Jordlignende planeter funnet — helt nye mulige hjem for menneskeheten

Vi er ikke alene i universet

Før år 1995 visste vi om en eneste planet rundt en annen stjerne. I dag vet vi om nesten 5 000 exoplaneter — og tallet vokser daglig. Mange av disse ligger i såkalte habitable soner, områder der temperaturen tillater flytende vann. Noen er størrelse-messig jordlignende, andre mindre eller større, men alle reiser spørsmålet: kunne liv eksistere der?

Oppdagelsen av exoplaneter er den største astronomiske revolusjonen siden Galileo vendte sitt teleskop mot himmelen. Vi har lært at det ikke bare er en jord, men hundretusenvis av mulige verdener. Det endrer hvordan vi tenker på vår plass i universet.

Tall og trender

Exoplanet-statistikken vokser eksponentielt. James Webb-teleskopet og andre instrumenter fortsetter å avsløre nye verdener. Disse tallene gir kontekst til hvor mange mulige hjem menneskeheten kan ha.

De beste kandidatene — Kepler-452b versus TRAPPIST-1e

Kepler-452b ligger rundt 1400 lysår borte i stjernen Kepler-452. Den er 50% større enn jorden og mottar lignende energi fra sin stjerne som vi mottar fra solen. Det som gjør det interessant, er at den ligger i habitabel sonen og kretsningen tar 384 dager — nærmest identisk med jordens år. Hvis det er noen jord i universet som kunne være 'kjempebroren' til vår planet, er det kanskje Kepler-452b.

"Kepler-452b og TRAPPIST-1e er ikke jorden, men de viser oss hva vi burde se etter når vi søker etter beboelig verden andre steder. Og det som slår meg, er hvor mange kandidater vi plutselig har."

Hva gjør en planet habitable?

En habitable planet trenger ikke være identisk med jorden, men den trenger noen nøkkelkjennetegn. Først og fremst må den ligge i den såkalte goldilocks-sonen rundt en stjerne — ikke så nær at det koker, ikke så langt borte at det er frosset. For de fleste stjerner betyr det at planeten må ligge på en spesifikk distanse.

For det andre trenger planeten formodentlig en atmosfære. Uten atmosfære som jorden sin, ville verden være utsatt for strålingstasjon og temperaturekstremer. For det tredje hjelper det hvis planeten har et magnetisk felt som beskytter mot stjernens vind. Og sånn — masse omkring jorden-størrelsen, eksitensavstand fra sin stjerne, atmosfære og magnetfelt.

Er det allerede liv der ute?

Det er spørsmålet som deler vitenskapen. Noen astronomer mener at hvis betingelsene for liv finnes, så er det praktisk talt sikkert at liv oppstår — universet er så enormt at sjansen blir høy. Andre er mer skeptiske og sier at livet var en ekstraordinær hendelse, mulig unik for jorden.

Det som er sikkert, er at vi snart vil ha instrumentene til å søke etter tegn på liv. Veldig snart kan teleskoper analysere atmosfæren på en exoplanet og lete etter kjemiske tegn på biologi — som oksygen eller metan som produseres av levende ting. Hvis det finnes intelligent liv noe sted, vil vi kanskje vite det innen noen tiår.

Vår plass i det enorme universet

Oppdagelsen av tusenvis av mulige verdener handler ikke bare om vitenskap — det handler om filosofi. Vi lærer at jorden ikke er spesiell geografisk, bare spesiell for oss. Det kan virke deprimerande, men det er faktisk befriende. Det betyr at universet er fullt av muligheter.

I tiåene som kommer, vil menneskeheten må bestemme: skal vi søke etter liv andre steder? Skal vi kolonisere andre verdener? Skal vi bare søke fra vårt hjem? Disse spørsmålene er allerede på bordet. Og de eneste stedene vi kan søke, er de vi først måtte finne — planeter som ligner på vår egen, hvor liv kunne være mulig.