Essayet som sjanger — norsk prosa på vei til renessanse?

Essayet — sjangen som aldri dør helt

Essayet har lange røtter i norsk litteraturhistorie. Fra Edvard Brandes' politiske skrifter til moderne formeksperimenter, har sjangen alltid båret med seg en viss frihet — en mulighet til å blande personlige refleksjoner med analyser av verden. I 2024 ser vi en gjennomslag for denne sjangen blant både amatør- og profesjonelle forfattere.

Det som er bemerkelsesverdig, er at essayet ikke bare overlever i det digitale tidsalderen, det trives. Nettsteder dedikert til kortere former, litteraturmagasiner og podkaster for essaylesning har dukket opp som sopp etter regn. Forfattere som tidligere holdt på med romaner eller noveller, vrider seg nå mot essayformen. Antallet essayer i norske litteraturmagasiner har tredoblet seg siden 2016.

Grunnen? Essays tillater en intimitet som andre sjangrer ikke klarer. Du kan være akademisk uten å være tørr, personlig uten å være selvsentrert. Det er en kunstform som passer både dagens korte oppmerksomhetskapasitet og vår lengsel etter dybde samtidig. Og på sosiale medier, der lange innlegg blir ignorert, blomstrer essayet som en form for meningsfull tekstresistans.

Tall og trender

Essayets framvekst i Norge reflekteres i bokhandelstatistikk og forlagenes utgivelser. Over 800 nye essayer publiseres årlig fra norske forfattere — en økning på 140 prosent fra 2015. Interesse for samlingen av kortere tekster har vokst markant, og lesere rapporterer at de foretrekker essays for både fritid og faglig utdanning. 47 prosent av respondenter i en nylig boklesningsundersøkelse sa at de liker essayformen, opp fra 32 prosent for tre år siden. Essaysamlinger fra små uavhengige forlag har sett en vekst på 34 prosent siden 2021. De største boksalgsstedene rapporterer at essaysamlinger nå tar opp over 8 prosent av litteraturfiskebutikken, sammenlignet med 2 prosent i 2015.

Fra leserne og skriverne selv

Forfattere som har byttet til essayskrivingen roser formen for sin fleksibilitet. En norsk journalist og romanforfatter sa følgende:

"Essayet frigjør meg fra plotets tyranni. Jeg kan ta opp en ide, utforske den grundig, og la leseren være med på hele reisen — uten å måtte bygge karakterer eller scenario. Det er rask skriving, men ikke overfladisk. Det tillater dybde og kunnskapsformidling på samme tid."

Ulike typer essays — tradisjon og eksperiment

Det finnes ikke én form for essay. Den britiske traditionen med personlig refleksjon (Montaigne-tradisjonen) står i kontrast til den franske akademiske essayen og den amerikanske feature-essayen. I Norge ser vi en frisk blanding av alle disse, med en særlig norsk vekt på landskapsrefleksjon og naturfilosifi.

Den filosofiske essayen — der forfatteren graver i store spørsmål som mening, ansvar og frihet — finner sitt publikum blant lesere som ønsker intellektuell stimulering. Eksempler finnes hos forfattere som Erling Kagge, hvis essayer kombinerer personlig erfaring med universelle spørsmål. Deretter kommer den narrative essayen, som blander historiefortelling med analyse. Denne formen fungerer særlig godt for memoarer og reiseskildringer.

Den ytterste enden av spekteret er eksperimentelle essays — former som leker med struktur, blander sjangrer, eller bruker ukonvensjonelle formater. Digitale platformer som Substack og Medium har gjort det lettere å publisere disse frekke eksperimentene. Og en tredje kategori — essayen som kunstkritikk eller kulturanalyse — vokser raskt. Her gjør forfattere dype analyser av film, musikk, eller samfunnsfenomener, som en form for seriøs kulturjournalistikk.

Hvor finner du norske essays?

Tidligere måtte du til biblioteket eller kjøpe samlinger på bokhandelen. I dag er landskapet mye rikere. Litteraturmagasiner som Vinduet, Bokvennen, og Agora publiserer essays ukentlig. Nettsidene Prosa.no og Dokumenta.no samler noveller og essays fra norske forfattere, og bidrar til en fornyelse av netttidsskriftkulturen.

Podkasten Essaykvarten bringer litterære essays på audiell form — ideell for lydbok-folk. YouTube-kanaler der norske forfattere leser egne essays, blir mer og mer populære. Og selvfølgelig: mange essayer blir publisert på bloggen eller Medium-siden til forfatteren selv, der de når et verdensomspennende publikum.

Små uavhengige forlag som Goliard og Tiden norsk forlag fokuserer på korte former og essays. Bokklubber over hele landet arrangerer «essay-aftener» der medlemmer leser høyt og diskuterer. Norsk Forfattersentrum arrangerer også årlige essaykonkurranser som har opparbeidet seg betydelig prestisje.

Vil du skrive eller lese mer?

For lesere: Start med klassikerne. Montaignes Essays fra 1500-tallet er fortsatt leselige og inspirerende. For moderne norsk, sjekk ut essaysamlinger av forfattere som Cecilia Drøbing Gade, Jan Kjærstad, eller Karin Fossum. 'Korte form'-kataloger på bokhandelen er også en utmerket inngangsport.

For skribenter: Begynn med et spørsmål eller en observasjon som fascinerer deg. Skriv cirka 1500–3000 ord — ikke frykt korthet. La essayet være tankerittet ditt på siden, ikke en avhandling. Les ditt essay høyt for å høre rytmen. Vær bevisst på språket — essayet skal være vakkert skrevet.

Søk opp litteraturkonkurranser som MaksFest eller Språkprisen — mange godtar essayer. Del dine essayer på Medium eller egne plattformer. Og husk: essayet handler ikke om å ha svaret. Det handler om å stille spørsmålet på en måte som får leseren til å tenke — og kanskje til å bli enig eller uenig med deg.