Engangsstønad vs foreldrepenger: hva har du krav på?

To ulike ytelser — én velger du automatisk

Når du får barn i Norge, har du krav på enten foreldrepenger eller engangsstønad. Du kan ikke få begge for samme barn. Hvilken ytelse du får, avgjøres av om du har opptjent rett til foreldrepenger. Dersom du ikke kvalifiserer til foreldrepenger, faller du automatisk inn under engangsstønad.

Foreldrepenger erstatter inntekt over en periode og forutsetter at du har vært i arbeid. Engangsstønad er en engangsutbetaling til alle som føder eller adopterer uten å ha opptjent rett til foreldrepenger. Engangsstønaden er i 2025 på 105 836 kroner per barn.

Engangsstønad — engangsbeløp til alle

Engangsstønaden utbetales som et engangsbeløp og er ment å dekke noen av utgiftene i forbindelse med et nytt barn. For 2025 er beløpet 105 836 kroner per barn ved fødsel, og det samme ved adopsjon. Beløpet er skattepliktig inntekt.

For å ha rett til engangsstønad er kravet kun at du er medlem av norsk trygd og bosatt i Norge. Det er ingen krav om å ha vært i arbeid eller hatt inntekt. Studenter, hjemmeværende, og nylig innflyttede med trygdemedlemskap har alle krav på engangsstønad dersom de ikke kvalifiserer til foreldrepenger.

Søknadsfristen er seks måneder etter fødsel. Søknad sendes digitalt via nav.no eller på papirskjema. Utbetaling skjer normalt innen noen uker etter godkjent søknad.

Foreldrepenger — krav om forutgående inntekt

Foreldrepenger gir inntektsdekning i en lengre permisjonsperiode og er langt mer gunstig enn engangsstønad dersom du har rett på det. Kravet er at du har hatt pensjonsgivende inntekt tilsvarende minst 0,5 G (ca. 62 000 kroner i 2025) i minst seks av de ti siste månedene før permisjonsstart.

Inntekten kan komme fra arbeid som ansatt, selvstendig næringsdrivende eller frilanser. Sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) teller også med. Lånekasse-stipend og sosialhjelp teller ikke.

Har du hatt midlertidigt arbeid, sesongarbeid eller nulltimerskontrakt, kan det likevel gi deg rett til foreldrepenger — så lenge inntekten og antall måneder oppfyller kravene. Det er verdt å sjekke med NAV om du er usikker.

Studenter og foreldrepenger

Studenter som jobber ved siden av studiene, kan ha opptjent rett til foreldrepenger dersom inntekten er høy nok. En student som jobber deltid med inntekt over 0,5 G i seks av de siste ti månedene, kvalifiserer.

Studenter uten arbeidsinntekt har ikke rett til foreldrepenger og vil i stedet motta engangsstønad på 105 836 kroner. Stipend fra Lånekassen regnes ikke som pensjonsgivende inntekt og gir ingen opptjening.

Svangerskapspenger gjelder separat: om du som student er gravid og det er helsemessige årsaker til at du ikke kan fullføre studiet, finnes det egne regler. Snakk med NAV dersom situasjonen er kompleks.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Selvstendig næringsdrivende har rett til foreldrepenger, men beregningsgrunnlaget er basert på gjennomsnittlig pensjonsgivende næringsinntekt fra de siste tre ligningsårene — ikke de siste tre månedene som for ansatte. Dette kan føre til at beregningsgrunnlaget blir lavere enn forventet, særlig for de som har hatt sterk inntektsvekst.

Selvstendig næringsdrivende dekkes av den ordinære folketrygden, men dekningsgraden er lavere: 100 prosent dekning gjelder ikke automatisk. Mange tegner frivillig tilleggsforsikring for å få full dekning. Det er mulig å forsikre seg for foreldrepenger hos NAV mot en forsikringspremie.

Frilansere behandles som selvstendig næringsdrivende i denne sammenhengen. Sjekk din opptjening via nav.no dersom du er usikker.

Rettigheter for innvandrere og nyankomne

Trygdemedlemskap er en forutsetning for begge ytelsene. EØS-borgere som jobber og betaler trygdeavgift i Norge, er normalt automatisk medlem av norsk trygd. Borgere fra land utenfor EØS kan ha opptjeningstid som krav i visse situasjoner.

Dersom en forelder har opptjent foreldrepengerettigheter i et annet EØS-land og deretter kommer til Norge, kan disse rettighetene i noen tilfeller medregnes. Dette kalles sammenlegging av trygdetid og er regulert i EØS-avtalen.

Nylig innflyttede som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger, har krav på engangsstønad dersom de er trygdepliktige i Norge ved fødselstidspunktet. Ta kontakt med NAV for avklaring i tvilstilfeller.

Adopsjon — de samme reglene gjelder

Reglene for foreldrepenger og engangsstønad gjelder tilsvarende ved adopsjon. For adoptivforeldre starter permisjonsperioden ved omsorgsovertakelse, og mødrekvoten på tre uker før termin gjelder ikke. Ellers er rettighetene de samme.

Engangsstønaden ved adopsjon er lik som ved fødsel: 105 836 kroner per barn i 2025. Adoptivforeldre med rett til foreldrepenger velger mellom 49 uker med 100 prosent og 59 uker med 80 prosent på samme måte.

Foreldrepenger vs. engangsstønad — hva er best?

Foreldrepenger vil i de aller fleste tilfeller gi mye mer penger enn engangsstønaden. En person med 500 000 kroner i årslønn vil motta ca. 500 000 kroner i foreldrepenger over ett år ved 100 prosent dekning — mot kun 105 836 kroner i engangsstønad.

Engangsstønaden er kun "bedre" i den forstand at den er garantert uavhengig av arbeidsinntekt. For mange i lave inntektsgrupper eller deltidsarbeid kan det likevel lønne seg å jobbe seg opp til foreldrepengerettigheter før man planlegger barn.

Husk at valget mellom ytelsene ikke er fritt — det er inntektshistorikken din som avgjør. Dersom du er i tvil om hvilken ytelse du vil motta, kan du søke råd hos NAV på forhånd.