Fargevalg som endrer stemningen i bildene dine

Farger forteller historier

Når du tar et fotografi, handler det ikke bare om den tekniske utførelsen, men også om hvordan bildet oppleves. Farger er et sentralt virkemiddel for å forme dette inntrykket. Ifølge Store norske leksikon behandler fargepsykologien fargens psykologiske kvaliteter, og grensen mellom fargepsykologi og fargesymbolikk kan være flytende. Som fotograf kan du bruke denne kunnskapen bevisst for å styre hvilket uttrykk bildet ditt får.

Ved å forstå hvordan farger virker i ulike sammenhenger, kan du komponere bilder med større bevissthet. Du trenger ikke avansert utstyr — bare kunnskap om hvordan farger samspiller. Denne guiden dekker teknikker for å bruke varme og kalde toner, komplementærfarger og lysets fargetemperatur.

Fargenes språk: hvordan farger skaper følelser

Farger har psykologiske kvaliteter som har fascinert forskere og kunstnere i århundrer. Ifølge Store norske leksikon økte bevisstheten rundt fargenes psykologiske aspekter på 1800-tallet. Den tyske forfatteren Goethe gjennomførte det første forsøket på systematiske fargepsykologiske undersøkelser, og han karakteriserte blått som et «ansporende intet» og lilla som «livlig uten munterhet». Goethe la også vekt på å tilpasse oppholdsrommets fargestemning til den virksomheten som skulle foregå der; i hans hjem var arbeidsrommene dempet grønne, mens festspisesalen hadde gule vegger.

Ifølge Store norske leksikon var fargens psykologiske karakter på begynnelsen av 1900-tallet gjenstand for betydelig interesse fra malernes side, og den russiske maleren Vasilij Kandinskij etterlot seg inntrengende studier på området. Han beskrev farger med ord som «stikkende», «silkeaktig» og «likegyldig», og knyttet dem til opplevelser av blant annet sorg og ro. Som fotograf kan du bruke dette bevisst: velg farger som støtter den stemningen du ønsker å formidle, og vær oppmerksom på hvordan bakgrunn og motiv samspiller. En farge kan i én kontekst stikke seg ut, mens den i en annen kan blande seg inn i helhetsopplevelsen, ifølge Store norske leksikon.

Varme og kalde toner: det grunnleggende verktøyet

En enkel inndeling er å dele fargene i varme og kalde grupper. Ifølge Lille norske leksikon er Johannes Ittens fargesirkel delt i kalde og varme farger på hver sin side. De kalde fargene er blått og grønt og blandinger med disse, mens de varme har gult, oransje og blandinger med disse fargene. Et kraftig virkemiddel er å blande varme og kalde toner i samme bilde, slik at de spiller mot hverandre.

Du kan også bruke denne inndelingen til å bygge opp stemninger. Et bilde med dominerende varme toner vil oppleves annerledes enn ett med kalde. Ved å velge bevisst hvilke farger du plasserer i forgrunn og bakgrunn, styrer du hvordan betrakteren opplever motivet. Ifølge Store norske leksikon oppleves fargekontraster og -sammensetninger alltid ut fra det helhetlige sanseinntrykket, samspillet mellom forgrunn og bakgrunn, og mellom objektets farge og omgivelsene.

Hva forskningen sier om farger

Bevisstheten rundt fargenes psykologiske aspekter økte på 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. Det første systematiske forsøket på fargepsykologiske undersøkelser finnes i Goethes studie av fargenes estetisk-emosjonelle virkning. Senere har kunstnere som Vasilij Kandinskij etterlatt seg inntrengende studier av fargenes psykologiske karakter og virkning.

Komplementærfarger: spenning gjennom kontrast

Komplementære farger er fargepar som ligger motsatt hverandre på fargesirkelen, og ifølge Store norske leksikon skaper de den største kontrasten når de ses opp mot hverandre. Goethes fargesirkel plasserer for eksempel gult diametralt mot blårødt (fiolett), blått mot gulrødt (sinober) og purpur mot grønt.

Ifølge Lille norske leksikon kalles farger som er rett ovenfor hverandre i Ittens fargesirkel for komplementærfarger, og de er så forskjellige som det går an å bli. I praksis trenger du ikke å bygge hele bildet rundt et komplementært par. Ofte er det nok med en liten detalj i en komplementærfarge for å skape et naturlig fokuspunkt og øke spenningen i bildet.

Farger i portrettfotografering

Når du fotograferer portretter, er fargevalget like viktig som lys og komposisjon. Velg bakgrunner som skaper tydelig kontrast til motivet, slik at blikket trekkes mot det viktigste i bildet. En farge kan enten fremheve motivet eller få det til å gå i ett med omgivelsene. Ved å planlegge fargekombinasjonene på forhånd, unngår du at bakgrunnen konkurrerer med personen du fotograferer.

Hvordan lyset endrer fargene dine

Lyset du fotograferer i, påvirker hvordan fargene gjengis. Ifølge Store norske leksikon er fargetemperatur en beskrivelse av fargen på lyset. Jo lavere fargetemperatur en lyskilde har, desto rikere er lyset på gule og røde stråler, mens en høy fargetemperatur gir et høyt innhold av blått lys. For lyspærer med glødetråd ligger fargetemperaturen på 2700–3300 K.

Hvitbalansens oppgave er å justere for slike forskjeller, slik at det som ser hvitt ut for øyet, også blir hvitt på bildet. Ifølge Store norske leksikon har digitalkameraer automatisk hvitbalanse som i stor grad kompenserer for variasjon i fargetemperatur, men kameraet kan også manuelt innstilles på én bestemt fargetemperatur. Fotografering med råfiler gjør det mulig å bestemme bildets fargetemperatur i etterkant, og ifølge Store norske leksikon kan råfiler konverteres ved etterbehandling i et bilderedigeringsprogram.

Praktiske øvelser: sånn øver du deg

Teori blir først nyttig når du prøver den ut i praksis. En øvelse er å gå rundt i nabolaget og fotografere komplementærfargepar du finner. Legg merke til hvordan kontrasten mellom fargene påvirker inntrykket av bildet. En annen øvelse er å fotografere samme motiv to ganger — én gang med dominerende varme farger og én gang med dominerende kalde farger — og sammenligne stemningen. Du kan også prøve å bytte bakgrunn for samme motiv for å se hvordan fargene i omgivelsene endrer helhetsinntrykket.

Fargekontraster å bruke i bildene dine

Det finnes flere måter å skape spennende fargekontraster på. Her er noen grunnleggende prinsipper som er støttet av fargelæren:

• Komplementærfarger: Farger som ligger diametralt motsatt på fargesirkelen, skaper den største kontrasten når de ses opp mot hverandre, ifølge Store norske leksikon.
• Varme og kalde farger: Ittens fargesirkel er delt i en varm side med gult og oransje og en kald side med blått og grønt, ifølge Lille norske leksikon. Å sette varme og kalde toner opp mot hverandre skaper tydelig spenning.
• Simultankontrast: To farger ved siden av hverandre ser annerledes ut enn om de ses hver for seg, ifølge Lille norske leksikon.
• Forgrunn og bakgrunn: Farger oppleves alltid ut fra det helhetlige sanseinntrykket, og en farge kan stikke seg ut eller blende inn avhengig av omgivelsene, ifølge Store norske leksikon.
• Primær-, sekundær- og tertiærfarger: Johannes Ittens fargesirkel viser sammenhengen mellom disse i tolv felt, ifølge Lille norske leksikon.

Vanlige feil nybegynnere gjør — og hvordan du unngår dem

Et vanlig problem er å velge for mange konkurrerende farger i samme bilde. Hvis bakgrunnen og motivet har lik farge, kan motivet forsvinne. Velg derfor bakgrunner som skiller seg tydelig fra det viktigste i bildet.

En annen feil er å ikke ta hensyn til lysets fargetemperatur. Uten riktig hvitbalanse kan bildet få uønskede fargestikk. Ifølge Store norske leksikon har digitalkameraer automatisk hvitbalanse, men du kan også justere manuelt eller korrigere fargetemperaturen i etterkant dersom du fotograferer i RAW-format. En tredje utfordring er å redigere fargene for sterkt, slik at de virker urealistiske. Redigering bør forsterke bildet, ikke dominere det.

Fargevalg som gjør bildet ditt mer minneverdig

Å tenke bevisst på farger kan gjøre et bilde mer minneverdig. Ifølge Store norske leksikon skaper komplementærfarger den største kontrasten mellom fargepar, noe som trekker blikket. Samtidig påvirker samspillet mellom varme og kalde toner hvordan betrakteren opplever motivet. Ved å planlegge fargekontrastene på forhånd, skaper du tydeligere visuelle inntrykk.

Farger og minner i familiebilder

Familiebilder blir ofte vist fram og delt i mange år. Derfor lønner det seg å velge farger som tåler tidstesting. Komplementærfarger og tydelige kontraster mellom varme og kalde toner gjør motivet synlig og levende. Samtidig bør du sørge for at bakgrunnen ikke dominerer eller konkurrerer med de du fotograferer. Et enkelt fargeuttrykk med klare kontraster gjør det lettere å fange oppmerksomheten og bevare minnet av øyeblikket.

Redigering og justering: når du må fikse fargene i etterkant

Idealet er å få fargene rett ved fotografering, men noen ganger er justering nødvendig i etterkant. Ifølge Store norske leksikon kan råfiler konverteres på datamaskin ved etterbehandling i et bilderedigeringsprogram. Ifølge Store norske leksikon gjør fotografering med råfiler det også mulig å bestemme bildets fargetemperatur i etterkant uten å miste bildekvalitet.

For å korrigere en spesifikk fargetone eller metning kan du bruke justeringsverktøy i bilderedigeringsprogrammer. Husk at små justeringer ofte gir det beste resultatet. Store endringer kan tyde på at lyset eller fargevalget ikke var optimalt ved selve fotograferingen.

Ditt neste steg: komme i gang denne helgen

Nå har du kunnskap om hvordan farger påvirker bildene dine. Sett av tid til å øve på det du har lært. Start med å lete etter komplementærfarger og varme/kalde kontraster i omgivelsene dine. Fotografer samme motiv med ulike farger i bakgrunnen, og merk forskjellen.

Når du er klar, velg et motiv du bryr deg om og planlegg fargekomposisjonen før du tar bildet. Tenk gjennom hvilke farger som dominerer, og om du vil ha harmoni eller kontrast. Hvis resultatet ikke blir som ønsket, juster bakgrunn eller lys og prøv igjen. Bevisst fargebruk er en ferdighet som utvikles med øvelse.