folketroen sier at maur som bygger tuene høyere, eller bruker andre byggematerialer enn vanlig, varsler regn. Ifølge entomolog Tanya Latty ved University of Sydney, i The Conversation, finnes det ingen observasjoner eller eksperimenter som viser at maur faktisk endrer atferd i forkant av regn. Maur er derimot gode til å respondere når regnet allerede er et faktum: de forsterker boet og kan bygge det høyere når fuktigheten øker.
For bier finnes det regionale værtegn fra norsk birøkt-tradisjon: Norges Birøkterlag har samlet gamle utsagn som «Flyr biene i flokkevis til kubene blir det regn» (fra Østfold) og «Dersom bie æ langfarandes fær me fint ver» (fra Lista). Dette er observasjoner ført videre i birøkter-miljøet gjennom generasjoner, ikke et værtegn som er testet vitenskapelig.
4–5. Svaler og skjærer — flukt og lyd som værtegn
Folketroen sier at svaler som flyr høyt varsler godvær, mens svaler som flyr lavt varsler dårlig vær: «Flyr de høyt, blir det godvær, flyr de lavt blir det styggvær», heter det om låvesvalen ifølge Store norske leksikon. Statsmeteorolog John Smits mener værtegnet har noe for seg: insekter flyr gjerne høyere i stille, fint vær, og svalene følger etter maten sin.
Skjæra ble i eldre norsk folketro regnet som en værprofet: ifølge Store norske leksikon varslet en bråkete og skvatrende skjære regn, mens fuglen sett fra høyre ga godvær og sett fra venstre varslet både storm og regn. Gikk skjæra i plogfurer eller på nyslått eng, skulle det bli godvær. Det finnes ingen vitenskapelig undersøkelse av om skjæreobservasjoner faktisk treffer.
Skal du stole på dyrenes værtegn?
Svaret er blandet: svalens flyhøyde har noe substans ifølge statsmeteorolog John Smits, mens edderkoppers nettbygging og maurs tuebygging ikke har noen dokumentert sammenheng med kommende vær. Biers værtegn er ført videre som lokal tradisjon, ikke testet vitenskapelig, og det samme gjelder skjæras varsler.
Det finnes likevel dokumenterte eksempler på at dyr faktisk sanser vær før mennesker – som songfuglene som fløy fra en tornadostorm mer enn et døgn før den nådde fram, trolig ved å sanse infralyd. Norsk folketro om dyr og vær er dermed en blanding av observasjoner med et reelt grunnlag og ren overtro ført videre gjennom generasjoner.
Emner
