Foreldrepenger i 2026: slik beregnes utbetalingen din

Hva er foreldrepenger?

Foreldrepenger er en ytelse fra NAV som erstatter inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Formålet er å gjøre det mulig å ha omsorg for barnet i den viktigste perioden uten å miste all inntekt. Foreldrepenger skiller seg fra engangsstønad ved at de er beregnet ut fra din faktiske inntekt.

For å ha rett til foreldrepenger må du ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før permisjonsstart. Inntekten må i tillegg tilsvare minst halvt grunnbeløp (0,5 G) på årsbasis, det vil si rundt 62 000 kroner i 2025. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til foreldrepenger, men beregningsgrunnlaget beregnes noe annerledes.

Slik beregnes utbetalingen

Foreldrepengene beregnes ut fra din gjennomsnittlige ukeinntekt de siste tre månedene (eller 12 måneder for selvstendig næringsdrivende) før uttaket starter. NAV multipliserer ukeinntekten med 52 for å finne årsgrunnlaget, og deretter dividerer de på 260 (antall virkedager per år) for å finne dagsatsen.

Det er et tak på beregningsgrunnlaget: inntekt over 6 G (6 ganger grunnbeløpet, ca. 744 168 kr i 2025) gir ikke høyere foreldrepenger. Tjener du mer enn dette, dekkes altså ikke den overskytende inntekten av NAV. Mange arbeidsgivere topper opp ytelsen til full lønn, men dette varierer mellom bedrifter og tariffavtaler.

Utbetalingen skjer for virkedager (mandag–fredag), ikke kalenderdag. Har du 100 prosent dekning og 500 000 kr i årsgrunnlag, utbetales 500 000 / 260 x antall utbetalingsdager per periode.

80 % eller 100 % dekning — hva bør du velge?

Foreldrene kan velge mellom to utbetalingsalternativer: 100 prosent dekning i 49 uker, eller 80 prosent dekning i 59 uker. Den totale utbetalingen er omtrent den samme i begge tilfeller, men fordelingen av tid hjemme er ulik.

Med 100 prosent får du hele den beregnede dagsatsen, men perioden er kortere. Med 80 prosent strekker du permisjonstiden ut med 10 uker, mot at du kun mottar 80 prosent av dagsatsen i hver utbetalingsperiode.

For mange familier med to arbeidende foreldre er 100 prosent-valget det mest praktiske, da barnet kan starte i barnehage tidligere. Andre velger 80 prosent for å ha mer tid hjemme de første månedene. Valget påvirker også fedrekvoten og mødrekvoten — de forlenges tilsvarende (fra 15 til 19 uker) ved 80 prosent-alternativet.

Fedrekvote, mødrekvote og fellesperiode

Stønadsperioden er delt i tre deler. Mødrekvoten er de ukene som er forbeholdt mor — hun kan ikke overføre disse til far. Fra og med 2024/2025 er mødrekvoten 15 uker (ved 100 % dekning). Tilsvarende er fedrekvoten 15 uker forbeholdt far/medforelder.

Fellesperioden er de resterende ukene — 16 uker ved 100 prosent dekning og 26 uker ved 80 prosent — som foreldrene fritt kan dele mellom seg. En vanlig fordeling er at mor tar hoveddelen av fellesperioden, men dette er valgfritt.

Tre uker av mødrekvoten er obligatorisk uttak før termin. Disse tre ukene er ikke valgfrie og trekkes fra stønadsperioden. Fedre har rett til to uker permisjon (omsorgspermisjon) i forbindelse med fødsel i tillegg til fedrekvoten, men denne er ubetalt med mindre arbeidsgiver dekker den.

Hva teller som kvalifiserende inntekt?

Pensjonsgivende inntekt fra arbeid teller. Dette inkluderer lønn, feriepenger, overtidsbetaling, og godtgjørelse fra arbeidsgiver. Også sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og foreldrepenger fra et tidligere barn kan inngå i beregningsgrunnlaget.

Det som ikke teller: kapitalinntekter (renter, aksjeutbytte), sosiale stønader som sosialhjelp, barnebidrag, og stipend. For studenter er dette viktig å kjenne til — kun inntekt fra arbeid, ikke lån eller stipend fra Lånekassen, bidrar til opptjening.

Selvstendig næringsdrivende bruker gjennomsnittlig pensjonsgivende næringsinntekt over de siste tre skatteårene som beregningsgrunnlag. NAV bruker ligningsdata, noe som betyr at nyoppstartede selskaper med kort historikk kan få et lavere grunnlag.

Søknadsprosessen hos NAV

Søknad om foreldrepenger sendes digitalt via nav.no — løsningen heter "Foreldrepengesøknad" og er tilgjengelig på foreldrepenger.nav.no. Det anbefales å søke senest fire uker før permisjonsstart. Du kan søke tidligere, men ikke mer enn tolv uker på forhånd.

Du trenger å oppgi: planlagt startdato, ønsket uttaksplan (hvem tar hva og når), og om du ønsker gradert uttak (delvis permisjon kombinert med delvis arbeid). Arbeidsgiveren din bekrefter inntektsopplysninger direkte til NAV digitalt — du trenger normalt ikke innhente dette selv.

Behandlingstiden hos NAV er normalt 5–20 virkedager for digitale søknader som er fullstendige. Vedtaket mottar du i Altinn/digipost. Utbetalingen skjer etterskuddsvis, månedlig.

Gradert uttak og kombinasjon med arbeid

Du kan ta foreldrepenger på gradert basis — for eksempel jobbe 50 prosent og ta 50 prosent foreldrepenger. Dette forlenger den totale permisjonstiden tilsvarende. Gradert uttak krever at arbeidsgiver godkjenner den reduserte arbeidstiden.

Gradert uttak er populært blant foreldre som ønsker en gradvis tilbakegang til arbeid, eller som ønsker å strekke permisjonstiden lenger. NAV beregner da en forholdsmessig andel av dagsatsen basert på stillingsandelen du er borte fra arbeid.

Viktige tips og vanlige misforståelser

Ikke vent med å søke. Mange tror de kan søke rett etter fødsel — men søker du for sent, kan du tape dager av stønadsperioden. Start søknadsprosessen senest fire uker før permisjonen begynner.

Sjekk om arbeidsgiveren din har topping-up-avtale. Mange tariffbaserte arbeidsplasser (stat, kommune, store privatsektorbedrifter) betaler full lønn utover 6 G-taket. Spør HR-avdelingen eksplisitt om dette.

Husk at fedrekvoten som regel faller bort dersom far ikke bruker den — den kan normalt ikke overføres til mor, unntatt ved særskilte grunner som sykdom eller heltidsarbeid for den andre forelderen. Avklar dette med NAV dersom situasjonen er spesiell.