Exoplaneter 2027 — Jakten på jordens tvillings
Hvordan teknologien forandrer søken etter liv

Det James Webb-romteleskopet endrer alt vi vet om exoplaneter og muligheten for liv
Fra første eksoplanetkunngjøring i 1992 til dagens jakt på livstegn. Hvilke fremskritt venter oss i 2027 når vi søker etter en ny jord?
Hva er en eksoplantett og hvorfor søker vi?
En eksoplantett er en planet som kretser rundt en annen stjerne enn vår sol. I over 400 år drømte mennesker om slike verdener, men først i 1992 fant vi det første beviset. Siden da har teleskopene våre blitt så kraftige at vi nå kjenner til over 5500 eksoplantetter rundt stjerner langt borte.
Det som virkelig driver jakten er spørsmålet: Er det annet liv der ute? Når vi ser på disse fjerne planetene søker vi etter tegn på liv—spesielt det vi kaller "jordalikes" eksoplantetter med temperaturer og egenskaper som kunne stødde liv slik vi kjenner det.
Tall og trender
Antallet funne eksoplantetter øker eksponentielt hvert år. James Webb-romteleskopet, som ble sendt opp i 2021, har allerede doblet tempoet.
Teleskopene som endrer alt
Før James Webb kunne vi bare observere indirekte—se små forandringer i en stjernes lys når en planet passerte forbi. Men det nye teleskopet kan faktisk se lysen som reflekteres fra planetene selv og analysere deres atmosfærer.
"Vi er nå i stand til å undersøke eksoplanteatmosferene på måter vi aldri kunne før. Det er som å gå fra å høre en hvisken fra andre siden av et rom til plutselig å kunne snakke direkte med personen."
Hva venter oss i 2027?
I 2027 vil vi ha både James Webb og flere nye romteleskoper som samarbeider. Det europeiske romteleskopet og nasjonale programmer rundt om i verden bidrar med sitt. Samlet vil disse kjempe instrumentene gi oss et helt nytt bilde av eksoplanteter vi aldri kunne se før.
Søket etter livsignaler i atmosfærene
Det som gjør dette så utrolig spennende er at vi nå kan se på gassene i en eksoplanteatmosfære. Hvis det finnes mikrober eller annen biologisk aktivitet på overflaten, ville det etterlate spor i atmosfæren—såkalte biosignaturer. Vi søker etter ting som oksygen, metan og andre molekyler som vanskelig kan forklares uten liv.
Selvfølgelig må vi være forsiktige—natur kan også lage disse molekylene. Men kombinasjonen av flere tegn samtidig ville være sterkt indisium på liv.
Hva betyr dette for deg og meg?
En direkte oppdagelse av liv på en eksoplantett ville være menneskehetens største vitenskapelige oppdagelse. Det ville svare på spørsmålet som har plaget oss siden vi så stjernene: Er vi alene? Men selv før en slik oppdagelse gir denne jakten oss større forståelse av hvordan planeter dannes og hva som skal til for at liv kan oppstå.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Exoplaneter 2027 — Jakten på jordens tvillings» om?
Fra første eksoplanetkunngjøring i 1992 til dagens jakt på livstegn. Hvilke fremskritt venter oss i 2027 når vi søker etter en ny jord?
Hva er en eksoplantett og hvorfor søker vi?
En eksoplantett er en planet som kretser rundt en annen stjerne enn vår sol. I over 400 år drømte mennesker om slike verdener, men først i 1992 fant vi det første beviset. Siden da har teleskopene våre blitt så kraftige at vi nå kjenner til over 5500 eksoplantetter rundt stjerner langt borte.
Hva bør du vite om tall og trender?
Antallet funne eksoplantetter øker eksponentielt hvert år. James Webb-romteleskopet, som ble sendt opp i 2021, har allerede doblet tempoet.
Hva bør du vite om teleskopene som endrer alt?
Før James Webb kunne vi bare observere indirekte—se små forandringer i en stjernes lys når en planet passerte forbi. Men det nye teleskopet kan faktisk se lysen som reflekteres fra planetene selv og analysere deres atmosfærer.
Hva venter oss i 2027?
I 2027 vil vi ha både James Webb og flere nye romteleskoper som samarbeider. Det europeiske romteleskopet og nasjonale programmer rundt om i verden bidrar med sitt. Samlet vil disse kjempe instrumentene gi oss et helt nytt bilde av eksoplanteter vi aldri kunne se før.
Hva bør du vite om søket etter livsignaler i atmosfærene?
Det som gjør dette så utrolig spennende er at vi nå kan se på gassene i en eksoplanteatmosfære. Hvis det finnes mikrober eller annen biologisk aktivitet på overflaten, ville det etterlate spor i atmosfæren—såkalte biosignaturer. Vi søker etter ting som oksygen, metan og andre molekyler som vanskelig kan forklares uten liv.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





