Både fotojournalister og dokumentarfotografer bruker kamera for å formidle virkeligheten. Men måten de jobber på er fundamentalt annerledes. Her er de viktigste skillene.
Innhold i artikkelen (6)
Når øyet blir vittne
En fotojournalist og en dokumentarfotograf kan stå ved siden av hverandre på samme steder og fotografere de samme hendelsene, men deres arbeidsmetoder og mål er fundamentalt ulike. Det er ikke bare snakk om estetikk — det handler om etikk, deadline, og hva fotografiene skal brukes til.
Fotojournalistikkens verden
En fotojournalist dokumenterer nyheter. Har det skjedd en ulykke, en protest, en naturkatastrofe, eller en viktig begivenhet, så er fotojournalisten der for å fange det som skjer — ofte i sanntid. Bildet skal være aktuelt, det skal være sant, og det skal være disponibelt raskt. En klassisk fotojournalist arbeider for et redaksjonssystem: avis, magasin, nyhetsbyråer som AP eller Reuters.
Fotojournalistikkens etikk er streng. Du skal ikke arrangere hendelsen; du skal dokumentere den. Du kan ikke endre sekvensen av bilder for å fortelle en falsk historie. Hvis du fotograferer en protest, kan du ikke velge bare bildene der demonstrantene ser fæle ut, eller bare bildene der de ser sympatiske ut — du skal presentere det som faktisk skjedde. Dette kalles «objektivitet» eller «etisk integritet».
Dokumentarfotografiens verden
En dokumentarfotograf arbeider vanligvis på sitt eget initiativ eller på bestilling av kulturinstitusjoner. Målet er ikke å fange nyheter — målet er å dykke ned i et tema, mennesker, sted, eller kultur over tid. En dokumentarfotograf kan bruke seks måneder til ett år på å fotografere samme familie eller samme samfunn. Resultatet blir en dypere fortelling, ofte samlet i en bok eller utstilling.
Mens fotojournalistikk er knyttet til nyhetsagendaen, er dokumentarfotografi kunstnerisk. Det betyr ikke at den er mindre sann — det betyr bare at fotografens syn, tolking, og stil er sentral. En dokumentarfotograf forteller en historie fra sitt perspektiv, og det er tillatt. I dokumentarfotografi kan du velge detaljer, komposisjon, og sekvens som skal understreke din tolking av virkeligheten.
Tall og trender
Faggruppene har forskjellige arbeidsmarked.
Praktiske konsekvenser
La oss si at det skjer en demonstrasjon. En fotojournalist skal være der med et kamera som fanger detaljer raskt, skal gjå et rask produksjonsprosess, og resultatet skal være på nyhetssidene innen timer. Hun må være nøytral, hun må ikke arrangere noe, hun må dokumentere. En dokumentarfotograf som studerer protest-kulturen, kan derimot arbeide over måneder. Han kan få tilgang til mennesker som planlegger protester, mennesker som er i og rundt protestene, mennesker som reagerer.
Dokumentarfotografen kan velge farger, komposisjon, og timing på en måte som understreker hans tolking. En fotojournalist kan ikke. Begge arbeidsformer er legitime — men de tjener ulike formål.
Grenser i endring
I dag blir grensene mellom fotojournalistikk og dokumentarfotografi mer uskarpe. Sosiale medier, blogging, og uavhengige prosjekter gjør det mulig for fotografer å operere i både kategoriene. En fotojournalist kan starte sitt eget dokumentarprosjekt. En dokumentarfotograf kan dekke nyheter for en avistjeneste.
Likevel betyr dette ikke at skillene ikke eksisterer. Etikk og arbeidsmetode er fortsatt fundamentalt ulike. En god fotojournalist vet at objektivitet er hennes plikt; en god dokumentarfotograf vet at hennes tolking er hennes styrke.
Emner
