Filosofi & idéhistoriePublisert: 22. september 20246 min lesing

Vi testet en estetikk-kurs — lærer du deg å se skjønnhet?

Kan filosofi lære deg å sette pris på kunst?

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
En gruppe diskuterer estetikkens hemmeligheter på et intensivkurs.

En gruppe diskuterer estetikkens hemmeligheter på et intensivkurs.

Vi meldte oss på et estetikk-kurs og fulgte en professor gjennom klassisk skjønnhetsteori. Endrer det faktisk hvordan du ser et maleri? Er det verdt tiden og pengene? Her er svaret — overraskende ærlig.

Annonse

Hva er egentlig skjønnhet?

Vi var skeptiske. En kurs i estetikk høres ut som det stiveste en kultur-interessert person kan gjøre — hvor du sitter i et kaldt klasserom og diskuterer gamle menn fra antikken. Men professor Magdalena Sørensen fra Universitet i Oslo hadde andre planer. Hennes «Introduksjon til estetikkens filosofi» var annonsert som en «praktisk vandring gjennom skjønnhetens verden», og vi bestemte oss for å teste den.

Det ble en overraskelse. Over seks uker lærte vi ikke bare teori — vi lærte å se på en helt ny måte.

Fra Platon til den moderne kunsten

Første uke var vi forberedt på å kaste oss inn i Platons Rikets filosofi, og ja, det var krevende. Men Sørensen brukte ikke klassiske lysbilder fra 1985. Hun tok oss direkte til kunstmuseet og viste oss hvordan Platons ide om «den perfekte formen» gjenspeiles i moderne installasjonskunst. I andre uke diskuterte vi Kants «Kritikk av dømmekraften» — en bok som typisk anses som uleselig. Men på kunstmuseet, foran et verk av Per Kirkeby, forsto vi plutselig hva Kant mente. Estetikken ble ikke abstrakt; den ble konkret.

Resten av kurset fulgte samme mønster. Vi leste klassiskere, men appliserte det på nåtidig kunst, design og til og med arkitektur rundt oss i Oslo. En ukes fokus på «Den romantiske tilnærmingen» kombinerte 1800-tallets filosofi med fotografier av norsk natur.

Hva skjer når du «skjønner» skjønnhet?

Her var skakaen — og her er jeg beredt til å innrømme at jeg tok feil. Jeg trodde kurset skulle lære meg en «riktig» måte å se kunst på. I stedet lærte jeg at skjønnhet ikke er et universelt objekt — det er en prosess. Når du forstår hvorfor kunstneren gjorde valget sitt, når du kjenner konteksten, når du vet at en bestemt form refererer til noe bestemt, endrer det helt hvordan du opplever verket.

Etter kurset gikk jeg tilbake til galleriene. Og ja — jeg så annerledes. Ikke bedre, nødvendigvis, men dypere. Et maleri som jeg tidligere passerte raskt, ville jeg nå stoppe opp for. Jeg kunne stille spørsmål. Og når jeg stiller spørsmål, blir kunsten interessant.

Annonse

Tall og trender

Stadig flere mennesker søker seg til filosofi-kurs og kulturelle fordypninger.

Voksne som tar kunstkurs årlig i Norge87 000
Gjennomsnittlig alder på kursdeltagere42 år
Prosent som sier kurset påvirket deres kulturkonsum73%

«Det handler om å stille riktige spørsmål»

Professor Magdalena Sørensen forklarer at estetikk-kurset ikke handler om å få en «riktig» smak. «Når du forstår at et kunstnerkvalg er bevisst — at fargene, formene, størrelsen betyr noe — blir du en mer aktiv kunstbetrakter. Du hører ikke bare på kunstneren; du snakker tilbake,» sier hun.

"«Estetikk handler ikke om smak. Det handler om å stille spørsmål — og når du stiller spørsmål, blir kunsten levende.»"

— Prof. Magdalena Sørensen, Universitet i Oslo

Er det verdt pengene?

Kurset kostet 2500 kroner og tolv timer av livet ditt. Hvis du leter etter en hobby som engasjerer deg mentalt, som åpner nye perspektiver og som faktisk gjør at du bruker museumsbesøkene dine bedre, er det verdt det. Du vil få et helt annet forhold til kunsten.

Men hvis du håper kurset skal gjøre deg til en «kunstekspert» eller gi deg en «riktig» smak, blir du skuffet. Skjønnhet blir ikke enklere å definere. Tvert imot blir det mer komplisert — og det er egentlig hele poenget. Kunst og skjønnhet skal være komplisert, utfordrende og levende. Og det lærer denne kursen deg faktisk om.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Vi testet en estetikk-kurs — lærer du deg å se skjønnhet?» om?

Vi meldte oss på et estetikk-kurs og fulgte en professor gjennom klassisk skjønnhetsteori. Endrer det faktisk hvordan du ser et maleri? Er det verdt tiden og pengene? Her er svaret — overraskende ærlig.

Hva er egentlig skjønnhet?

Vi var skeptiske. En kurs i estetikk høres ut som det stiveste en kultur-interessert person kan gjøre — hvor du sitter i et kaldt klasserom og diskuterer gamle menn fra antikken. Men professor Magdalena Sørensen fra Universitet i Oslo hadde andre planer. Hennes «Introduksjon til estetikkens filosofi» var annonsert som en «praktisk vandring gjennom skjønnhetens verden», og vi bestemte oss for å teste den.

Hva bør du vite om fra Platon til den moderne kunsten?

Første uke var vi forberedt på å kaste oss inn i Platons Rikets filosofi, og ja, det var krevende. Men Sørensen brukte ikke klassiske lysbilder fra 1985. Hun tok oss direkte til kunstmuseet og viste oss hvordan Platons ide om «den perfekte formen» gjenspeiles i moderne installasjonskunst. I andre uke diskuterte vi Kants «Kritikk av dømmekraften» — en bok som typisk anses som uleselig. Men på kunstmuseet, foran et verk av Per Kirkeby, forsto vi plutselig hva Kant mente. Estetikken ble ikke abstrakt; den ble konkret.

Hva skjer når du «skjønner» skjønnhet?

Her var skakaen — og her er jeg beredt til å innrømme at jeg tok feil. Jeg trodde kurset skulle lære meg en «riktig» måte å se kunst på. I stedet lærte jeg at skjønnhet ikke er et universelt objekt — det er en prosess. Når du forstår hvorfor kunstneren gjorde valget sitt, når du kjenner konteksten, når du vet at en bestemt form refererer til noe bestemt, endrer det helt hvordan du opplever verket.

Hva bør du vite om tall og trender?

Stadig flere mennesker søker seg til filosofi-kurs og kulturelle fordypninger.

Hva bør du vite om «Det handler om å stille riktige spørsmål»?

Professor Magdalena Sørensen forklarer at estetikk-kurset ikke handler om å få en «riktig» smak. «Når du forstår at et kunstnerkvalg er bevisst — at fargene, formene, størrelsen betyr noe — blir du en mer aktiv kunstbetrakter. Du hører ikke bare på kunstneren; du snakker tilbake,» sier hun.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker filosofi & idéhistorie. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.