EU-reguleringer og EØS: Hva du må vite

EU-regelverket strekker seg til Norge

Selv om Norge ikke er medlem av EU, påvirker EU nesten alle sider av norsk samfunnsliv, ifølge Store norske leksikon.

Som en del av EØS-avtalen må Norge gjøre mange EU-regler om til norske lover, ifølge Lille norske leksikon.

EØS-avtalen omfatter tusenvis av regler som har direkte effekt i Norge og forrang foran norsk rett, ifølge Store norske leksikon.

Hva er EØS-avtalen?

EØS-avtalen er en avtale mellom EU, EUs medlemsland og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge, ifølge Lille norske leksikon.

Avtalen startet i 1994 og gjør at handel over landegrensene i Europa er like enkelt for Norge, Island og Liechtenstein som for EU-medlemmene, ifølge Lille norske leksikon.

Til gjengjeld må landene i EØS følge mange av EUs regler for handel, ifølge Lille norske leksikon.

Avtalen sikrer de fire friheter: fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer, ifølge Store norske leksikon.

EØS-avtalen gjelder ikke for toll, landbruk og fiskeri, ifølge Lille norske leksikon.

Praktiske konsekvenser for bedrifter

Datavern er ett område hvor EU-regelverket har stor påvirkning på norske bedrifter. Personvernforordningen, også kjent som GDPR, ble vedtatt 27. april 2016 og trådte i kraft i Norge 20. juli 2018, ifølge Store norske leksikon.

Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved vedtak i EØS-komiteen 6. juli 2018, ifølge Store norske leksikon.

En ny personopplysningslov gjør forordningen til norsk rett og trådte i kraft 20. juli 2018, ifølge Lovdata.

Det er et krav i forordningen at informasjonen som gis skal være kortfattet, klar og tydelig, lett forståelig og lett tilgjengelig, ifølge Store norske leksikon.

Virksomheter skal informere om hvilke personopplysninger som behandles, formålet med behandlingen og hvor lenge opplysningene skal oppbevares, ifølge Store norske leksikon.

Man har krav på å få vite hvor opplysningene lagres, hvem som har tilgang og hvordan de brukes, og man kan kreve at informasjon om en selv blir slettet, ifølge Store norske leksikon.

I Norge er det Datatilsynet som er nasjonalt tilsynsorgan, mens det europeiske Personvernrådet (EDPB) skal sikre ensartet anvendelse av forordningen, ifølge Store norske leksikon.

EØS-avtalen omfatter også nærmere samarbeid om miljø, ifølge Store norske leksikon.

Norges forhold til EU-regelverk

Europautredningen i 2012 fant at Norge siden 1994 hadde iverksatt ca. tre fjerdedeler av alle lovene EU vedtar, ifølge Store norske leksikon. EØS-avtalen skal sikre like konkurransevilkår og at alle landene etterlever de samme reglene, ifølge Store norske leksikon.

Demokratisk underskudd

Noen sier at EØS-avtalen er lite demokratisk, fordi landene i EØS blir styrt av regler de ikke er med på å lage, ifølge Lille norske leksikon. Andre mener det er greit, for eksempel fordi landene fikk velge at fiskeri og landbruk ikke skal være med i avtalen, ifølge Lille norske leksikon. EFTA-siden har ingen formell innflytelse på utformingen av EU-regelverket, noe som er grunnlaget for diskusjonen knyttet til EØS-avtalens «demokratiske underskudd», ifølge Store norske leksikon.

Formål og samarbeid

Formålet med EØS-avtalen er å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, ifølge Store norske leksikon.

Avtalen omfatter også nærmere samarbeid om forskning og utvikling, miljø, utdannelse og sosialpolitikk, ifølge Store norske leksikon.

EØS-landene bidrar økonomisk til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller innen EØS, ifølge Store norske leksikon.