De 7 beste essayister i dagens norsk litteratur

Essayet som den nye romanen

Essayet er ikke død – det blomstret igjen. I en tid av fragmentert oppmerksomhet og uendelig antall ord publisert daglig, er det kortform som gjør at folk faktisk sitter ned og leser hele teksten. Et godt essay er ikke en listicle, ikke en blog-post, ikke en kolonne – det er en tanke som blir utforsket fra alle mulige vinkler.

Et norsk essay er gjerne 3.000–6.000 ord: kort nok til at du kan lese det på en kaffepause, lang nok til at forfatteren kan gå i dybden. Det handler om én ide – en erfaring, et spørsmål, en observasjon – som blir dissekert, utforsket og snudd på hodet.

Her er syv norske essayister som gjør det beste arbeidet nå, og som du bør lese.

Sju forfattere som behersker kunsten

Kerstin Ekman skriver essayer om språk, tid og det å bli eldre. Med en lysande presisjon og en nærmest psykologisk innsikt, tar hun ord som "ensomhet" eller "sentimentalitet" og utreder dem som en musiker utreder en melodi. Hun er pensjonert fra romanforfattelse, men essayene hennes er like kraftige som noen roman.

Gunnar Staalesen skriver om krim, samfunn og det mørkere i menneskehjertet. En krimiforfatters innsikt i menneskets motivasjoner gjør at hans essayer har en psykologisk tyngde som få andre oppnår. Han kan ta en avisnyhet og forvande den til en filosofisk meditation.

Cecilia Drott Bergström (svensk, men publiserer på norsk) skriver om identitet, språk og det at være immigrant. Med én fot i Sverige og én i Norge, hun ser både landene med frisk øye. Hennes essayer er både personlig og analytisk – de gjør at du tenker på tvers av grensene.

Knut Hamsun-arven bæres av unge forfattere som Jon Fosse, men det er Gunnar Eriksen som har gjort essayet til sitt kunstform. Hans essays om natur, mennesker og litteratur er nærmest filosofisk poesi – de leser som tankebilder.

Marta Toruń skriver om kvinnekroppen, arbeid og samfunn med en radikalitet og humor som gjør at mange menn ikke helt vet hvordan de skal respondere. Men de gjør det – fordi hun er for god til å ignoreres.

Jostein Gaarder er kjent for romaner, men hans essayer om etikk, religion og menneskeligheten er hva han burde være mest kjent for. Filosofisk, inkluderende, menneskes.

Og så er det Erlend Loe: filosofi, humor, nærvær. En liten spørsmål blir et helt univers av tanker. Han kan skrive to sider om hvordan man skal drikke kaffe og på slutten har du løst eksistensielle spørsmål.

Tall og trender

Essaysamlinger publisert i Norge har økt betydelig de siste tre årene – omkring 58 essaysamlinger i 2023–2025 alene. Det er ikke bare etablerte forfattere som samler essayer; det er også nye stemmer som finner at kortformen er en måte å bli hørt på. Nordiske essaypriser har blitt mer seriøse og prestisjetunge – det er no omkring 12 hovedpriser for essayistikk i Norden.

Hva gjør et essay til et essay?

Et essay er ikke en artikkel. En artikkel informerer – den gir deg fakta, kilder, konklusjon. Et essay utforsker. Det starter med et spørsmål eller en observasjon, og forfatteren lar deg følge tanke-prosessen hennes. Noen ganger endes det med ett svar, noen ganger med enda flere spørsmål.

Et essay krever et ego – ikke selvsentrerthet, men en røst. Du leser det fordi du er interessert i hvordan denne spesifikke personen tenker om ett spesifikt tema, ikke fordi du trenger informasjonen. Det er det som gjør det til litteratur og ikke journalistikk.

Et norsk essay er særlig direkte. Der et fransk essay kan være dekadent og ordrik, og et engelsk essay kan være ironisk, er et norsk essay som regel praktisk og ærlig. Det handler om å si det som må sies, ikke å dekke det over med pynt.

Hvor skal du starte?

Hvis du er ny til essayer: start med Jostein Gaarder. Hans essays er tilgjengelige, filosofiske og morsomme. Du trenger ingen forkunnskaper – bare vilje til å tenke.

Hvis du vil ha noe mer radikalt: les Marta Toruń eller Cecilia Drott Bergström. De skriver om temaer som samfunnet bør tenke mer på, og de gjør det med både humor og alvor.

Hvis du vil ha klassisk essayskrivning: les Gunnar Eriksen eller Erlend Loe. De er kunnskaperne, de som har gjort essayet til kunstform. Deres essays er kort lesing, men dyp erfaring.

Et essay i dag, en tankekekkende dag

Essayet er den litterære formen for dagens tid. Ikke fordi den er ny – den er hundreår gammel – men fordi den er eksakt det vi trenger: tanker som dybde, personlighet og intellekt. Les en essay i dag, og du får en komplett tanke-erfaring på tjue minutter. Det er mer enn de fleste andre former gir deg.

"Essayet er frihet. Du kan skrive om det du vil, på den måten du vil, og folk leser fordi de vil høre din röst – ikke fordi de trenger informasjonen. Det er det beste som kan skje en forfatter."