Lær hjemmefermentering fra bunnen: kimchi med norske ingredienser, kombucha med SCOBY, og tradisjonell norsk surkål og rakfisk. Trygt og enkelt.

Kort fortalt

Salt til surkål
2,25-2,5 % av kålvekten (Virginia Tech Extension)
Trygg pH ved fermentering
Under 4 (Mattilsynet)
Salt til rakfisk
5-6 % av fiskevekten (Store norske leksikon)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Fermenteringens renessanse i norske kjøkken
  2. Surkål: det enkleste startpunktet
  3. Kimchi med norske ingredienser
  4. Kombucha: te-fermentering med SCOBY
  5. Rakfisk: Norges eldste fermenteringstradisjon
  6. Matsikkerhet og utstyr

Fermenteringens renessanse i norske kjøkken

Fermentering er en av menneskehetens eldste matpreserveringsmetoder, og opplever nå økt interesse i norske hjem. Det er, ifølge Store norske leksikon, det samme som gjæring — en type ufullstendig oksidasjon som skjer ved hjelp av mikroorganismer som bakterier og sopp. Interessen drives blant annet av en voksende interesse for tradisjonshåndverk og selvforsyning. Nofima peker på at fermentering kan bedre næringsinnholdet i grønnsaker og gi mulige helsefordeler, i tillegg til sensoriske og funksjonelle egenskaper. Norsk matkultur har også en egen fermenteringstradisjon i rakfisk — fermentert ferskvannsfisk med opprinnelse i Telemark, Valdres og Østerdalen, ifølge Store norske leksikon.

Fermentering skjer når mikroorganismer — gjærsopp, melkesyrebakterier eller eddiksyrebakterier — bryter ned sukker og stivelse i maten til syrer, alkohol og CO2, som konserverer maten naturlig og skaper komplekse smaker. For grønnsaker brukes nesten utelukkende melkesyrefermentering (laktofermentering), som er trygg og forutsigbar når salt og hygiene følges riktig.

Ferske grønnsaker er utgangspunktet for hjemmefermentering — norske råvarer fungerer utmerket.
Ferske grønnsaker er utgangspunktet for hjemmefermentering — norske råvarer fungerer utmerket.

Surkål: det enkleste startpunktet

Surkål (fermentert hodekål) er et godt startpunkt for nybegynnere. Du trenger i praksis bare to ingredienser: hodekål og salt. Riv eller hakk 1 kg hodekål fint, vei det, og tilsett 2,25-2,5 % salt av kålvekten - rundt 22-25 gram per kilo - som anbefalt av Virginia Tech Extension. Kna og massér kålen kraftig i 5-10 minutter til den slipper sin egen lake. Pakk tett i et rent glass slik at kålen er dekket av sin egen lakeveske - Matprat understreker at det du fermenterer må ligge godt dekket under lake, siden oksygen øker sjansen for muggsporer og kahmgjær. Sett en ren stein eller et lite glass på toppen for å holde kålen under lake.

La glasset stå ved romtemperatur. Ifølge National Center for Home Food Preservation er surkålen fullt fermentert på 3-4 uker ved 21-24 °C, eller på 5-6 uker ved 15-18 °C. Smak underveis: mild og sprø tidlig i prosessen, syrlig og kompleks etter noen uker. Dekk til med et klede for å holde støv unna, men ikke forsegl lufttett - gassen som dannes trenger å slippe ut. Når surkålen smaker godt for deg, sett den i kjøleskapet der den holder seg i flere måneder.

Annonse

Kimchi med norske ingredienser

Tradisjonell koreansk kimchi lages av kinakål med chili, og har røtter flere hundre år tilbake. Store norske leksikon beskriver kimchi som syltede, gjærede grønnsaker som opprinnelig ble laget i nedgravde steintøykrukker for å holde jevn temperatur. I Norge kan du lage en utmerket versjon med tilgjengelige ingredienser. Du trenger: 1 kg kinakål (eller vanlig hodekål), 2 ss grovt salt, 4-6 hvitløksfedd, 1 ts frisk ingefær, 2-3 ss gochugaru (koreansk chilipulver, kjøpes i asiatiske matbutikker eller på nett), 1 ts sukker, og evt. 1 ss fiskesaus eller soyasaus.

Del kinakålen i biter, dryss over salt og la trekke i 1-2 timer. Skyll av overflødig salt, klem ut vann. Bland hvitløk, ingefær, gochugaru, sukker og fiskesaus til en pasta, og bland godt med kålen. Pakk tett i glass. La stå ved romtemperatur i 1-3 dager til det begynner å boble og smaker syrlig, deretter i kjøleskapet. Kimchi er god i uker til måneder - smaken utvikler seg og dypner med tid.

  • Baser: kinakål, hodekål, daikon, gulrot, vårløk
  • Norske substitutt for gochugaru: paprikapulver + cayenne (ikke identisk, men fungerer)
  • Vegetarisk versjon: erstatt fiskesaus med soyasaus eller miso
  • Oppbevar alltid kimchi i glasskrukker med løst lokk — ikke plastbokser
  • Kimchi-juice er utmerket som saus, i suppebaser og som dressingsgrunnlag

Kombucha: te-fermentering med SCOBY

Kombucha er fermentert søt te produsert ved hjelp av en SCOBY (Symbiotic Culture Of Bacteria and Yeast) - en geleaktig kultur av gjærsopp og bakterier som Store norske leksikon omtaler som «kombucha-mor» eller scoby. Prosessen er todelt: første fermentering (F1) tar 7-14 dager og produserer den syrlige grunndrikken. Andre fermentering (F2) i forseglet flaske i 2-4 dager gir kullsyre og smak.

For å starte trenger du en SCOBY. Kulturen deler seg ved hvert brygg, så mange hjemmebryggere har en å avse - sjekk norske fermenterings- og kombucha-grupper i sosiale medier. Alternativt kan du lage din egen SCOBY fra butikkjøpt, rå og upasteurisert kombucha - for eksempel Remedy Kombucha, som selges upasteurisert i Coop Obs, Mega og Extra. Legg en kvart kopp i en glasskrukke med 3 dl avkjølt søtet svart te, og la stå ved romtemperatur i 2-3 uker til en ny SCOBY har dannet seg. Brygg selve teen med 1 liter sterk søt te (4 poser svart te, 100 g sukker), avkjøl til romtemperatur, tilsett SCOBY og 100 ml startervæske (ferdig kombucha), dekk til med et klede og la stå mørkt og lunt i 7-14 dager. Bruk aldri metall eller glasert keramikk til brygging - University of Georgia Extension advarer om at syren kan løse ut tungmetaller fra slikt materiale, og anbefaler at startvæsken har pH på 4,0 eller lavere før SCOBY-en tilsettes.

Annonse

Rakfisk: Norges eldste fermenteringstradisjon

Rakfisk er fermentert ferskvannsfisk - ifølge Store norske leksikon tradisjonelt ørret eller røye, saltet med 5-6 % salt per kilo renset fisk og presset under lokk i kaldt lagringsrom. Rakfisken har sin opprinnelse i Telemark, Valdres og Østerdalen, men Valdres er i dag blitt sentrum for det meste av norsk rakfiskproduksjon, med en egen beskyttet geografisk betegnelse for «Rakfisk fra Valdres» siden 2006. Melkesyrebakterier bryter ned proteiner over tid og skaper den karakteristiske, intense og syrlige smaken. Rakfisk er en av Norges mest polariserende matvarer - man elsker det eller hater det.

Hjemmeproduksjon av rakfisk er mulig, men krever presise temperaturer og god hygiene - feil håndtering kan gi farlig bakterievekst i stedet for trygg fermentering. For nybegynnere anbefales det å kjøpe rakfisk fra etablerte produsenter i Valdres - som Noraker Gard og Hande Gård - og heller lære teknikken steg for steg senere. Serveres tradisjonelt med lefse, rømme, løk og flatbrød til jul.

Matsikkerhet og utstyr

Melkesyrefermentering regnes som trygt fordi syren som dannes senker pH-verdien og hindrer vekst av skadelige bakterier - Mattilsynet oppgir pH under 4 som grensen for et trygt produkt. Det viktigste er å holde grønnsakene under lake og minst mulig eksponert for oksygen - Matprat peker på at oksygen ved overflaten øker sjansen for muggsporer og kahmgjær. Bruk rent utstyr og riktig saltmengde: National Center for Home Food Preservation fraråder jodert salt og flaksalt, fordi tettheten varierer for mye til å gi en pålitelig saltkonsentrasjon. Ser du mugg, er det tryggest å kaste hele glasset og starte på nytt.

Grunnleggende utstyr: rene glass eller krukker med løst lokk (for eksempel Kilner, Ball eller IKEA 365+), en digital kjøkkenvekt for å veie salt presist, og en ren stein eller et lite glass for å holde grønnsakene nede. Et fermenterings-airlock-lokk er valgfritt utstyr som gjør det enklere å slippe ut gass uten å slippe inn luft. Du trenger ikke spesialutstyr for å starte - et vanlig syltetøyglass med løst lokk fungerer fint til surkål og kimchi.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor reiseliv & kultur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →