Fotojournalistikk og dokumentarfotografi formidler virkeligheten på grunnleggende ulike måter. Her er de viktigste forskjellene i arbeidsmetode, etikk og mål.
Kort fortalt
- Utdanning
- Norges eneste bachelorutdanning i fotojournalistikk finnes ved Oslomet – storbyuniversitetet.
- Subjektivitet
- Dokumentarfotografiet var tradisjonelt i svart-hvitt med nøkternt formspråk, men i dag er det vanligvis farger og mer subjektivt.
- Etikk
- Fotojournalistikk i Norge blir blant annet regulert gjennom Vær Varsom-plakaten.
Innhold i artikkelen (6)
Når øyet blir vittne
En fotojournalist og en dokumentarfotograf kan fotografere de samme hendelsene, men deres arbeidsmetoder og mål er ulike. Det handler ikke bare om estetikk, men om etikk, nærhet til nyhetsmediene og hva bildene skal brukes til.
Fotojournalistikkens verden
En fotojournalist formidler nyheter og hendelser ved hjelp av fotografi og/eller video, med mål om å dekke hendelsesforløp på en mest mulig objektiv og sannferdig måte. Fotojournalisten kan arbeide i aviser, TV, magasiner eller ukeblader. Mange jobber frilans og organiserer virksomheten gjennom et enkeltpersonforetak.
Fotojournalistikk skiller seg fra andre typer fotografi gjennom strenge etiske retningslinjer og aktsomhetskrav. I Norge blir dette blant annet regulert gjennom pressens selvpålagte etiske normer i Vær Varsom-plakaten.
Dokumentarfotografiens verden
Dokumentarfotografi skildrer virkeligheten med autentiske personer, miljøer og hendelser. Tradisjonelt har dokumentarfotografiet vært i svart-hvitt med et nøkternt formspråk, men i dag er det vanligvis farger og mer subjektivt enn tidligere. Dokumentarfotografering skiller seg fra fotojournalistikk ved å være mindre påvirket av nærheten til nyhetsmediene og ofte mer langsiktige prosjekter.
Et dokumentarfotografi kan ikke være en ren objektiv beskrivelse av virkeligheten, for fotografens subjektive vilje alltid vil finnes i bakgrunnen. Fotografens ståsted og intensjon, samt valg av fotografiske teknikker som for eksempel eksponeringsøyeblikk, bruk av brennvidde og valg av komposisjon og formspråk, påvirker det ferdige resultatet.
Ulike arbeidsformer
Fotojournalister er vanligvis underlagt en redaksjon og får oppgavene herfra. Dokumentarfotografering skiller seg ved å være mindre påvirket av nærheten til nyhetsmediene og ofte mer langsiktige prosjekter.
Praktiske konsekvenser
En fotojournalist skal fange detaljer raskt og dekke hendelsesforløp på en mest mulig objektiv og sannferdig måte. En dokumentarfotograf kan arbeide over lengre tid med samme tema, og har større frihet til å bruke komposisjon og formspråk for å formidle sin tolking.
Fotografens ståsted og intensjon, samt valg av fotografiske teknikker som komposisjon og formspråk, påvirker det ferdige resultatet i dokumentarfotografiet. Fotojournalisten skal i større grad presentere hendelsen nøytralt. Begge arbeidsformer er legitime, men de tjener ulike formål.
Grenser i endring
Noen fotografer beveger seg mellom fotojournalistikk og dokumentarfotografi. Sebastião Salgado startet som fotojournalist for magasiner og hadde egne dokumentarprosjekter. Henri Cartier-Bresson bidro til å etablere fotojournalistikk som kunstform og arbeidet også med dokumentarfilm.
Likevel er etikk og arbeidsmetode fortsatt ulike. En fotojournalist skal være objektiv og sannferdig, mens en dokumentarfotograf kan bruke sin subjektive tolking som en styrke.
Emner
