Essayet i Norge — Fra skjult sjanger til lesestoff for folket

Fra «bare tekster» til litterær anerkjennelse

For ikke så mange år siden behandlet kritikerne norske essay som et litterært mellomrom — ikke helt roman, ikke helt fagbok, bare «tekster». Men noe har endret seg. I løpet av de siste fem årene har essayer blitt tatt på alvor av forleggere, kritikere og lesere. Både i 2023 og 2024 mottok essaysamlinger henholdsvis Aschehoug-prisen og Litteraturprisen. Unge forfattere sier at essayet er sjangeren som tillater dem det romanen ikke tillater: å skrive «jeg» uten å måtte løgne.

Hva er et essay egentlig?

Et essay er en kort, personlig, utforskende tekst på typisk 2000–8000 ord som starter med et spørsmål og bruker erfaring, observasjon og argument til å jobbe seg gjennom det. Det er ikke referatsjakk, ikke selvutslettende fagtext, og ikke roman-fragment. Det beste essayet balanserer tanke og følelse, det generelle og det spesifikke. Du kan skrive essay om hva som helst — en minnestund, en politisk observasjon, eller hvordan det er å vokse opp. Det som gjør det til «essay» er holdningen: nysgjerrighet, refleksjon, og vilje til å endre standpunkt mens du skriver.

Norsk essay i internasjonalt perspektiv

Sammenlignet med USA og Frankrike kommer Norge relativt sent til essayet som prioritert sjanger. Amerikanske tidsskrifter som The New Yorker og The Atlantic har lange tradisjonskulturer for essayet; i Norge har vi kanskje hatt Fritt Ord og noen få forleggere som tok det alvorlig. Men nå skjer noe. En ny generasjon norske forfattere bruker essayet til å skrive om alt fra LGBTQ+-identitet til arbeidslivets absurditet. Og leserne kommer. En gjennomsnittlig essay-samling fra et håpefullt forlag selger nå 1500–3000 bøker, mot kanskje 400–800 for femten år siden.

Tall og trender

Statistikken over essayets vekst i Norge er overraskende positiv.

«Essayet tillater meg å være usikker»

Vi snakket med forfatteren Astrid Hjelmstad, som nylig ga ut sin første essay-samling.

"Når jeg skriver roman må jeg vite hvor jeg går. Når jeg skriver essay kan jeg tenke høyt. Jeg kan si «jeg vet ikke», og det er ikke en svakhet — det er essensen. Det er helt og holdent mennesket mitt som møter verden."

Hva nå? Det neste for norsk essay

Med økt etterspørsel kommer muligheter — og farer. Faren er at essayet blir en «alt for deg»-sjanger der enhver mening blir et «essay». Muligheten er at det etableres en norsk essaykultur som vises respekt for og finansieres over lang sikt. Der finnes også rom for digitale essay-plattformer og podcast-essayer. Foreløpig er utsiktene gode. Norsk essay befinner seg i en sommer av optimisme — ikke fordi det plutselig er «in», men fordi det fungerer for forfattere og lesere på en måte som tidligere sjangrer ikke gjorde. Det er ikke lenger «bare tekster»; det er litteratur.