Exoplaneter og jakten på en ny jord: Status og trender i verdensrommet

Perspektivskifte: Vi er ikke alene i universet

I 1992 oppdaget astronomer den første planeten rundt en annen stjerne enn solen. Det var en sensasjonell oppdagelse som endret vitenskapen for alltid. I dag, bare 30 år senere, har vi funnet over 5700 exoplaneter – planeter som kretser rundt andre stjerner. Tallet vokser eksponentielt, med omkring 600 nye oppdagelser hvert år. Blant disse planetene finnes hundrevis som ligger i den såkalte «habitabilitetsonen» – områdene rundt stjerner hvor temperaturen kunne tillate flytende vann, og dermed potensielt liv. Disse oppdagelsene representa et paradigmeskifte: fra å tro at vi er alene, til å innse at planeter rundt andre stjerner kanskje er regelen, ikke unntaket.

Hvordan vi oppdager planeter vi ikke kan se

Du skal ikke tro at vi ser exoplanetene direkte – de er for små og for svake sammenlignet med stjernene de kretser rundt. I stedet bruker astronomer to hovedmetoder. Den første kalles «transitmthoden»: når en planet passerer foran sin stjerne, reduserer det lyset fra stjernen lett – som skyggen av en fly som passerer foran solen. Ved å måle denne små reduksjonen i lysstyrke, kan astronomer oppdage planeten og estimere dens størrelse og bane. Den andre metoden kalles «radialhastighetmetoden»: planetens tyngdekraft trekker på stjernen, og får den til å vibrere. Ved å måle denne vibrasjonen i stjernens bevegelse, kan vi oppdage planeten og estimere dens masse. Moderne romteleskoper som Kepler, TESS, og James Webb bruker disse metodene med fantastisk presisjon.

Kandidater til å huse liv

Blant alle oppdagede exoplaneter finnes omkring 350 som ligger i habitabilitetsonen – altså hvor vann kunne eksistere flytende. Noen av de mest interessante kandidatene er: Kepler-452b, som er 30% større enn jorda og kretser rundt en sol-liknende stjerne på 1400 lysår avstand; TRAPPIST-1e, som ligger rundt en rødfølge stjerne og er bare 11 lysår unna; og Proxima Centauri b, som er jordas nærmeste naboplanet, bare 4,24 lysår vekk. Dette er fortsatt enormt langt unna – lys fra Proxima Centauri tar 4,24 år for å nå oss – men kosmisk sett er det helt nærliggende. Hvis det fantes liv på disse planetene, ville det være et av menneskehetens største oppdagelser.

Tall og trender

Siden 1992 har eksoppagfunnene økt eksponentielt. De første åtte årene (1992-2000) ble bare 50 planeter oppdaget. I 2020 alene ble 300+ nye planeter funnet. I dag finner vi omkring 600 nye exoplaneter per år, og det forventes at tallet vil dobles i løpet av dette tiåret med nye instrumenter som Extremely Large Telescope. Omkring 20% av exoplanetene ligger i habitabilitetsonen. Statistisk analyse foreslår at det kan finnes omkring 40 milliarder potensielt habitabel planeter rundt solnlignende stjerner i bare vår galakse.

Neste generasjon teleskoper endrer jakten

James Webb-teleskopet, som skytes opp i 2021 og nå er fullt operativt, har revolitusjonert exoplanetforskning. Det kan analysere atmosfærene på disse fjerne planetene – og søke etter såkalte «biosignaturer» som oksygen, metan, og andre kjemikalier som kunne indikere liv. Det nye Extremely Large Telescope under bygging i Chile vil ha enda større samleplass og kan se lysåtter detaljer på exoplanet-atmosfærer. Innen 2030 kan vi potensielt ha bevis for kemisk liv-signaturer på planeter rundt andre stjerner – selv om det ikke betyr at liv faktisk er der, vil det være et monumentalt gjennombrudd.

"Hvis vi finner liv på en av disse planetene – selv enkle mikrober – vil det forendre hele vår forståelse av menneskeheten og våre plass i universet."

Den filosofiske betydning av exoplanetene

Jakten på exoplaneter er ikke bare vitenskap – det er en søken etter svar på noen av menneskehetens eldste spørsmål: «Er vi alene? Hva er livets opphav? Hvad er vår plass i universet?» For hundre år siden trodde vi at Melkeveien var hele universet. For femti år siden var vi sikre på at planeter var sjeldne. I dag vet vi at planeter rundt andre stjerner er vanligere enn stjerner uten planeter. Hvert år som går, blir universet større, mer befolket, og mindre menneskesentrisk. Og det er fantastisk – fordi det betyr at mysteriet fortsatt eksisterer, og det finnes fortsatt store oppdagelser foran oss.