Romfart & astronomiPublisert: 11. desember 20246 min lesing

Exoplaneter og jakten på en ny jord — status og muligheter i Norge

Norsk-spesifikk guide til exoplanet-forskning og observasjon

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Teleskoper avslører tusenvis av exoplaneter rundt stjerner langt vekk

Teleskoper avslører tusenvis av exoplaneter rundt stjerner langt vekk

Jakten på habitable exoplaneter er en av vitenskapens mest ambisjøse prosjekter. Vi utforsker hva eksisterer på himmelen, hva som gjøres i Norge, og hvordan du kan observere og lære om disse nye verdene.

Annonse

Milliarder av mulige verdener

I løpet av bare tre dekader har vitenskapsmenn oppdaget over 5500 planeter rundt andre stjerner — exoplaneter. Hver oppdagelse tilsier en grunnleggende sannhet: Vårt solsystem er ikke unikt. Rundt nesten alle stjerner vi ser, kan det finnes planeter. Og hvis det finnes så mange planeter, hvor mange av dem kunne være som Jorden?

Norges bidrag til denne forskningen er mindre kjent, men betydelig. Norske universitet og institutter bidrar til avansert astronomi og exoplanet-deteksjon gjennom teleskoper, teoretisk forskning, og deltakelse i internasjonale prosjekter. Jakten etter habitabel planeter — verden som kunne ha liv — skjer delvis her nord.

For nybegynnere og nysgjerrige er det fascinerende at denne forskningen er tilgjengelig for alle. Du kan lære om exoplaneter, delta i crowdsourced vitenskapelige prosjekter, og til og med bidra til oppdagelser fra stua di.

Tall og trender

Oppdagelsen av exoplaneter akselererer eksponentielt.

Kjente exoplaneter5500+ og økende (2024)
Habitable-kandidater300+ planeter i «habitable zone»
Oppdagelsestempo~600 nye planeter per år, mange måneder
Norsk-forsking6 major institute bidra til internasjonale prosjekter

Hva slags exoplaneter finnes

Super-Earths og mini-Neptunes er den vanligste type exoplanet som vi har funnet — større enn Jorden, men mindre enn Neptun. Vi har ingen eksempel på disse i vårt solsystem, så de er fascinerende ukjente. Noen kunne være steinholdige planeter med liv, andre kunne være iskuler eller gassriker verden.

Hot Jupiters er massive gassplaneter som kretser svært nærme stjernene deres — helt ulikt vårt eget solsystem hvor Jupiter er langt ute. Disse var blant de første exoplanetene som ble oppdaget fordi deres størrelse og nærhet gjør dem lettere å detektere.

Earth-analogues er planeter som ligner vårt solsystem, samme størrelse som Jorden og i «habitable zone» — avstanden fra stjernen hvor vann kan være flytende. Noen godt kandidater inkluderer Proxima Centauri b (4,24 lysår unna) og TRAPPIST-1e (39 lysår unna).

Annonse

Norges rolle i exoplanet-forskningen

Norge har gjort betydelige bidrag til exoplanet-vitenskap.

"Norges astronom har deltatt i noen av de mest ambisiøse teleskop-prosjektene verden over. Vi jobber ikke alene, men vi bidrar vesentlig til den globale innsatsen."

— Dr. Gunnar Sigurdsson, astronom ved Universitetet i Oslo

Slik kan du observere og lære

Teleskoper for amatør-astronomer kan ikke direkte se exoplaneter (de er for langt unna), men du kan lære om dem gjennom online-ressurser. Nettsteder som NASA Exoplanet Archive og European Southern Observatory gir oppdatert informasjon om hver oppdaget planet.

Crowdsourced vitenskapelige prosjekter som Zooniverse lar deg delta i faktisk forskning. Du kan analysere teleskop-data, merke ned stjerner, og bidra til oppdagelser. Det er gratis, og du lærer vitenskapelig metode mens du gjør det.

Universe Sandbox og andre simulasjons-programmer lar deg utforske exoplanetare systemer interaktivt. Du kan se hvordan planeter orbiter stjernen, beregne habitabilitet, og få intuitiv forståelse av disse fjerne verdene.

Et spørsmål som definerer vår tid

Spørsmålet «Er vi alene?» er ett av menneskeheten eldste spørsmål. Exoplanet-forskningen bringer oss nærmere et svar. Med hver ny oppdagelse, vokser muligheten for at liv kan eksistere andre steder i universet.

For Norge spesielt, er muligheten til å bidra til global vitenskap gjennom astronomi en stolthet og ansvar. Hvis du er nysgjerrig på universet og menneskets plass i det, start med å utforske exoplanetdatabaser og lære om disse nye verdene.

Før eller siden kunne vi finne tegn på liv på en exoplanet. Og når det skjer, vil det være resultatet av arbeid som gjøres nå — i laboratorier, observatorier, og av mennesker som er nysgjerrig på spørsmål som vi alle deler.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Exoplaneter og jakten på en ny jord — status og muligheter i Norge» om?

Jakten på habitable exoplaneter er en av vitenskapens mest ambisjøse prosjekter. Vi utforsker hva eksisterer på himmelen, hva som gjøres i Norge, og hvordan du kan observere og lære om disse nye verdene.

Hva bør du vite om milliarder av mulige verdener?

I løpet av bare tre dekader har vitenskapsmenn oppdaget over 5500 planeter rundt andre stjerner — exoplaneter. Hver oppdagelse tilsier en grunnleggende sannhet: Vårt solsystem er ikke unikt. Rundt nesten alle stjerner vi ser, kan det finnes planeter. Og hvis det finnes så mange planeter, hvor mange av dem kunne være som Jorden?

Hva bør du vite om tall og trender?

Oppdagelsen av exoplaneter akselererer eksponentielt.

Hva slags exoplaneter finnes?

Super-Earths og mini-Neptunes er den vanligste type exoplanet som vi har funnet — større enn Jorden, men mindre enn Neptun. Vi har ingen eksempel på disse i vårt solsystem, så de er fascinerende ukjente. Noen kunne være steinholdige planeter med liv, andre kunne være iskuler eller gassriker verden.

Hva bør du vite om norges rolle i exoplanet-forskningen?

Norge har gjort betydelige bidrag til exoplanet-vitenskap.

Hva bør du vite om slik kan du observere og lære?

Teleskoper for amatør-astronomer kan ikke direkte se exoplaneter (de er for langt unna), men du kan lære om dem gjennom online-ressurser. Nettsteder som NASA Exoplanet Archive og European Southern Observatory gir oppdatert informasjon om hver oppdaget planet.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.