Dyrefotografi – de beste stedene

Kunsten å fange dyr på film

Dyrefotografi er en av de mest givende, men også mest krevende fotografigrenene. Det krever tålmodighet, teknisk kunnskap og forståelse for dyrs atferd. Hver art krever sine egne strategier, sitt eget utstyr og sin egen kunnskap.

Med moderne kameraer og teleobjektiver kan du få detaljerte bilder av dyr på lang avstand. Avstanden er ikke bare praktisk: naturmangfoldloven § 15 sier at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås, og at unødig jaging av viltlevende dyr skal unngås.

De beste stedene i Norge

Varangerfjorden i Finnmark er et globalt viktig område for fugler og naturmangfold (Important Bird and biodiversity Area, IBA), blant annet som vinterområde for den sårbare stellerenda, ifølge BirdLife Norge. Hornøya utenfor Vardø og Runde i Herøy er kjente fuglefjell, men begge er naturreservater med ferdselsforbud i hekketiden: på Hornøya er ferdsel på sjøen forbudt fra 15. februar til 15. august, ifølge verneforskriften, og på Runde gjelder forbud mot ferdsel og ilandstigning fra 15. mars til 31. august i de mest sentrale områdene, ifølge verneforskriften for Runde. Fokstumyra i Dovre kommune i Innlandet er Norges første naturreservat, fredet i 1923, og cirka 70 fuglearter er funnet rugende innen reservatets grenser, ifølge Store norske leksikon.

Havørn er blant de mest fotograferte rovfuglene: bestanden er anslått til 2800–4200 hekkende par, og om lag 60 prosent hekker i de tre nordligste fylkene, ifølge Store norske leksikon. På Dovrefjell lever moskus, som ble satt ut ved Hjerkinn i 1932, ifølge Store norske leksikon, og i Rondane finner du en av de få opprinnelige villreinstammene i Europa, ifølge Rondane og Dovre nasjonalparker. Svalbard er stedet for arktiske arter: svalbardrein finnes bare der, ifølge Store norske leksikon, i Norge finnes isbjørnen på Svalbard, ifølge Store norske leksikon, og hvalross forekommer også i området, ifølge Store norske leksikon.

Utstyr og teknikk

Du trenger ikke det dyreste utstyret for å komme i gang, men teleobjektivet betyr mye. Et teleobjektiv på 200–600 mm lar deg fotografere dyr fra trygg avstand uten å forstyrre dem. Et stativ, en monopod eller en gimbal hjelper på stabiliteten med lange brennvidder, og ekstra batterier og minnekort er nyttig når du er ute lange dager.

Teknikken handler mye om innstillinger: Velg rask lukkertid for å fryse bevegelse, gjerne 1/1000 sekund eller raskere for fugler, og høyere ISO ved behov. Kontinuerlig autofokus med sporing er nyttig når dyrene beveger seg. Fotograferer du i RAW-format, får du mer fleksibilitet ved redigering.

Tall og trender

Avstand til dyrene er det viktigste tallet å kjenne. Møter du moskus på Dovrefjell, anbefales minst 200 meters avstand, ifølge UT.no. Villreinen i Rondane er svært sky, og nasjonalparken ber besøkende bruke kikkert og holde avstand, ifølge Rondane og Dovre nasjonalparker. Droner har egne regler: som hovedregel er droner forbudt i nasjonalparker og større landskapsvernområder, og droneflyging som fører til unødig forstyrrelse av dyrelivet er alltid forbudt i naturreservater, ifølge Miljødirektoratet. Jakt og fangst av vilt reguleres nå av viltressursloven, som erstatter viltloven fra 1981, ifølge Lovdata.

Hvilke dyr skal du fotografere?

Start med noe lokalt – fugler i hagen eller i parker i nærheten. Da lærer du tålmodighet uten å reise langt. Fugler er gode modeller fordi de er varierte og relativt lett tilgjengelige. Derfra kan du gå videre til større dyr og mer krevende steder.

Tips for nybegynnere

Begynn med dyr du allerede har tilgang til. Fugler i hagen eller i lokale parker er perfekte for å lære. Lær deg å kjenne igjen tegn på at dyrene blir stresset – blir de urolige eller flytter seg, er det tid for å trekke seg tilbake.

Vær tålmodig. Du må ofte sitte rolig, i kulde og regn, og vente på det rette øyeblikket. Dyrefotografi belønner tålmodighet.