Forebyggende helse og livsstilsmedisin

Bakgrunn og status

De store folkehelseutfordringene i dagens Norge — hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, overvekt, kreft og psykiske lidelser — er i overveiende grad livsstilsrelaterte. Ikke-smittsomme sykdommer tok livet av minst 43 millioner mennesker globalt i 2021, tilsvarende 75 prosent av alle dødsfall utenom pandemien, og tobakksbruk, fysisk inaktivitet, skadelig alkoholbruk, usunt kosthold og luftforurensning øker alle risikoen for å dø av en slik sykdom, ifølge Verdens helseorganisasjons faktaark om ikke-smittsomme sykdommer.

Livsstilsmedisin er en medisinsk spesialitet og tilnærming som tar dette på alvor. I stedet for å primært behandle symptomer med medikamenter, bruker livsstilsmedisin dokumenterte livsstilsintervensjoner — strukturert fysisk aktivitet, kostholdsendring, stressmestring, søvnoptimalisering og sosial støtte — som primærbehandling av kroniske sykdommer. I land som USA, Storbritannia og Australia har fagfeltet fått egne sertifiseringsordninger for helsepersonell, tilpasset rammeverket til American College of Lifestyle Medicine. I Norge er fagfeltet fortsatt i en tidlig fase.

Livsstilsmedisinens seks søyler

American College of Lifestyle Medicine og den europeiske søsterorganisasjonen European Lifestyle Medicine Organization (ELMO) definerer livsstilsmedisin rundt seks søyler, ifølge en oversikt fra UCLA Health.

• Helsefremmende kosthold: Plantebasert, fiberrikt og minimalt prosessert kosthold som grunnlag
• Regelmessig fysisk aktivitet: Helsedirektoratet anbefaler 150–300 minutter moderat aktivitet eller 75–150 minutter høy intensitet per uke for voksne — et tiltak med dokumentert effekt på over 30 diagnoser og tilstander
• Restorativ søvn: Voksne har behov for sju til åtte timer søvn per natt, ifølge helsenorge.no
• Stressmestring: Mindfulness, kognitiv atferdsterapi og sosial støtte er blant metodene som brukes for å redusere kronisk stress
• Unngå risikofylte substanser: Røykeslutt og redusert alkoholinntak er blant intervensjonene med dokumentert helseeffekt
• Sosial forbindthet: Ensomhet henger sammen med negative effekter på fysisk helse, psykisk helse og dødelighet, og 14,5 prosent av befolkningen oppgir å være ganske eller svært ensomme, ifølge FHI

Tall og effekter

Effekten av fysisk aktivitet er større enn tidligere antatt: en fysisk inaktiv 20-åring som blir litt aktiv gjennom bare 10–15 minutters daglig rask gange, kan vinne nærmere åtte friske leveår. Når anbefalingen om minst 150 minutter ukentlig moderat aktivitet nås, øker gevinsten til om lag elleve friske leveår, ifølge Helsedirektoratets beregninger.

Nøkkelaktører i Norge

Den Norske Forening for Livsstilsmedisin ble stiftet i 2023 av to allmennleger med sertifisering i livsstilsmedisin. Foreningen arbeider som et nettverk for å dele kunnskap om livsstilsmedisin, utdanne medisinstudenter og annet helsepersonell, og øke interessen for feltet blant helsepersonell og politikere. Frisklivssentraler — kommunale tilbud for livsstilsendring — fantes i 231 av landets kommuner i 2023, og innbyggere i ytterligere 14 kommuner hadde tilgang via en nabokommune, ifølge Helsedirektoratets oversikt. Sentralene tilbyr blant annet støtte til røykeslutt, kostholdsendring og økt fysisk aktivitet.

Muligheter og utfordringer

Potensialet for å redusere sykdomsbyrden gjennom forebygging er betydelig: fire sykdomsgrupper — hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes — står for 80 prosent av alle tidlige dødsfall knyttet til ikke-smittsomme sykdommer globalt, og disse sykdommene deler i stor grad de samme livsstilsrelaterte risikofaktorene, ifølge WHO.

Utfordringen er at helsesystemet i stor grad er innrettet mot å behandle sykdom som allerede har oppstått. Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15, 2022–2023) peker på behovet for å styrke det norske folkehelsearbeidet og redusere sosiale helseforskjeller, blant annet gjennom mer systematisk forebygging av ikke-smittsomme sykdommer.

Veien videre

Folkehelsemeldinga legger ambisjoner om å styrke det norske folkehelsearbeidet, og frisklivssentralene er et eksempel på en kommunal tjeneste som allerede er godt utbredt. Skalering videre krever trolig mer ressurser og et sterkere fokus på forebygging i primærhelsetjenesten. Den Norske Forening for Livsstilsmedisin arbeider blant annet for å få livsstilsmedisin inn i utdanningen av medisinstudenter og annet helsepersonell.

Teknologi kan være et hjelpemiddel i denne sammenhengen: wearables som overvåker skritt, søvn og puls, ernæringsapper og digitale mestringsverktøy kan støtte atferdsendring mellom konsultasjoner. Slike verktøy er imidlertid ikke en erstatning for oppfølging fra helsepersonell ved kronisk sykdom.