Eksoplaneter og habitabilitet

En ny verden hver uke

I 1995 oppdaget astronomer sin første eksoplanet – en planet som kretser rundt en annen stjerne enn vår egen Sol. Det var en sensasjon. I dag, trettien år senere, har vi oppdaget over 5400 eksoplaneter. Vi oppdager nye omtrent hver uke.

Noen av disse planetene kan være beboelige. Det vil si at de ligger i «den beboelige sonen» – avstanden fra stjernen hvor det er riktig temperatur for flytende vann. Og med flytende vann kommer muligheten for liv.

Spørsmålet som driver astronomer verden over er enkelt: Er vi alene? Og hvis ikke – hvor er alle de andre?

Hvordan vi finner dem

Vi kan ikke se eksoplaneter direkte – de er for små og dimme sammenlignet med stjernene de kretser rundt. I stedet bruker vi indirekte metoder. Den vanligste er transit-metoden: vi ser når en planet passerer foran stjernen sin og blokkerer litt av lyset. Når planeten beveger seg, kommer lyset tilbake.

En annen metode er radial-hastighet: når en planet kretser rundt en stjerne, påvirker dens tyngdekraft stjernen til å bevege seg litt. Dette lille bevegelsen kan vi måle med veldig nøyaktig spektroskopi – vi ser når stjernen beveges mot oss (lyset blir blått) og når den beveges bort (lyset blir rødt).

Det er som om stjernen danser med sin planet, og vi måler denne dansen fra milliarder kilometer unna. Det er utrolig nøyaktig og utrolig vanskelig.

Tall og trender

Oppdagelsen av eksoplaneter har akselerert eksponentielt, takket være bedre teleskoper.

Hva gjør en planet beboelig?

Den viktigste faktoren for habitabilitet er avstand fra stjernen. For mye varme og planetens atmosfære vil fordampe. For lite varme og alle væsker fryser. Det faller inn i en «Goldilocks-sone» – ikke for varm, ikke for kald.

Men det er ikke så enkelt. En planet trenger også en atmosfære, og atmosfæren må inneholde de riktige gassene. En planet trenger antakelig også magnetfelt for å beskytte mot stjernen sin stråling. Det trenger kanskje også geologisk aktivitet for å opprettholde en karbon-syklus.

Med andre ord: å være beboelig som Jorden er å være veldig spesiell. Og likevel tror forskere at det finnes hundrevis av slike planeter bare i vår egen galakse. I universets miliarder galakser, kan antallet være ubegrenset.

Noen veldig interessante kandidater

Proxima Centauri b er den nærmeste eksoplaneten vi kjenner – bare 4,2 lysår borte. Den kretser i den beboelige sonen rundt sin stjerne. Hvis liv finnes noe sted annet enn Jorden, kan det godt være her.

TRAPPIST-1e er en annen kandidat. Det er sju planeter rundt TRAPPIST-1 stjernen, og tre av dem ligger i den beboelige sonen. Forskere tror at noen av disse kan være potensielt beboelige, med atmosfære og kanskje til og med hav.

Kepler-452b ble kalt «Jordens fetter» da den ble oppdaget. Den er bare 1,6 ganger større enn Jorden og ligger i den beboelige sonen rundt en stjerne som ligner vår Sol.

Et spørsmål uten svar – ennå

Funnene av eksoplaneter har endret vår forståelse av universet på en måte som er vanskelig å overstate. Vi visste ikke for førti år siden at planeter rundt andre stjerner engang var mulig. Nå vet vi at de er vanlige.

Men spørsmålet om liv forblir ubesvart. Selv om vi finner hundrevis av potensielt beboelige planeter, betyr det ikke at liv er der. Og selv om liv er der, betyr det ikke at det er intelligent liv.

Men hver nye oppdagelse bringer oss nærmere svar. Og det er en av de mest spennende reisene menneskeheten kan være på.