Essayet og den korte teksten – tilstand og trender i dagens litteratur

Essayet som litterær sjanger

Et essay inneholder refleksjoner om et fenomen som finnes i virkeligheten, og det er en bevisst gjennomarbeidet skriftlig tekst, ifølge Store norske leksikon.

Ordet «essay» kommer fra det franske «essai», som betyr «forsøk», skriver Store norske leksikon.

Ludvig Holberg ga ut en rekke essayer sent i livet, først som Moralske tanker i 1740, ifølge Store norske leksikon.

Noen essayer er på lengde med en kronikk og publiseres i aviser, mens andre utgis som bøker, ifølge Store norske leksikon.

Camara Lundestad Joofs «Eg snakkar om det heile tida» fra 2018 er et eksempel på et moderne norsk langessay i bokform, ifølge Store norske leksikon.

Hva er et essay egentlig?

Et essay inneholder refleksjoner om et fenomen som finnes i virkeligheten, og det er en bevisst gjennomarbeidet skriftlig tekst som typisk forholder seg til andre tekster om emnet, ifølge Store norske leksikon.

Essayisten kan tilsynelatende henvende seg til likesinnede, og det kan se ut som om essayisten nærmer seg emnet fra ulike sider, skriver Store norske leksikon.

Reisen er et gjengangermotiv i essayet, som selv kan fremstå som en slentrende bevegelse, ifølge Store norske leksikon.

Etter at Michel de Montaigne ga ut subjektive essayer fra 1580 av, publiserte Francis Bacon mer objektive engelske essayer i 1597, ifølge Store norske leksikon.

På 1800-tallet ble det subjektive essayet også dyrket av blant annet den amerikanske filosofen Ralph Waldo Emerson, ifølge Store norske leksikon.

Essayets opphav og kjennetegn

Den franske forfatteren Michel de Montaigne regnes som grunnleggeren av essaysjangeren, ifølge Store norske leksikon.

Med sine essayer, som på fransk betyr «forsøk», skapte Montaigne en helt ny litterær sjanger der man tar utgangspunkt i et emne og reflekterer rundt det i en drøftende prosastil, ifølge Store norske leksikon.

Formen er langt friere enn de mer tradisjonelle sjangrene på den tiden, som hadde en mer streng og regelbunden oppbygging, skriver Store norske leksikon.

Frem til 1571 var Montaigne dommer og statsmann, men som 38-åring trakk han seg etter hvert tilbake for å drive som godseier og skrive, ifølge Store norske leksikon.

Filosofen Theodor Adorno sa at essayet var den kritiske formen par excellence fordi den med sin usammenhengende form uttrykte en tvil på å kunne si noe endelig om et emne, ifølge Store norske leksikon.

Stilistisk preges essayene av en utstrakt bruk av sitater, allusjoner, digresjoner og innfall, ifølge Store norske leksikon.

Essayet som sakprosa og kritikk

Essayet er det typiske eksempelet på en skjønnlitterær sakprosasjanger, ifølge Store norske leksikon. Litteraturkritikk forekommer samlet eller utvalgt i essay- og artikkelsamlinger, ifølge Store norske leksikon. Den amerikanske forfatteren Marilynne Robinson er en anerkjent essayist som blant annet ga ut samlingen «What Are We Doing Here?» i 2018, med norsk oversettelse i 2023, ifølge Store norske leksikon.

Nye stemmer og perspektiver

Av nyere norske essayister kan det nevnes Gunnhild Øyehaug, Marit Eikemo og Karl Ove Knausgård, ifølge Store norske leksikon.

Karl Ove Knausgård har skrevet en rekke essayer for The New York Times Magazine, i bokform, og inkludert lengre essayer i noen av romanene sine, blant annet et essay om Adolf Hitler i «Min kamp, bind 6», ifølge Store norske leksikon.

Marit Eikemo ga i 2008 ut essaysamlingen «Samtidsruiner», som inneholder for eksempel en økokritisk tekst om forlatte oljeinstallasjoner i Nordsjøen, ifølge Store norske leksikon.

Gunnhild Øyehaug har blant annet skrevet om det å være «audmjuk», ifølge Store norske leksikon.

Å lese og skrive essay

Målet er ofte ikke å finne et svar, men å vise ulike sider av en sak, skriver Lille norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon finnes essayet både i aviser og som bøker.