Dyrefotografi-utstyr: slik velger du kamera og teleobjektiv

Hva trenger du egentlig til dyrefoto?

Dyr og fugler holder avstand, beveger seg raskt og er ofte i bevegelse når lyset er svakt. Derfor stiller dyrefotografering andre krav til utstyret enn landskap og portrett: Du trenger lang brennvidde, en autofokus som klarer å følge et motiv i bevegelse, og nok bilder i sekundet til å fange det riktige øyeblikket.

Denne guiden går gjennom hva som betyr noe når du velger kamera og objektiv til dyrefoto, med eksempler der tallene er hentet fra produsentene eller fra navngitte tester. Til slutt kommer reglene du må kjenne til når du fotograferer fugler og vilt i norsk natur, særlig i hekketiden.

Det dyreste oppsettet er ikke nødvendigvis det riktige for deg. Et tungt teleobjektiv som blir liggende hjemme, gir færre bilder enn et lettere oppsett du faktisk tar med på tur. Tenk derfor gjennom hva du vil fotografere, og hvor langt du må bære utstyret, før du sammenligner spesifikasjoner.

Brennvidde og cropfaktor: hvor langt må du nå?

Brennvidden avgjør hvor stort motivet blir i bildet, og til fugler og vilt som holder avstand, er lange telezoomer vanlige. Sensorstørrelsen spiller også inn: Et kamera med mindre sensor, APS-C, som Nikon kaller DX, fanger bare midten av bildet objektivet tegner, slik at bildevinkelen blir smalere. Et 50 mm objektiv på et DX-kamera med cropfaktor 1,5 gir samme bildevinkel som et 75 mm objektiv på et fullformatkamera, ifølge Nikons forklaring av cropfaktor. Etter samme regel gir et 400 mm objektiv på et slikt kamera omtrent samme utsnitt som 600 mm på fullformat.

De store kameraprodusentene har hver sine lange telezoomer. NIKKOR Z 100-400mm f/4.5-5.6 VR S veier om lag 1 355 gram uten stativfeste, har bildestabilisering som Nikon oppgir til 5,5 trinn, og rekker 560 mm med telekonverteren TC-1.4x og 800 mm med TC-2.0x, ifølge Nikon. Nikon legger til at autofokusen kan bli dårligere med telekonverter, avhengig av motiv og lys.

Sony FE 200-600mm F5.6-6.3 G veier 2 115 gram, har optisk stabilisering og kan brukes med Sonys telekonvertere på 1,4x og 2x, ifølge spesifikasjonene hos Photography Blog. Canon RF 100-500mm F4.5-7.1L IS USM har største blender f/6,3 ved 400 mm, og Photography Blogs test konkluderte med at objektivet først og fremst vil appellere til sports- og dyrefotografer som vil ha en relativt lett og allsidig zoom.

Legg merke til at slike zoomer har liten største blender i den lange enden. Mindre blenderåpning slipper inn mindre lys, så i skumring må du regne med høyere ISO eller lengre lukkertid.

Tallene som betyr mest på spesifikasjonsarket

Bildefrekvensen, oppgitt i bilder per sekund, avgjør hvor mange sjanser du får når en fugl letter. Her er forskjellene store: Nikon Z5 tar inntil 4,5 bilder i sekundet, ifølge Nikon, mens Sony a1 tar 30 bilder i sekundet med elektronisk lukker, ifølge DPReviews test. Autofokus med dyregjenkjenning finner og følger øynene til dyret, men hvilke dyr systemet kjenner igjen, varierer. Canon oppgir at EOS R5 kan finne og følge øyne, hoder og kropper på katter, hunder og fugler, ifølge Canons spesifikasjoner, mens Nikon beskriver dyregjenkjenningen i Z5 som en funksjon som følger øynene til kjæledyr. Bildestabilisering, i kamerahuset eller i objektivet, gjør det lettere å holde et langt objektiv stødig uten stativ. Megapiksler gir rom for å beskjære bildet, men det hjelper lite hvis autofokusen ikke treffer.

Kamerahus i mellomklassen: to eksempler

Sony a6400 er et speilløst APS-C-kamera med 24,2 megapiksler som tar inntil 11 bilder i sekundet med mekanisk lukker og 8 med lydløs elektronisk lukker, ifølge Photography Blogs test. Huset er værtettet, men har ikke stabilisering i sensoren, så du er avhengig av et objektiv med optisk stabilisering for å holde lange brennvidder stødige.

Nikon Z5 er et fullformatkamera med 24,3 megapiksler, dyregjenkjenning i autofokusen og stabilisering i kamerahuset som Nikon oppgir til 5 trinn, ifølge Nikon. Med 4,5 bilder i sekundet er det tregere enn de andre kameraene i denne guiden, så det egner seg bedre til dyr som sitter i ro enn til fugler i flukt.

De to viser en vanlig avveining. APS-C gir lengre rekkevidde med samme objektiv, mens fullformat har større sensor. Hvilket system du velger, avgjør også hvilke objektiver du kan bruke, så sjekk objektivutvalget for fatningen før du kjøper kamerahuset.

Proffkameraene: raskere, men ikke for alle

Canon EOS R5 har en fullformatsensor på om lag 45 megapiksler og tar inntil 20 bilder i sekundet med elektronisk lukker og 12 med mekanisk lukker, ifølge Canons spesifikasjoner. Canon oppgir at stabiliseringen kan tilsvare inntil 8 trinn kortere lukkertid, men at det avhenger av hvilket objektiv kameraet brukes med.

Sony a1 har en stablet fullformatsensor på 50 megapiksler og tar 30 bilder i sekundet med elektronisk lukker eller inntil 10 med mekanisk lukker, ifølge DPReviews test. Autofokusen kan følge øynene til mennesker, dyr og fugler, men DPReview påpeker at brukeren selv må velge mellom menneske, dyr og fugl. Veiledende pris da kameraet kom i 2021, var 6 500 dollar.

Slike kameraer gir flere bilder i sekundet og mer oppløsning å beskjære i, men de koster mye. Fordelene merkes mest når motivet beveger seg raskt, som fugler i flukt.

Praktiske råd før du kjøper

Begynn med objektivet. Det er objektivet som bestemmer rekkevidden, og et godt teleobjektiv kan følge med når du senere bytter kamerahus i samme system.

Kjenn på vekten. Et objektiv på over to kilo, som Sony FE 200-600mm, er noe annet å bære på en lang tur enn et på rundt 1,4 kilo, som Nikons 100-400mm. Prøv gjerne oppsettet i butikken før du bestemmer deg.

Vurder brukt. Kamerahus og objektiver selges ofte brukt. Be om kvittering, og sjekk at objektivet ikke har riper, sopp eller slark i zoomen, og at autofokusen fungerer.

Lær motivet og lyset. Du får bedre bilder av dyr som ikke er stresset av deg. Hold avstand, og bruk den lange brennvidden til å komme nær med bildet uten å gå nær med kroppen.

Hensyn til dyrene: reglene i norsk natur

Naturmangfoldloven § 15 sier at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås ved enhver aktivitet, og at unødig jaging av viltlevende dyr også skal unngås, se naturmangfoldloven på Lovdata. Det gjelder også den som fotograferer. Bergen kommune minner om at det er forbudt å skade eller ødelegge reir, egg og unger i hekketiden fra våren og fram til august. I mange sjøfuglreservater gjelder i tillegg ferdselsforbud. De fleste forbudene varer fra 15. april til 15. juli, noen til 31. juli, og i deler av Hornøya og Reinøya naturreservat i Finnmark starter forbudet allerede 1. mars, ifølge Miljødirektoratet, som også har et kart over hvor forbudene gjelder. Begrunnelsen er at fugler som forstyrres i hekketiden, kan miste egg og forlate ungene. Bruk derfor den lange brennvidden til å holde avstand, og trekk deg unna hvis dyret endrer atferd på grunn av deg.