Engangsstønad vs foreldrepenger: hva har du krav på?

To ulike ytelser — én velger du automatisk

Når du får barn i Norge, har du krav på enten foreldrepenger eller engangsstønad. Du kan ikke få begge for samme barn. Hvilken ytelse du får, avgjøres av om du har opptjent rett til foreldrepenger. Dersom du ikke kvalifiserer til foreldrepenger, faller du automatisk inn under engangsstønad.

Foreldrepenger erstatter inntekt over en periode og forutsetter at du har vært i arbeid. Engangsstønad er en engangsutbetaling til alle som føder eller adopterer uten å ha opptjent rett til foreldrepenger. Engangsstønaden er på 92 648 kroner per barn, gjeldende for fødsler og adopsjoner fra 1. januar 2023.

Engangsstønad — engangsbeløp til alle

Engangsstønaden utbetales som et engangsbeløp og er ment å dekke noen av utgiftene i forbindelse med et nytt barn. Beløpet er 92 648 kroner per barn ved fødsel, og det samme ved adopsjon. I motsetning til foreldrepenger er engangsstønaden skattefri.

For å ha rett til engangsstønad må du være medlem av folketrygden og ha vært det sammenhengende de siste tolv månedene før termin eller omsorgsovertakelse. Det er ingen krav om å ha vært i arbeid eller hatt inntekt. Studenter, hjemmeværende og nylig innflyttede med opptjent trygdemedlemskap kan ha krav på engangsstønad dersom de ikke kvalifiserer til foreldrepenger.

Søknadsfristen er seks måneder etter fødsel eller adopsjon. Søker du for sent, mister du retten til stønaden. Søknad sendes digitalt via nav.no.

Foreldrepenger — krav om forutgående inntekt

Foreldrepenger gir inntektsdekning i en lengre permisjonsperiode og er langt mer gunstig enn engangsstønad dersom du har rett på det. Kravet er at du har hatt pensjonsgivende inntekt tilsvarende minst 0,5 ganger grunnbeløpet i året, i minst seks av de ti siste månedene før permisjonsstart. Grunnbeløpet (G) er 136 549 kroner per 1. mai 2026, slik at kravet i praksis er om lag 68 275 kroner.

Inntekten kan komme fra arbeid som ansatt, selvstendig næringsdrivende eller frilanser. Sykepenger, svangerskapspenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger teller også med. Studielån og stipend fra Lånekassen gir ikke rett til foreldrepenger.

Utbetalingen beregnes av inntekten din opp til et tak på 6 ganger grunnbeløpet, 819 294 kroner, tilsvarende en årslønn på rundt 820 000 kroner. Inntekt over dette taket gir ikke høyere foreldrepenger, med mindre arbeidsgiveren dekker mellomlegget.

Studenter og foreldrepenger

Studenter som jobber ved siden av studiene, kan ha opptjent rett til foreldrepenger dersom inntekten er høy nok. En student som har hatt pensjonsgivende inntekt over 0,5 G i seks av de siste ti månedene, kvalifiserer på samme vilkår som andre.

Studenter uten kvalifiserende arbeidsinntekt har ikke rett til foreldrepenger og vil i stedet kunne motta engangsstønad på 92 648 kroner. Stipend og lån fra Lånekassen regnes ikke som pensjonsgivende inntekt og gir ingen opptjening.

Svangerskapspenger gjelder separat: er du gravid og har helsemessige årsaker til at du ikke kan fullføre studiet eller stå i arbeid, finnes egne regler for svangerskapspenger. Ta kontakt med NAV dersom situasjonen er sammensatt.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Selvstendig næringsdrivende har rett til foreldrepenger, men beregningsgrunnlaget baseres normalt på gjennomsnittlig pensjonsgivende næringsinntekt fra de tre siste ferdigliknede årene — ikke inntekten rett før permisjonsstart. Dette kan gi et lavere beregningsgrunnlag enn ansatte får, særlig ved sterk inntektsvekst de siste årene.

Selvstendig næringsdrivende er dekket av folketrygden, men dekningsgraden er lavere enn for ansatte med mindre man tegner frivillig tilleggsforsikring hos NAV mot en forsikringspremie for å oppnå full dekning.

Frilansere behandles i hovedsak som selvstendig næringsdrivende i denne sammenhengen. Sjekk din egen opptjening og beregningsgrunnlag via nav.no/foreldrepenger dersom du er usikker.

Rettigheter for innvandrere og nyankomne

Trygdemedlemskap er en forutsetning for begge ytelsene. EØS-borgere som jobber og betaler trygdeavgift i Norge, er normalt automatisk medlem av norsk trygd. Borgere fra land utenfor EØS kan ha opptjeningstid som krav i visse situasjoner.

Dersom en forelder har opptjent foreldrepengerettigheter i et annet EØS-land og deretter kommer til Norge, kan disse rettighetene i noen tilfeller medregnes. Dette kalles sammenlegging av trygdetid og er regulert i EØS-avtalen.

Nylig innflyttede som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger, har krav på engangsstønad dersom de er trygdepliktige i Norge ved fødselstidspunktet. Ta kontakt med NAV for avklaring i tvilstilfeller.

Adopsjon — de samme reglene gjelder

Reglene for foreldrepenger og engangsstønad gjelder tilsvarende ved adopsjon. For adoptivforeldre starter permisjonsperioden ved omsorgsovertakelse, og mødrekvoten på tre uker før termin gjelder ikke. Ellers er rettighetene de samme.

Engangsstønaden ved adopsjon er lik som ved fødsel: 92 648 kroner per barn. Adoptivforeldre med rett til foreldrepenger velger mellom 49 uker med 100 prosent dekning og 61 uker og 1 dag med 80 prosent dekning, på samme måte som ved fødsel.

Foreldrepenger vs. engangsstønad — hva er best?

Foreldrepenger vil i de aller fleste tilfeller gi mer penger enn engangsstønaden dersom du har hatt en vanlig inntekt. Foreldrepenger beregnes ut fra din egen inntekt opp til taket på 6 G (819 294 kroner), mens engangsstønaden er en fast sum på 92 648 kroner uavhengig av inntekt.

Engangsstønaden er «bedre» i den forstand at den er garantert uavhengig av arbeidsinntekt og skattefri, mens foreldrepenger er skattepliktig. For mange i lave inntektsgrupper eller deltidsarbeid kan det likevel lønne seg å jobbe seg opp til foreldrepengerettigheter før man planlegger barn.

Husk at valget mellom ytelsene ikke er fritt — det er inntektshistorikken din som avgjør. Dersom du er i tvil om hvilken ytelse du vil motta, kan du søke råd hos NAV på forhånd.