Fotojournalistikk vs kunstfotografi — hva er forskjellen?

To sider av samme linse

Et bilde sier mer enn tusen ord — men hva forteller det egentlig? Fotojournalistikk og kunstfotografi bruker samme teknologi, men har ulike mål. Fotojournalistikk handler om å dokumentere virkeligheten. Kunstfotografi handler om å skape nye uttrykk gjennom kunstneriske valg. Grensene mellom dem er ikke alltid klare, og flere fotografer har beveget seg mellom de to feltene.

Fotojournalistikk — sannhet som plikt

Henri Cartier-Bresson var en fransk fotograf og banebryter innen fotojournalistikken. Hans humane og spontane bilder bidro til å etablere fotojournalistikk som kunstform og viste at fotografering kan fange en dypere mening under overflaten, ifølge Store norske leksikon om Henri Cartier-Bresson. I boken Images à la sauvette fra 1952 etablerte han begrepet «det avgjørende øyeblikk», og i 1947 etablerte han billedbyrået Magnum sammen med Robert Capa og David Seymour.

Ernst Haas ble tilknyttet billedmagasinet Heute fra 1947 og flyttet fokus fra abstrakte bilder til fotojournalistikk, ifølge Store norske leksikon om Ernst Haas. Han fikk jobbtilbud fra billedmagasinet Life, men takket nei for å beholde uavhengigheten sin, og i 1949 ble han invitert av Robert Capa til å bli med i Magnum Photos som det yngste medlem, ifølge Store norske leksikon om Ernst Haas.

Alice Seeley Harris brukte et Kodak Brownie rullefilmkamera til å fotografere grusomheter i Kongo. Bildene påvirket verdensopinionen slik at den belgiske kongen Leopold 2 måtte overdra landet til Belgia, ifølge Store norske leksikon om fotografi.

Da Oskar Barnacks småbildekamera Leica 1 ble lansert i 1925, ble det fotografiske stillbildet revolusjonert, ifølge Store norske leksikon om fotografi. Kameraet benyttet standard 35 mm kinofilm.

Kunstfotografi — frihet til å skape

Kunstfotografer har frihet som journalister ikke har, og kan sette opp scener, manipulere bilder og eksperimentere med uttrykk. Else Marie Hagen er en norsk billedkunstner som jobber fotografisk med iscenesatte og uttenkte billedrom, ifølge Store norske leksikon om Else Marie Hagen. Hun bruker fotografiet som et konseptuelt verktøy til å undersøke problemstillinger relevante for kunsten, og behandler fotografiet slik at det får en malerisk uttrykksform.

Å behandle fotografiet malerisk bygger på en pictoralistisk fototradisjon fra 1800-tallet, som ble videreutviklet i det iscenesatte fotografiet fra 1970-tallet. En pionér innenfor denne kunstformen er Cindy Sherman fra USA, ifølge Store norske leksikon om Else Marie Hagen.

Robert Frank skildret på en avslørende måte miljøer fra Nord-Amerika i Les Américains (1958), ifølge Store norske leksikon om fotokunst. Hans bilder inspirerte en rekke fotografer. Fotografer som William Eggleston og Bernd & Hilla Becher regnes blant de mest innflytelsesrike kunstnerne i 1960- og 1970-årenes postmodernisme, ifølge Store norske leksikon om fotokunst.

I overgangen til 1980-årene var galleriet Metro Pictures i New York det viktigste åstedet for fotokunstens utvikling, ifølge Store norske leksikon om fotokunst. Blant kunstnerne knyttet til galleriet var Cindy Sherman, Sherrie Levine, Richard Prince og Barbara Kruger, ifølge Store norske leksikon om fotokunst.

Der grensene blir flytende

Grensene mellom fotojournalistikk og kunstfotografi er ikke alltid klare. Noen fotografer beveger seg mellom de to feltene, eller kombinerer dokumentariske og kunstneriske virkemidler.

Ernst Haas var magnumfotograf i fotojournalistikkens storhetstid, men introduserte komposisjoner, farger og fargetoner som verden ikke tidligere hadde sett for å formidle drømmer og stemninger, ifølge Store norske leksikon om Ernst Haas. Etter å ha konvertert helt til fargefotografering eksperimenterte han med lukkertider, motiv- og kamerabevegelse.

Else Marie Hagens iscenesettelser dokumenterer hennes kunstfilosofiske undersøkelser og har forankring i virkeligheten. Dokumentargenren står nærmere anerkjennelsen av fotografiet som selvstendig kunstform enn piktoralismen på 1800-tallet gjorde, ifølge Store norske leksikon om Else Marie Hagen. Samtidig tar mange av hennes arbeider opp spørsmålet om hva det virkelige består i, med hjelp av manipulerende virkemidler.

Til forskjell fra maleriet ble det klart at fotografiet ikke lenger trengte å måle seg med en stor kunsthistorisk tradisjon. Fotografiet var allerede rotfestet i den allmenne kulturen, i massemedia og reklame, og skulle bli den postmoderne kunstformen framfor noen, ifølge Store norske leksikon om fotokunst.

Fotografiets historie og gjennombrudd

Helt fra begynnelsen har portrettfotografering vært den mest populære sjangeren, ifølge Store norske leksikon om fotografi. Daguerreotypi fra Boulevard du Temple i Paris' tredje arrondissement i 1838 (eller 1839) er antagelig det første bildet i historien som viser mennesker, ifølge Store norske leksikon om fotografi. I 1890 lanserte George Eastman sitt Kodak-kamera, som kunne lades med rullefilm og holdt 100 bilder, ifølge Store norske leksikon om fotografi. Dette muliggjorde at fotografering ikke lenger bare var forbeholdt profesjonelle, og banet vei for dokumentarfotografi som selvstendig sjanger.

Etikk og ansvar

Behovet for etisk refleksjon i journalistisk virksomhet har ført til undergrener av den anvendte etikken, som presseetikk, ifølge Store norske leksikon om anvendt etikk. Seeren bør være kritisk til hvordan bilder er tatt og eventuelt manipulert, og stille spørsmål om hvem som står bak bildet og hvorfor det er publisert.