De fem mest lovende eksoplantene i jakten på liv blant stjernene

Jakten på en ny jord

For mindre enn trettien år siden visste vi ikke at planeter rundt andre stjerner eksisterte. I dag kjenner vi til over 6000 eksoplanter, og tallet vokser daglig. Astronomene leter systematisk etter planeter som ligger i den beboelige sonen—avstanden fra en stjerne hvor det er varmt nok for flytende vann, men ikke for varmt til at det fordamper. Flytende vann er sannsynligvis en forutsetning for liv slik vi kjenner det. En planet som ligger i denne sonen og har en atmosfære med riktig sammensetning, kunne teoretisk huse biologisk liv. Det som gjør jakt på eksoplanter så spennende for både forskere og allmennheten er at hver planet representerer muligheten for oppdagelse av liv utenfor jorden.

Tall og trender

Eksoplantforskningen er en av astronomiens raskest voksende felt.

TRAPPIST-1e: Vårt nærmeste håp

TRAPPIST-1-systemet er en av de mest spennende oppdagelsene innen eksoplanetastronomi. Dette systemet inneholder syv jordlignende planeter som kretser rundt en svak rød dvergstjerne kalt TRAPPIST-1. Tre av disse planetene—TRAPPIST-1e, f og g—ligger i den beboelige sonen. TRAPPIST-1e er av spesiell interesse fordi den er omtrent like stor som jorden og mottar en tilsvarende mengde stråling fra sin stjerne som jorden gjør fra solen. En dag på TRAPPIST-1e varer 6,1 jordøker, og planeten kretser rundt sin stjerne på samme tid. Betydningen er at planeten sannsynligvis er 'gebunden rotasjon'—den samme siden vender alltid mot stjernen, som månen gjør mot jorden. Dette betyr at den ene siden er alltid dag og den andre siden alltid natt, noe som stiller spørsmål om hvordan liv kunne utvikle seg der.

Proxima Centauri b: Nærmest oss

Proxima Centauri er vår nærmeste stjernekompisane bare 4,24 lysår unna. I 2016 oppdaget astronomer at denne stjernen har minst en planet, Proxima Centauri b, som ligger i den beboelige sonen. Planeten er minst 1,3 ganger Jordens masse, og dens revolusjonsperiode rundt stjernen tar omkring 11,2 jordøker. Selv om den ligger i den beboelige sonen, er omgivelsene kanskje ikke ideale for liv som vi kjenner det. Proxima Centauri er en rød dvergstjerne som er veldig aktiv med ofte utbrudd av stråling som kunne skjule enhver atmosfære. Likevel er Proxima Centauri b fortsatt en kritisk kandidat fordi det ville være relativt nær for menneskeligten romfart i den fjerne fremtiden. Selv med våre raskeste romfartøy ville en tur dit ta omkring 80 000 år, men hvis mennesker overlevde så lenge, ville Proxima Centauri b være vår mest praktiske mulighet for å etablere en koloni.

Kepler-452b: Jordens søster

Da NASA oppdaget Kepler-452b i 2015, kalte mange det Jordens søster eller Jordens kusi. Planeten er bare 30% større enn jorden og ligger i den beboelige sonen rundt en solliknende stjerne. Systemet ligger 1200 lysår unna. Det som gjør Kepler-452b så fascinerende er at stjernens alder er omkring 6 milliarder år—omkring 1,5 milliarder år eldre enn solen. Dette betyr at hvis liv oppsto der, ville det hatt en lang tid til å utvikle seg til komplekst liv. En dag på Kepler-452b ville vare omkring 385 jordøker, og året ville være omkring 385 jordøker. Dessverre er planeten så langt borte at vi ikke vil kunne sende mennesker dit med dagens teknologi eller på mange århundrer. Men teleskoper som James Webb kan kanskje snart analysere atmosfæren på planeten og se om det finnes tegn til biologisk aktivitet.

Hva gjør en eksplanet beboelig

For at en eksplanet skal anses for å være i den beboelige sonen, må den motta omkring samme mengde stråling fra sin stjerne som jorden gjør fra solen. Men det er ikke alt. En planet trenger også en atmosfære som kan holde på varmen, vann i flytende form, en måne eller et system som stabiliserer rotasjonen, og en magnetosfære som beskytter mot stråling. Jorden har alt dette, og det er grunnen til at vi har komplekst liv her. Mange av eksoplantene vi har oppdaget oppfyller kanskje bare ett eller to av disse kriteriene. For eksempel kan en planet være i den beboelige sonen, men ha en atmosfære som er for tykk eller for tynn. Eller den kan ha vann, men være så kjold at det bare finnes som is. Til tross for disse utfordringene, er astronomene optimistiske. Med nye teleskoper som James Webb og Extremely Large Telescope som blir ferdigstilt snart, forventer de å finne flere eksoplanter og analysere deres atmosfærer for tegn til liv.

"Hver gang vi oppdager en ny eksplanet i den beboelige sonen, blir jeg påminnet om hvor lite vi egentlig vet, og hvor stort universet er. Det er både ydmykende og inspirerende."