En guide til essayet i norsk litteratur

Essayet som sjanger

Essayet er en sjanger innen sakprosa der forfatteren tar opp et tema hun eller han er spesielt opptatt av, ifølge Store norske leksikon. Noen essayer er på lengde med en kronikk og publiseres i aviser, mens andre utgis som bøker.

Essayer kan deles inn etter tema eller form. Ifølge Store norske leksikon finnes det både formelle essayer som tenderer mot en vitenskapelig tilnærming, og mer litterære, subjektive essayer.

Også i nyere norsk litteratur er essayet en levende sjanger med forfattere som utforsker personlige og samfunnsrelevante temaer.

Eksempler på essayister

Kerstin Ekman er en svensk romanforfatter og essayist som regnes som en av de fremste nordiske samtidsforfatterne, ifølge Store norske leksikon. Hun er særlig kjent for sine naturskildringer og et presist, rikt språk.

Jon Fosse er en norsk forfatter som skriver essays, romaner, dikt og skuespill på nynorsk, og som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2023 og har blant annet publisert essayet «Negativ mystikk» i Gnostiske essay (1999), ifølge Store norske leksikon.

Gunnhild Øyehaug og Marit Eikemo er eksempler på nyere norske essayister. Øyehaug har blant annet skrevet om det å være «audmjuk», mens Eikemo ga ut essaysamlingen Samtidsruiner (2008), som ifølge Store norske leksikon inneholder en økokritisk tekst om forlatte oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

Karl Ove Knausgård har skrevet essayer både for The New York Times Magazine og i bokform, og han har tatt med lengre essayer i enkelte av romanene sine, for eksempel et essay om Adolf Hitler i Min Kamp, bind 6, ifølge Store norske leksikon.

Knut Hamsun er et historisk eksempel på en norsk essayist. Ifølge Store norske leksikon er essayet Fra det ubevisste sjeleliv (1890) et viktig norsk essay som opprinnelig ble holdt som foredrag.

Camara Lundestad Joof er et eksempel på en moderne norsk essayist. Ifølge Store norske leksikon er boka Eg snakkar om det heile tida (2018) et moderne norsk langessay i bokform der forfatteren bruker sin egen erfaring for å reflektere over temaet rasisme.

Essayet i samtiden

Essayet lever i beste velgående i samtidslitteraturen, både som korte tekster i aviser og som lengre bøker. Etablerte forfattere og nye stemmer bruker sjangeren til å utforske aktuelle temaer.

Hva gjør et essay til et essay?

Et essay er en kort tekst om en sak eller et tema forfatteren er spesielt opptatt av, og det handler ofte om tankene og meningene til den som skriver, ifølge Lille norske leksikon. Sjangeren hører til sakprosaen, men er ofte personlig og utforskende.

Ifølge Store norske leksikon kan man kategorisere essayer etter tema, for eksempel som filosofiske, politiske, kritiske eller polemiske essayer. Man kan også skille mellom formelle essayer som tenderer mot vitenskap, og uformelle, litterære og subjektive essayer.

Den franske forfatteren Michel de Montaigne regnes som den som fant opp essaysjangeren, og han ga ut subjektive essayer fra 1580 av, ifølge Store norske leksikon. Francis Bacon publiserte mer objektive engelske essayer i 1597, ifølge Store norske leksikon.

Hvor skal du starte?

Hvis du vil lese nyere norsk essayistikk, kan du starte med forfattere som Gunnhild Øyehaug eller Marit Eikemo. Ifølge Store norske leksikon har Øyehaug skrevet om det å være «audmjuk», mens Eikemos essaysamling Samtidsruiner (2008) tar opp økologiske temaer.

For en mer personlig og erfaringsbasert tilnærming kan du lese Camara Lundestad Joofs Eg snakkar om det heile tida (2018), som ifølge Store norske leksikon er et moderne norsk langessay i bokform der forfatteren bruker sin egen erfaring for å reflektere over rasisme.

Jon Fosse og Karl Ove Knausgård er eksempler på anerkjente forfattere som også har gitt ut essayer. Fosse har blant annet skrevet essayet «Negativ mystikk» i Gnostiske essay (1999), ifølge Store norske leksikon, mens Knausgård har publisert essayer både i bokform og i internasjonale magasiner, ifølge Store norske leksikon.

Et essay i dag, en tankevekkende dag

Essayet er en gammel sjanger som ifølge Store norske leksikon ble utviklet av Michel de Montaigne fra 1580 av, men den er fortsatt en relevant form for samtiden. Tekstene kan være alt fra korte kronikker til lengre bøker, og de gir rom for personlig refleksjon og utforskning av enkelt temaer.