Jakten på en ny jord
Slik oppdages potensiell habitater

Teleskoper som Kepler og TESS oppdager nye exoplaneter daglig.
En reise gjennom teleskopene og metodene som gjør det mulig for vitenskapsmenn å finne tusenvis av eksoplanketer og søke etter liv utenfor jordkloden.
En verden av nye verdener
For mindre enn 35 år siden visste vi ikke om det var noen planeter rundt andre stjerner. I dag vet vi at det finnes over fem tusen slike planeter – eksoplanketer – som kretser rundt stjerner som ikke er solen vår. Noen av disse verdener er steinete som jorden vår. Noen er kjempestore gassplaneter. Noen er så nær sin stjerne at de koker. Noen er så langt unna at de er isplaneter i evig mørke.
Jakten på disse planetene er en av vitenskapens mest spennende eventyr. Vi bruker de mest avanserte teleskopene på jorden og i verdensrommet til å lete etter tegn på at noen av disse fjerne verdener kan være beboelig. Og det er ikke bare en teoretisk øvelse – det handler om fundamentale spørsmål om liv, univers og menneskehetens plass i alt det hele.
Tall og trender
Antallet kjente exoplaneter vokser eksponentielt, med nye oppdagelser nesten daglig.
Hvordan oppdager vi planeter vi ikke kan se?
Det virker umulig: å oppdage små steinete planeter rundt fjerne stjerner når de eneste instrumentene vi har er teleskoper. Men vitenskapsmenn har funnet flere smarte metoder. Den mest brukte metoden er «transitmetoden» – når en planet går foran sin stjerne, blir den smått mindre lysende for et kort øyeblikk. Ved å måle disse små dippene i lysstyrken, kan astronomer avgjøre at en planet finnes. En annen metode er å se på hvordan stjernen «vagler» når en planet trekker på den gravitasjonsmessig.
"Hver gang vi oppdager en ny exoplanet, spør vi oss selv: kunne liv finnes der? Og hver gang vi finner en som kunne være beboelig, blir hjertet litt raskere."
Hvilke planeter kunne være beboelig?
For at en planet skal være potensielt beboelig, må den være i «den guldfølsom sonen» rundt sin stjerne – altså verken for nær eller for langt fra stjernen sin. Den må være steinete (ikke en gassplanet). Og den må ha betingelser for at vann kan finnes som væske.
En av de mest interessante eksoplaneterne som vi har funnet hittil er TRAPPIST-1e. Den ligger i den guldfølsomme sonen rundt stjernen TRAPPIST-1 og er omtrent like stor som jorden. En annen er Proxima Centauri b, som ligger omkring den nærmeste stjernen fra solen vår. Disse er ikke nødvendigvis beboelige, men de representerer presisjonspunkter for videre forskning og inspirasjon for videre utforsking.
Instrumentene som gir oss svar
Kepler Space Telescope revolusjonerte exoplanet-jagten, og oppdaget over 2600 av de eksoplaneterne vi kjenner i dag. Etter at Kepler slapp i 2018, tok TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) over oppgaven og fortsetter å finne nye planeter med utrolig hastighet.
Det nye James Webb Space Telescope, som ble sendt opp i 2021, kan gjøre noe som ingen teleskop har gjort før: analysere atmosfæren på eksoplanketer. Ved å undersøke lyset som passerer gjennom atmosfæren, kan vitenskapsmenn avgjøre hva den består av. Og hvis de finner tegn på liv-indikatorer – som oksygen kombinert med metan – kunne det indikere at det finnes liv på planeten.
Turen er først på begynnelsen
Jagten på beboelig planeter er ikke noe endekunst. Den er det første kapitlet i en mye større historie. Kanskje noen av disse eksoplaneterne virkelig har liv på seg. Kanskje ikke. Men hver ny oppdagelse bringer oss nærmere svaret på et av menneskehetens eldste spørsmål: Er vi alene i universet?
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Jakten på en ny jord» om?
En reise gjennom teleskopene og metodene som gjør det mulig for vitenskapsmenn å finne tusenvis av eksoplanketer og søke etter liv utenfor jordkloden.
Hva bør du vite om en verden av nye verdener?
For mindre enn 35 år siden visste vi ikke om det var noen planeter rundt andre stjerner. I dag vet vi at det finnes over fem tusen slike planeter – eksoplanketer – som kretser rundt stjerner som ikke er solen vår. Noen av disse verdener er steinete som jorden vår. Noen er kjempestore gassplaneter. Noen er så nær sin stjerne at de koker. Noen er så langt unna at de er isplaneter i evig mørke.
Hva bør du vite om tall og trender?
Antallet kjente exoplaneter vokser eksponentielt, med nye oppdagelser nesten daglig.
Hvordan oppdager vi planeter vi ikke kan se?
Det virker umulig: å oppdage små steinete planeter rundt fjerne stjerner når de eneste instrumentene vi har er teleskoper. Men vitenskapsmenn har funnet flere smarte metoder. Den mest brukte metoden er «transitmetoden» – når en planet går foran sin stjerne, blir den smått mindre lysende for et kort øyeblikk. Ved å måle disse små dippene i lysstyrken, kan astronomer avgjøre at en planet finnes. En annen metode er å se på hvordan stjernen «vagler» når en planet trekker på den gravitasjonsmessig.
Hvilke planeter kunne være beboelig?
For at en planet skal være potensielt beboelig, må den være i «den guldfølsom sonen» rundt sin stjerne – altså verken for nær eller for langt fra stjernen sin. Den må være steinete (ikke en gassplanet). Og den må ha betingelser for at vann kan finnes som væske.
Hva bør du vite om instrumentene som gir oss svar?
Kepler Space Telescope revolusjonerte exoplanet-jagten, og oppdaget over 2600 av de eksoplaneterne vi kjenner i dag. Etter at Kepler slapp i 2018, tok TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) over oppgaven og fortsetter å finne nye planeter med utrolig hastighet.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





