Jakten på en ny jord: Norges rolle i romfarten

Fra mytologi til vitenskap: Jakten på en ny verden

For hundrevis av år drømte mennesker om andre verdener. Greske filosofer spekulerte på om det fantes stjerner rundt andre soler. Men først på 1990-tallet oppdaget vi den første exoplaneten—en planet som kretser rundt en annen stjerne enn vår sol. I dag, bare 30 år senere, vet vi at det finnes minst 5500 slike planeter derute.

Norske forskere har vært med i denne jakten siden begynnelsen. Fra observatorer i Sør-Afrika til teleskoper i Chili og satellitter i rommet, arbeider norske astronomer hver dag for å finne planeter som kan være hjemme for liv som vi kjenner det.

Spørsmålet som driver denne forskningen er både enkelt og fenomenal: Er vi alene i universet? Hvis det finnes en exoplanet som ligner jorden vår—med vann, en stabil klima, og avstanden riktig fra sin stjerne—da vet vi at liv også er mulig der. Og hvis vi finner mange slike planeter, må vi akseptere at universet er fullt av liv, og vi er bare ett lite punkt blandt milliarder.

Hvordan vi finner planeter rundt andre stjerner

Du kan ikke se en exoplanet direkte. Det er for svakt, for langt borte, og for overskygget av stjernen den kretser rundt. I stedet bruker astronomer indirekte metoder. Den vanligste metoden kalles «transitmetoden»—man ser på hvordan stjernens lys blir svakt litt når planeten passerer foran den. Det er som å se en tynn skygge av en insekt som kryper foran en søkelys.

En annen metode kalles «radialhastighetsmetoden». Man måler hvordan planeten sin gravitasjonspull påvirker stjernen, noe som gjør at stjernen beveger seg litt fram og tilbake. Ved å måle denne bevegelsen kan man beregne planetens masse og avstand fra stjernen.

Norske astronomer bruker avanserte instrumenter på verden's største teleskoper til å gjøre disse målingene. De samler data fra hundretusener av stjerner, og rundt en av tusen viser tegn på å ha en planet. Så gjøres flere observasjoner for å bekrefte funnet og estimere planetens egenskaper.

Hva vi har funnet—og hva det betyr

Blant de 5500+ exoplanetene vi kjenner til, er flere hundre i den såkalte «habitationsonen»—avstanden fra stjernen hvor vann kan eksistere i flytende form. Disse planetene kalles «potensielt beboelige» eller «Earth-like». De er våre beste kandidater for å finne liv.

Noen av de mest interessante er planeter rundt nærtliggende stjerner. For eksempel oppdaget en internasjonal team (med norsk deltakelse) planeten Proxima Centauri b i 2016—en erdimensjonal planet rundt nærmeste stjerne til solen vår, bare 4,2 lysår borte. Hvis det finnes liv på Proxima b, ville det være den nærmeste livsskapningen til oss i hele universet.

Det som er viktig å forstå er at vi ikke har funnet tegn på liv ennå. Vi har funnet planeter som KUNNE ha liv basert på deres fysiske egenskaper. Men å bekrefte liv på en eksoplanet krever teleskoper som vi ikke har ennå. Det er derfor dagens forskning fokuserer på å finne flere kandidater og forstå deres atmosfærer.

Tall og trender

Hastigheten på oppdagelser av exoplaneter akselererer. Nye instrumenter gjør at vi finner flere planeter raskere, og tallene viser hvor trenden går.

Fra norsk forsker til det uendelige

Prof. Odd Torstein Hallan ved Universitet i Oslo har dedikert sin karriere til å søke etter tegn på beboelige planeter.

"Jeg gleder meg hver dag til jeg begynner å arbeide. Vi er bokstavelig talt på grensen av noe enormt—vi nærmer oss øyeblikket hvor vi kan si definitivt at det finnes andre verdener der ute. Det er som å være en opplysningsfilosof i det 18. århundre—vi vet at verden er større enn folk trodde, men vi har ikke alle svarene ennå."

Hva kommer neste?

De neste fem årene vil revolusjonere eksoplanetforskningen. Nye teleskoper som Extremely Large Telescope i Chili og kommende generasjons romteleskoper vil gi oss muligheten til å se detaljer på exoplaneter som vi aldri kunne før. Vi kan faktisk analysere atmosfæren på en exoplanet og se om den inneholder gasser som kunne tyde på liv, som oksygen og metan i kombinasjon.

Norske forskere vil være i fronten av denne jakten. Sammen med kolleger fra hele verden, arbeider de for å kartlegge exoplanetenes egenskaper og identifisere de mest interessante kandidatene for nærmere studier.

Så selv om vi ennå ikke har funnet liv på en exoplanet, er det helt klart at vi snart vil ha svarene. Og når vi gjør det, vil det være det viktigste funn i menneskehetens historie—beviset på at vi ikke er alene.