Slik starter du med filmfotografering på en helg

Du finner kameraet på loppemarkedet, støvete og snusfornøyd. Det har en mekanisk lukker, glasslinsen er så tykk at du kan se verden gjennom den, og det lukter gammelt. Så snur du spolen – click-click-click – og du legger inn en filmrulle. Det er en helt annen følelse enn å trykke av på telefonen din. Det er ikke bare fotografi. Det er et ritual.

Når du fotograferer på film, kan du ikke overveie resultatet på skjermen to sekunder etter. Du må planlegge, få full forståelse av lys, skygge og eksponering, og så må du vente – dager eller uker – for å se resultatet. Det tvinger deg til å bli en bedre fotograf.

Hvorfor velge film?

Hvorfor skulle noen velge film når digitale kameraer tar tusen bilder i sekundet? Det høres kanskje bakstreversk ut, men filmfotografering gir noe som digitalt kamera aldri helt kan gjenskape: en unik estetikk, en kornstruktur, og en fargereproduksjon som føles levendig og tidløs. Når du fotograferer på film, tvinger rullen deg til å tenke dypere om hver eneste innstilling. Du har et begrenset antall bilder på hver rulle, ikke et ubegrenset antall. Det gjør hver eksponeringsbeslutning viktig.

Film er også billigere enn mange tror når du setter deg ned og regner. Et brukt filmkamera og filmruller finnes tilgjengelig, og selv om det er dyrere per bilde enn digitalt, tvinger det deg til å være mer diskriminerende, og resultatet blir bedre.

Kameravalget ditt

Det finnes mange filmkameraer på det brukte markedet, og det kan virke overveldende. Begynn med et mekanisk speilreflekskamera. Søk etter kameraer fra etablerte produsenter. Ifølge Store norske leksikon er Canon et japansk konsern og verdens største kamera- og optikkprodusent.

Mange brukte kameraer selges med et normalobjektiv. Ifølge Store norske leksikon var et av de første objektivene selskapet utviklet et normalobjektiv på 50 mm. Se også om det medfølger en linse når du kjøper. Unngå helt billige automatisk-kameraer til de minste prisene – de har ofte utslitte lukker som ikke stemmer, eller de er så mekanisk slitt at du får dårlige resultater. Bruk noe mer og få noe som faktisk fungerer og gir deg verdifulle erfaringer.

Filmtyper og følsomhet

Film kommer i ulike ISO-hastigheter. Lavere verdier gir finere detaljer og mindre korn, men krever mer lys. Høyere verdier fungerer bedre i svakt lys, men gir mer synlig kornstruktur. Ifølge Store norske leksikon om Ilford lanserte selskapet sin klassiske svart-hvitt-film FP4 i 1968 og HP5 i 1989. Selskapet er britisk og produserer også fotopapir og kjemikalier.

Når du velger film, tenk på hva du skal fotografere. Det finnes både fargefilm og svart-hvittfilm. Svart-hvittfilm krever annen prosessering og gir en klassisk estetikk. Du lærer best ved å kjøpe en eller to ruller av ulike typer, fotografere, og se hva som passer deg personlig.

Kostnader ved oppstart

Kostnaden for å starte med filmfotografering varierer. Et brukt kamera og noen ruller film er det du trenger først. Sammenlign priser på bruktmarkedet og hos fotolaboratorier for å finne noe som passer ditt budsjett.

Lysforhold og eksponering

En av de største forskjellene mellom film og digital er hvordan de håndterer overeksponering. Digitalt kamera kan ofte gjenopprette detalj i høylyset i etterbehandling. Film kan ikke – hvis du overeksponerer, er bildet bortkastet. Det tvinger deg til å forstå lysforhold grundig og justere dine eksponeringer mer nøyaktig. De fleste filmkameraer har et innebygd lysometer, og det fungerer rimelig godt, men ikke alltid perfekt. En håndholdt lysometer kan være et nyttig hjelpemiddel.

I kontrastrike situasjoner – for eksempel portretter fotografert mot sterkt lys – må du bestemme deg: skal jeg måle for portrettet og la bakgrunnen bli lys, eller måler jeg for bakgrunnen og lar portrettet bli mørkt? Film tvinger deg til å ta det valget bevisst. Det er ikke en svakhet – det er en styrke. Det gjør deg mer bevisst. Over tid vil du innse hvilke motiv som trenger hvilken lysverdi, og du kan kalibrere din lysometeravlesning deretter. Dette lærer du ikke lett med digital fotografi.

Linser og brennvidde

Linser for filmkameraer kan være fantastiske og billige på bruktmarkedet. Ifølge Store norske leksikon om Canon utviklet selskapet tidlig et normalobjektiv på 50 mm og et teleobjektiv på 135 mm. Ifølge Wikipedia om filmfotografering er 28 og 35 mm vanlige vidvinkelbrennvidder, mens 85–135 mm er korte teleobjektiver. Du trenger ikke mange linser – start med én eller to og bygg over tid. Mange brukte linser er optisk fremragende og koster en brøkdel av moderne digitale linser.

Kvaliteten på filmkameralinsen er kritisk – mer enn med digitalt – fordi filmen oppfatter hver aberrasjon og uklarhet direkte. En linse med dårlig belegg eller internt støv kan ødelegge bildekvaliteten. Når du kjøper brukt, undersøk linsen grundig mot lyset, og test den hvis mulig. En dårlig linse er ikke verdt å spare penger på. Her er viktige brennvidder å kjenne til når du starter:

• 50 mm: Allsidig normalbrennvidde, god for portrett og gatebilder.
• 35 mm: Bredere syn, flott for landskap og fortellende fotografier som omfatter kontekst.
• 28 mm: Veldig bred, dramatisk for landskap, men krever mer erfaring for å bruke rett.
• 85 mm: Kort telebrennvidde, god for portrett med bakgrunnsuskarphet.
• 135 mm: Teleobjektiv for motiver lenger unna.

Fra kamera til digital fil

Når du har eksponert hele filmrullen, leverer du den til et fotolaboratorium. De fleste større byer har fortsatt labber som prosesserer film. Du kan også sende filmrullen per post til labber som opererer nasjonalt. Prosessering tar vanligvis noen dager, og du får tilbake digitale filer og eventuelt scanninger av negativene.

Det er også mulig å prosessere filmrullen selv dersom du er villig til å lære. Du trenger kjemikalier – fremkallingsvæske, stopp og fiksativ – en arbeidsplass og et mørkerom eller en mørk pose. Ifølge Store norske leksikon om Ilford produserer selskapet fotografiske kjemikalier. Det er underholdende og lærerikt, men ikke nødvendigvis billigere enn å bruke lab for små mengder – og det krever presisjon og erfaring. For nybegynnere anbefales det å bruke lab. Når du har fotografert mange ruller og vet at du liker filmfotografering, kan du vurdere prosessering hjemme.

Filmtyper på markedet

Det finnes flere filmtyper som passer ulike formål.

Vanlige nybegynnerfeil

Den største feilen nybegynnere gjør er å overeksponere fordi de frykter undereksponering. Film tåler overeksponering dårlig, så følg lysometeret nøye. Prøv ikke å legge til en blender for «sikkerhetsskyld». Du vil bare ende opp med utvasket, overeksponert bilder.

En annen vanlig feil er å la filmrullen ligge i kameraet for lenge før prosessering. Hvis du venter for lenge, risikerer du fargeforvitring. Prosesser filmrullen relativt raskt etter at du har fullført den. Og for all del – ikke åpne kameraet eller filmspolen før du har prosessert filmen. Selv kort lyseksponering vil ødelegge hele rullen. Respekter at film er sårbar, og det gjør prosessen både stressfull og befriende på samme tid.

Utvikling av ditt eget stil

Når du har fotografert mange ruller, vil du begynne å se mønstre i dine valg. Kanskje du foretrekker varme toner, eller kanskje svart-hvitt. Ifølge Store norske leksikon om Ilford er svart-hvitt-film fortsatt en viktig del av markedet. Film tvinger deg til å fryse valgene dine – du kan ikke «endre stemningen» i postprosessering så lett som med digitalt. Det du velger når du kjøper film og justerer lysometerinnstillingene, det er det du får.

Dette er hvor filmfotografering blir interessant. Du finner resonansen mellom deg og mediet. Noen fotografer velger alltid svart-hvitt fordi de elsker kontrasten. Andre blir hektet på fargefilm og bruker det til alt fra gatebilder til landskaper. Jo mer du fotograferer, desto mer vil du forstå hva som gjør at akkurat din estetikk fungerer. Og da er det ikke lenger kamera og film – det er deg.

Konkrete neste steg

Hvis du er fascinert av filmfotografering, her er dine konkrete neste steg. Først: les grunnleggende ressurser om fotografering. Andre: gå til et loppemarked eller bruktmarked og kjøp et brukt filmkamera. Tredje: kjøp to ruller av ulik filmtype. Fjerde: fotografer bevisst. Ikke bare trykk av – tenk på komposisjonen, lysforholdet og hvorfor du tar bildet.

Femte: prosesser filmrullen og se resultatet. Du vil trolig være skuffet over enkelte bilder – det er normalt. Sjette: fotografer en rull til, og en til. Sjuende: når du har mange filmbilder, begynn å analysere hvilke du liker. Hva handler bildene om? Hva gjør at akkurat dette bildet fungerer? Og da har du allerede lært mye om fotografi. Film er ikke bare en hobby – det er en vei inn i foto som kunstform.