Praktisk guide til analog fotografi og filmkamera. Lær om kameratyper, filmfremkalling og eksponering for å komme i gang med film.

Kort fortalt

Digital overtakelse
Digitale kameraer overtok om lag 2005 helt markedet for analoge kameraer, ifølge Store norske leksikon.
Kodaks fargefilm
Kodak introduserte fargefilmen i 1935, ifølge Store norske leksikon.
Overeksponering
Innen analog fotografering ga overeksponering et negativ med stor tetthet og dårlig kontrast, ifølge Store norske leksikon.
Canons første speilrefleks
Canon lanserte sitt første speilreflekskamera, Canonflex, i 1959, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (7)
  1. Om analog fotografi
  2. Velge riktig filmkamera
  3. Filmtyper
  4. Eksponering og lysmåling
  5. Fremkalling og scanning
  6. Nødvendig startutstyr
  7. Kom i gang med analog fotografering

Om analog fotografi

Digitale kameraer overtok om lag 2005 helt markedet for analoge kameraer, ifølge Store norske leksikon. Likevel lever formatet videre, og i 2018 ble Super 8, Super 16 mm, 35 mm og 70 mm film for kino tilgjengelig på markedet igjen, ifølge Store norske leksikon.

Mange fotografer opplever at det begrensede antallet bilder per rull tvinger dem til å tenke seg om før hver eksponering. Ventetiden fra klikk til ferdig bilde skaper en annen relasjon til motivene, og de karakteristiske kornstrukturene og fargetonene som analog film gir, er vanskelige å gjenskape digitalt.

Film finnes i flere formater, fra 35 mm til storformat.
Film finnes i flere formater, fra 35 mm til storformat.

Velge riktig filmkamera

Filmkameraer finnes i mange formater. Et 35 millimeter-kamera omfattet de mest utbredte og populære typene for både profesjonelle og amatører, ifølge Store norske leksikon. Mellomformat har i dag hovedsakelig profesjonell anvendelse i kameratyper som Hasselblad, ifølge Store norske leksikon. Canon er verdens største kamera- og optikkprodusent og lanserte sitt første speilreflekskamera, Canonflex, i 1959, ifølge Store norske leksikon.

  • 35 mm: Det mest utbredte og populære formatet for både profesjonelle og amatører, ifølge Store norske leksikon.
  • Mellomformat: Brukte rullefilm med 60 millimeter bildebredde og har i dag hovedsakelig profesjonell anvendelse, for eksempel i Hasselblad-kameraer, ifølge Store norske leksikon.
  • Storformat: 4×5 til 8×10 tommer, anvendes profesjonelt utendørs og i atelier, ifølge Store norske leksikon.
  • Speilrefleks: Gir svært nøyaktig innstilling fordi fotografen ser gjennom selve objektivet, og bruker utskiftbare objektiver, ifølge Store norske leksikon.
  • Selvfremkallende kameraer: Instant-kameraer finnes som egen kategori, ifølge Store norske leksikon.
Annonse

Filmtyper

Analog film finnes som negativfilm og positivfilm (dias/slide), i farger og svart-hvitt. Kodak introduserte fargefilmen i 1935, ifølge Store norske leksikon. Kodachrome var en positivfilm som utnyttet det subtraktive fargesystemet, ifølge Store norske leksikon.

Eksponering og lysmåling

Overeksponering betyr at for mye lys har påvirket bildebrikken og skyldes for lang eksponeringstid eller for stor blenderåpning, ifølge Store norske leksikon. Innen analog fotografering ga overeksponering et negativ med stor tetthet og dårlig kontrast, og kunne delvis rettes på under fremkalling og kopiering, ifølge Store norske leksikon.

Blenderen regulerer lysmengden som treffer filmen, ifølge Store norske leksikon. Bevisst bruk av overeksponering kalles gjerne high key-fotografering, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Fremkalling og scanning

Etter at rullen er eksponert, må filmen fremkalles. Analog film behandles med kjemiske stoffer som reduserer de belyste sølvsaltene til metallisk sølv, ifølge Store norske leksikon. Forstørrelse gjøres nå ofte digitalt fra film som skannes, ifølge Store norske leksikon.

  • Tankfremkalling: Vanligvis fremkalles filmene enkeltvis i en tank der filmen er tredd i en spiral eller spole. Tanken må lades i fullstendig mørke, ifølge Store norske leksikon.
  • Fremkallingsprosess: Først fylles tanken med fremkallervæske, deretter slås den ut og stoppebad helles i. Etter kort tid føres filmen over i et fiksérbad som løser gjenværende sølvsalter, før filmen skylles, ifølge Store norske leksikon.
  • Fargefilm: Nøyaktig temperatur er viktigere ved fremkalling av fargefilm enn svart-hvittfilm. Først behandles filmen med fremkallervæske som danner fargestoffer, deretter med blix og til slutt stabilisator, ifølge Store norske leksikon.
  • Diasfilm: Positiv fargefilm kan fremkalles i prinsippet på samme måte som negativ film, ifølge Store norske leksikon.
  • Cross processing: En fargeeffekt som gir spesiell effekt, hvor positiv fargefilm fremkalles i negativ kjemi, ifølge Store norske leksikon.
  • Maskinfremkalling: Fremkalling kan foretas i maskiner der temperatur og tider kontrolleres automatisk, ifølge Store norske leksikon.

Nødvendig startutstyr

Det essensielle for å komme i gang med analog fotografering er et kamera, film og utstyr til fremkalling:

  • Filmkamera: 35 mm-formatet omfattet de mest utbredte og populære typene for både profesjonelle og amatører, ifølge Store norske leksikon.
  • Objektiv: Speilreflekskameraer bruker utskiftbare objektiver med forskjellige brennvidder, ifølge Store norske leksikon.
  • Film: Analog film finnes som negativ og positiv, i farger og svart-hvitt. Kodak introduserte fargefilmen i 1935, ifølge Store norske leksikon.
  • Fremkalling: En tank med spiral eller spole, fremkallervæske, stoppebad og fiksérbad trengs for å utvikle filmen, ifølge Store norske leksikon.
  • Mørkerom: Tanken må lades i fullstendig mørke, ifølge Store norske leksikon.

Kom i gang med analog fotografering

Analog fotografi belønner tålmodighet og bevissthet. Start enkelt: kjøp et brukt kamera, last inn en rull film og gå ut og fotografer. Send rullen til fremkalling og nyt ventetiden — det er en del av opplevelsen.

Når du er klar for mer kontroll, gå over til en manuell speilrefleks og lær deg eksponeringstrekanten. Vurder hjemmefremkalling av svart-hvitt film som neste steg — det gir en dypere forståelse av den fotokjemiske prosessen.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor reiseliv & kultur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →