Exoplaneter: Kandidater til ny jord

Jakten på et nytt hjem blant stjernene

Vi vet at mennesket en dag må forlade Jorden — kanskje ikke i morgen, men en dag. Og når tiden kommer, vil vi mest sannsynlig ikke spre oss tilfeldig blant stjernene. Vi vil søke oppfølgere til Jorden: verden med flytende vann, atmosfære, og en stabil stav omkring som holder livsbetingelsene stabil. Astronomer kaller slike planeter «habitables», og i løpet av de siste tiårene har vi oppdaget flere som faktisk kunne være kandidater. To av de mest interessante er TRAPPIST-1e og Proxima Centauri b. Begge er relativt nær oss — hvis «nær» betyr noen få lysår — og begge har potensial. Men hvilken ville virkelig være det beste valget?

TRAPPIST-1e: Jordlignende i alle måter

TRAPPIST-1e er en planet 39 lysår unna, som kretser rundt en dværgstjerne. Hva gjør den interessant? Den er nesten eksakt Jordens størrelse — bare litt mindre — og kretser i «habitability zone» omkring sin stjerne, som betyr at temperaturen teoretisk kunne tillate flytende vann. Den har sannsynligvis en atmosfære, og hvis den har vulkaner, kunne atmosfæren opprettholdes gjennom vulkansk utslipp av gasser. Det største problemet med TRAPPIST-1e er at den er gebunden til sin stjerne — det samme siden er alltid vendt mot stjermen, som på Månen vår. Det betyr evig dag på en side og evig natt på den andre. Men hvis det er vann og atmosfære, kunne klimaet faktisk være stabilt i det såkalte «terminator zone» — grenselinjen mellom dag og natt.

Tall og trender

Proxima Centauri b: Nærmeste kandidaten

Proxima Centauri b er bare 4,24 lysår unna — praktisk talt på terskelen til vårt solsystem sammenliknet med det meste. Og den har også potensial. Den kretser omkring Proxima Centauri, som er en rød dværgstjerne som sannsynligvis er stabil. Proxima b er ikke helt like Jorden som TRAPPIST-1e, men den er ikke langt unna. Det største problemet er at Proxima Centauri sender ut mange røntgenstråler og ultraviolett stråling — noe som ville være dårlig for livet på planeten hvis atmosfæren ikke var sterk nok. Men igjen, hvis planeten har en atmosfære og kanskje et magnetfelt, kunne den være beskyttet.

"Både TRAPPIST-1e og Proxima Centauri b er drømmer vi kan kalle virkelige kandidater."

Hvem vinner?

Hvis vi vurderer bare sjansene for at det allerede er liv der, ville Proxima Centauri b være bedre — mindre strålingspåvirkning betyr mer sjanser for at noe komplisert har utviklet seg. Men hvis vi vurderer menneskelig rekolonisering, er TRAPPIST-1e kanskje bedre fordi den er mer jordlignende i sin størrelse og potensielle atmosfære. Begge vil ta hundre eller tusen år å nå, selv med best mulig teknologi. Begge krever at vi finner ut hvordan vi holder mennesker i live på en fremmed verden — noe vi ikke engang har gjort på Månen eller Mars ennå.

Drømmen om stjernene fortsetter

Virkeligheten er at vi ikke er nærmere et menneskesindig bosettelse på en exoplanet nå enn vi var for fem år siden. Vitenskapsmessig er vi ikke engang sikre på at disse planetene er beboelige. Men de er der, og de inspirerer oss til å tenke større. Kanskje ville mennesket en dag finne ut at det finnes liv på TRAPPIST-1e allerede — eller at Proxima Centauri b er en steril steinball. Eller kanskje ville vi bygge en stasjon på den nærmeste, selv om den er fiendtlig. Foreløpig er det bare drømmer blant stjernene — men alle store reiser begynner med en drøm.