Enslig forsørger i Norge 2025: NAV-ytelser, overgangsstønad og dine rettigheter
Overgangsstønad, barnetillegg, skattefradrag og Husbanken-støtte — en komplett oversikt for aleneforeldre i Norge.
Enslige forsørgere har rett på en rekke særskilte ytelser fra NAV og staten, men regelverket er komplisert.
Komplett guide til støtteordninger for enslige forsørgere i Norge 2025: overgangsstønad, barnetillegg, skattefradrag, Husbanken og barnehagebetaling.
Overgangsstønad: hva er det og hvem kan søke?
Overgangsstønad er den viktigste særytelsen for enslige forsørgere i Norge, og er regulert i folketrygdloven kapittel 15. Ytelsen skal hjelpe enslige foreldre som ikke er i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid, fordi de må ta seg av barn alene.
For å ha rett til overgangsstønad må du: være enslig forsørger (dvs. ikke bo sammen med den andre av barnets foreldre og ikke leve i et ekteskaps- eller samboerlignende forhold), ha barn under 8 år, og ha vært medlem av folketrygden i minst tre år rett forut for du søker.
Overgangsstønaden er inntektsprøvd. Du mottar full stønad inntil inntektsgrensen, og stønaden trappes ned med 45 øre for hver krone du tjener over halvparten av grunnbeløpet (ca. 62 000 kr i 2025). Maksimal overgangsstønad er 2,45G per år, noe som utgjør ca. 303 869 kr brutto i 2025. Stønaden er skattepliktig og regnes som pensjonsinntekt.
Varighet og aktivitetskrav
Overgangsstønaden kan gis i inntil 3 år sammenlagt, og opphører senest når det yngste barnet fyller 8 år. Stønaden kan gis ut over 3 år dersom du er i utdanning (inntil 5 år), eller dersom du har vært i jobb og mister jobben ufrivillig etter at stønadsperioden er startet.
Fra barnet fyller ett år stilles det et aktivitetskrav: du må enten være i arbeid, under utdanning, eller registrert som arbeidssøker hos NAV. Aktivitetskravet er innført for å motvirke langvarig avhengighet av stønaden og stimulere til yrkesdeltakelse.
Dersom du gjenopptar samboerskap med den andre forelderen eller innleder nytt samboerskap, faller retten til overgangsstønad bort fra den måneden samlivet begynner. NAV kan kreve tilbakebetaling dersom de oppdager at samboerforhold ikke er opplyst.
Barnetillegg, barnebidrag og utvidet barnetrygd
I tillegg til overgangsstønad har enslige forsørgere rett på flere supplerende ytelser. Utvidet barnetrygd er det mest kjente: enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antall barn. Med to barn får man altså barnetrygd for tre. Barnetrygden er i 2025 på 1 766 kr per måned per barn (1–5 år) og 1 310 kr for barn 6–17 år.
Barnebidrag fastsettes av NAV dersom dere ikke blir enige privat. Bidraget beregnes etter en standardisert modell basert på begge foreldres inntekt og barnas alder og antall. Den bidragspliktige kan søke om bidragsforskudd fra NAV dersom den andre forelderen ikke betaler.
Enslige forsørgere som mottar overgangsstønad kan i tillegg søke om stønad til barnetilsyn — dvs. dekning av barnehageutgifter utover gratis kjernetid — dersom de er i arbeid, under utdanning eller arbeidsrettede tiltak. Stønaden dekker inntil 64 % av dokumenterte utgifter, begrenset oppad per barn.
Skattefradrag og boligstøtte
Enslige forsørgere har rett på særfradrag for enslig forsørger i skatteligningen. I 2025 er dette fradraget 51 804 kroner per år. Fradraget trekkes fra alminnelig inntekt og reduserer dermed skatten med ca. 11 397 kr (22 % av fradraget) for en gjennomsnittlig enslig forsørger.
For bolig kan Husbanken være en viktig ressurs. Bostøtte fra Husbanken gis til husstander med lav inntekt og høye boutgifter — enslige forsørgere er en typisk målgruppe. Husbanken tilbyr også startlån, som kan hjelpe enslige forsørgere inn på boligmarkedet dersom de ikke kvalifiserer for ordinært banklån. Startlånet er behovsprøvd og gis til de som ikke har mulighet til å spare nok til egenkapital.
Mange kommuner har i tillegg egne boligtilskudd eller subsidierte utleieboliger for familier med lav inntekt — sjekk med kommunens NAV-kontor eller boligkontor for lokale ordninger.
Debatten: stimulerer systemet til arbeid eller avhengighet?
Det norske støttesystemet for enslige forsørgere er generøst sammenlignet med de fleste andre land, men det har også vært kritisert for å skape uønskede insentiver. Inntektsprøvingen av overgangsstønaden — der stønaden trappes ned med 45 øre per krone over halvparten av G — kan i kombinasjon med skatt og barnehageutgifter skape situasjoner der det lønner seg lite å jobbe mer.
En rapport fra Riksrevisjonen (2022) fant at en del mottakere av overgangsstønad er i en såkalt "fattigdomsfelle", der økt arbeidsinnsats gir minimal netto gevinst. Regjeringen har svart med å innføre aktivitetskravet og gjøre det enklere å kombinere deltidsjobb med stønad uten å miste hele ytelsen.
Samtidig viser SSBs levekårsundersøkelser at enslige forsørgere er en av de gruppene med størst risiko for relativ fattigdom i Norge. Spesielt sårbare er enslige forsørgere som har kommet ut av arbeidsmarkedet i forbindelse med samlivsbrudd og ikke klarer å komme tilbake i fulltidsarbeid.
Antall enslige forsørgere i Norge (2024)Ca. 140 000
Andel enslige forsørgere med relativ lavinntektCa. 18 %
Gjennomsnittlig overgangsstønad per mottakerCa. 180 000 kr/år
Andel av mottakere som er kvinnerCa. 87 %
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Enslig forsørger i Norge 2025: NAV-ytelser, overgangsstønad og dine rettigheter» om?
Komplett guide til støtteordninger for enslige forsørgere i Norge 2025: overgangsstønad, barnetillegg, skattefradrag, Husbanken og barnehagebetaling.
Overgangsstønad: hva er det og hvem kan søke?
Overgangsstønad er den viktigste særytelsen for enslige forsørgere i Norge, og er regulert i folketrygdloven kapittel 15. Ytelsen skal hjelpe enslige foreldre som ikke er i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid, fordi de må ta seg av barn alene.
Hva bør du vite om varighet og aktivitetskrav?
Overgangsstønaden kan gis i inntil 3 år sammenlagt, og opphører senest når det yngste barnet fyller 8 år. Stønaden kan gis ut over 3 år dersom du er i utdanning (inntil 5 år), eller dersom du har vært i jobb og mister jobben ufrivillig etter at stønadsperioden er startet.
Hva bør du vite om barnetillegg, barnebidrag og utvidet barnetrygd?
I tillegg til overgangsstønad har enslige forsørgere rett på flere supplerende ytelser. Utvidet barnetrygd er det mest kjente: enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antall barn. Med to barn får man altså barnetrygd for tre. Barnetrygden er i 2025 på 1 766 kr per måned per barn (1–5 år) og 1 310 kr for barn 6–17 år.
Hva bør du vite om skattefradrag og boligstøtte?
Enslige forsørgere har rett på særfradrag for enslig forsørger i skatteligningen. I 2025 er dette fradraget 51 804 kroner per år. Fradraget trekkes fra alminnelig inntekt og reduserer dermed skatten med ca. 11 397 kr (22 % av fradraget) for en gjennomsnittlig enslig forsørger.
Debatten: stimulerer systemet til arbeid eller avhengighet?
Det norske støttesystemet for enslige forsørgere er generøst sammenlignet med de fleste andre land, men det har også vært kritisert for å skape uønskede insentiver. Inntektsprøvingen av overgangsstønaden — der stønaden trappes ned med 45 øre per krone over halvparten av G — kan i kombinasjon med skatt og barnehageutgifter skape situasjoner der det lønner seg lite å jobbe mer.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
