Slik bruker du fargelære til å skape stemning i foto

Fargelære er studiet av fargenes egenskaper, hvordan mennesker oppfatter farger og hvordan de kan anvendes, ifølge Store norske leksikon. Farger bedømmes alltid ut fra helheten i synsfeltet, aldri isolert, og fargekontraster kan enten fremheve eller skjule et motiv, ifølge Store norske leksikon.

Allerede i fotografiets barndom håndkolorerte kunstnere daguerreotypier og kalotypier for å gjøre dem mer virkelighetsnære, ifølge Store norske leksikon. Den tyske kunstneren Franz von Lenbach brukte senere fotografier som grunnlag for sine portretter, ifølge Store norske leksikon.

Når du planlegger et bilde, lønner det seg å tenke på hvordan farger påvirker hverandre. To farger ved siden av hverandre ser annerledes ut enn om de ses hver for seg, ifølge Lille norske leksikon. Ved å bruke komplementærfarger eller bevisste kontraster kan du styre blikket til betrakteren, ifølge Lille norske leksikon.

Fargen som det fremste komposisjonselement

Farger er et sentralt verktøy i bildekomposisjon fordi de påvirker hverandre og oppleves ulikt avhengig av kontekst. Ifølge Store norske leksikon opplever man aldri en farge isolert fra omverdenen, og en farge kan oppleves mørkere i én kontekst og lysere i en annen. Dette kalles simultankontrast, ifølge Store norske leksikon.

I fargelæren skjelner man mellom fargene gjennom graden av kontrast, og ytterpunktene er enten å fremheve noe eller å skjule det, ifølge Store norske leksikon. En farge kan stikke seg ut i én sammenheng, men blende inn i en annen, ifølge Store norske leksikon.

Varme og kalde farger skaper ulike virkninger. Ittens fargesirkel deler fargene i varme og kalde sider, der blått og grønt regnes som kalde, mens gult og oransje regnes som varme, ifølge Lille norske leksikon. Komplementærfarger som ligger rett ovenfor hverandre i sirkelen, skaper maksimal kontrast, ifølge Lille norske leksikon.

Hvordan ulike farger påvirker seeren psykologisk

Fargepsykologien behandler fargens psykologiske kvaliteter, til forskjell fra dens kvaliteter som objektivt naturfenomen, ifølge Store norske leksikon. På begynnelsen av 1900-tallet studerte Vasilij Kandinskij fargenes psykologiske karakter systematisk. Han beskrev farger med ord som «stikkende», «silkeaktig» og «likegyldig», og knyttet dem til opplevelser av sorg, ro og musikalske toner, ifølge Store norske leksikon.

Goethe karakteriserte blått som et «ansporende intet» og lilla som «livlig uten munterhet» i sine studier over fargenes estetisk-emosjonelle virkning, ifølge Store norske leksikon. Goethe la også vekt på å tilpasse oppholdsrommets fargestemning til virksomheten som skulle foregå der. I hans hjem var arbeidsrommene dempet grønne, mens festspisesalen hadde gule vegger, ifølge Store norske leksikon. Selv om slike observasjoner gir innblikk i fargens virkning, var Goethe tilbakeholden med å tilskrive fargene faste symbolske verdier, ifølge Store norske leksikon.

Hvit balanse og fargetemperatur: Det usynlige verktøyet

Hvitbalanse er et begrep i fargefotografering som gjelder tilpasninger av kameraet for belysningas fargetemperatur, ifølge Wikipedia. En hvit flate vil gjengis ulikt alt etter fargetemperaturen på belysninga, og målet er at det som ser hvitt ut for øyet, også blir hvitt på bildet, ifølge Wikipedia.

Fargetemperatur måles i kelvin (K). Varme farger ligger ofte i området 2700–3000 K, mens kalde farger befinner seg i området 5000 K og høyere, ifølge Wikipedia. For glødelamper ligger fargetemperaturen på 2700–3300 K, mens dagslys ligger rundt 5500 K, ifølge Store norske leksikon.

Digitalkameraer har automatisk hvitbalanse, men kan også innstilles manuelt på én bestemt fargetemperatur, ifølge Store norske leksikon. Den mest nøyaktige metoden er låsbar manuell måling mot en hvit flate, ifølge Wikipedia. Fotografering med råfiler gjør det mulig å bestemme bildets fargetemperatur i etterkant, ifølge Store norske leksikon.

Synlig lys og bølgelengder

Det synlige lyset utgjør bare et utsnitt av det elektromagnetiske spekteret. Ifølge Store norske leksikon strekker det synlige spekteret seg fra cirka 390 nm til cirka 730 nm. Innenfor dette området dannes alle farger som kan sees, og øyet skjelner mellom ulike bølgelengder gjennom tappceller i netthinnen.

Fargeharmoni og kontrast

Ifølge Lille norske leksikon ligger komplementærfarger rett ovenfor hverandre i Ittens fargesirkel. Disse fargene er kontraster til hverandre og er så forskjellige som det går an å bli. Når de settes sammen, skaper de spenning og fremhever hverandre.

Farger bedømmes ut fra helheten i synsfeltet. En farge kan stikke seg ut i én kontekst, mens den i en annen kan blande seg inn i helhetsopplevelsen, ifølge Store norske leksikon. Dette betyr at valg av bakgrunnsfarge er avgjørende for om motivet skal fremheves eller skjules.

Ittens fargesirkel deler fargene i en varm og en kald side. De kalde fargene er blått og grønt og blandinger med disse, mens de varme er gult, oransje og blandinger med disse, ifølge Lille norske leksikon. Å kombinere varme og kalde farger bevisst kan skape dybde i bildet.

Lyskilder og naturlig fargevariasjon

Lyskilders fargetemperatur er av stor betydning ved fargefotografering. Jo lavere fargetemperatur en lyskilde har, desto rikere er lyset på gule og røde stråler. En kilde med høy fargetemperatur har et høyt innhold av blått lys, ifølge Store norske leksikon.

De fleste fargefilmer for analogt kamera var beregnet på enten dagslys (5500 K) eller kunstlys (3200 K) Store norske leksikon. Ved hjelp av fargetemperaturmåler og fargekorreksjonsfiltre kunne fotografen korrigere gjengivelsen, ifølge Store norske leksikon.

Nøyaktig fargetemperatur kan ikke angis for lysrør, da disse mangler et kontinuerlig spektrum, ifølge Store norske leksikon. Dette gjør hvitbalansen spesielt krevende i slikt lys, ifølge Wikipedia.

Farger i bildekomposisjonen: Guide og hierarki

Når du komponerer et bilde, bør du tenke på farger som visuelle signaler som alltid oppleves i kontekst. Ifølge Store norske leksikon vil fargekontraster og -sammensetninger alltid oppleves ut fra det helhetlige sanseinntrykket, samspillet mellom forgrunn og bakgrunn, og mellom objektets farge og omgivelsene.

En farge kan oppleves lysere eller mørkere avhengig av bakgrunnen, og kulørtone kan endre seg etter hva fargen ses sammen, ifølge Store norske leksikon. Dette fenomenet kalles simultankontrast, og skyldes synssansens evne til å forsterke kontraster, ifølge Store norske leksikon.

Ved å plassere komplementærfarger mot hverandre kan du skape tydelige kontraster som trekker blikket til motivet, ifølge Lille norske leksikon. Om du ønsker at noe skal gli inn i bakgrunnen, velger du farger som ligger nær hverandre i tone og temperatur.

Post-produksjon og fargekorreksjon

I post-produksjon kan du justere bildets fargetemperatur, særlig dersom du har fotografert i råformat. Ifølge Store norske leksikon gjør råfiler det mulig å bestemme bildets fargetemperatur i etterkant. Exif-data i bildefilen inneholder også informasjon om hvitbalansen som ble benyttet, ifølge Store norske leksikon.

Vanlige fargeutfordringer

Selv erfarne fotografer møter utfordringer med farger. Her er noen situasjoner det lønner seg å være oppmerksom på.

• Automatisk hvitbalanse kan gi uheldige fargestikk når én farge dominerer i motivet, ifølge Wikipedia.
• Lysstoffrør er den mest krevende belysningen med hensyn til hvitbalanse, fordi lyset fra disse ikke har et kontinuerlig spektrum, ifølge Wikipedia Store norske leksikon.
• Nøyaktig fargetemperatur kan ikke angis for lysrør, så oppgitte verdier må anses som tilnærminger, ifølge Store norske leksikon.

Post-produksjon: Der fargevakten egentlig får form

Råfiler gir større fleksibilitet for fargejustering enn ferdig prosesserte filer. Ifølge Store norske leksikon kan du bestemme bildets fargetemperatur i etterkant når du fotograferer råfiler. Dette er spesielt nyttig dersom belysningen har vært krevende.

Exif-metadata i JPG- og PNG-filer inneholder informasjon om kamerainnstillinger, blant annet hvitbalanse, ifølge Store norske leksikon. Disse dataene kan brukes til å forstå hvordan et bilde ble tatt, eller til sortering av større bildesamlinger, ifølge Store norske leksikon.

Uansett hvilket program du bruker, er arbeidsflyten den samme: start med globale justeringer av hvitbalanse og fargetemperatur, og gå deretter til lokale tilpasninger om nødvendig. Husk at justeringer i post-produksjon bygger på de fargene som allerede finnes i bildet.

Dine konkrete neste steg: Fra teori til praksis

Begynn med å studere fargesirkelen. Finn komplementærfarger som ligger rett ovenfor hverandre, og eksperimentér med å sette dem sammen i et motiv, ifølge Lille norske leksikon. Legg merke til hvordan fargene påvirker hverandre når de ses i samme bilde, ifølge Lille norske leksikon.

Øv på å lese lyset. Bruk kameraets manuelle hvitbalanse mot en hvit flate under ulike lyskilder, og merk deg forskjellen i kelvin-verdier, ifølge Wikipedia. Fotografer i råformat så du kan justere fargetemperaturen i etterkant, ifølge Store norske leksikon.

Lag en samling av bilder som vekker den stemningen du ønsker å skape. Analyser hvilke farger som dominerer, og om de ligger på den varme eller kalde siden av fargesirkelen, ifølge Lille norske leksikon. Bruk denne innsikten aktivt neste gang du er ute med kameraet.