Vi sendte en journalist til Kenya for å jobbe frivillig. Spørsmålet er: Er det virkelig meningsfull reise og personlig vekst, eller bare turistfelleri maskert som hjelpearbeid?
Innhold i artikkelen (6)
Fra Oslo til Nairobi med store drømmer
I september reiste journalist Tina Svendsen til Kenya for å arbeide frivillig i to uker. Hun skulle bygge deler av en skole, undervise barn, og «gjøre en forskjell» i et lite samfunn utenfor Nairobi. Med seg hadde hun både idealism og skeptisisme – hun ville finne ut om frivillighetsturisme var virkelig hjelp eller bare velmenende vestlig turisme.
Før avreise ble Tina møtt med spørsmål fra venner og familie: «Hva skal du egentlig oppnå på to uker?» Spørsmålet skulle følge henne gjennom hele oppholdet.
Tall og trender
Frivillighetsturisme er en milliardindustri, men forskning viser blandede resultater på faktisk påvirkning. Mange organisasjoner markedsfører korttidsopphold som «livsendringer», mens lokale samfunn ofte ser lite varig nytte.
Møte med realiteten – og med mennesker som skapte den
Første dag var det oppløftende: friske barn, smilende lærere, og en liten skole som absolutt trengte arbeidsfolk. Men allerede dag tre begynte Tina å stille spørsmål. Arbeidet som skulle ta en uke skulle visstnok ta tre. Barna som hun var tenkt å undervise, hadde ingen lærebøker. Og lærerne? De var hovedsakelig interessert i at frivilligene tok bilder for sosiale medier.
Hva oppnådde egentlig frivillighetsarbeidet?
Etter to uker hadde Tina og syv andre frivilliger bygget omkring 40 prosent av en skolestue. En permanent arbeidsstyrke på tre personer ville gjort det samme på tre dager. Hun hadde også undervist engelsk til 25 barn – en time hver dag. Kurset hennes ville ikke bli videreført etter hun dro hjem.
Men det som overrasket Tina mest, var mengden mennesker som var blitt påvirket av hennes tilstedeværelse – bare ikke på den måten hun hadde forventet. Barna hadde fått noen minnekort med norske barn og lærere. Lærerne hadde fått nye kontakter. Og frivillighetsorganisasjonen hadde blitt betalt rundt 10 000 norske kroner for å arrangere hennes opphold.
Hva gjør frivillighetsarbeid varig?
Organisasjoner som faktisk lykkes, jobber ofte langvarig med samme samfunn, bygger forhold, og lar lokalsamfunnet styre agendaen. Tina møtte et par frivilliger fra en norsk organisasjon som hadde jobbet fem år på samme sted. De visste navn og historier på familier, de hadde lært seg språket, og de hadde mer ydmyke mål.
Frivillighetsturisme – en skjør balansegang
Tinas konklusjon etter oppholdet var nyansert. Frivillighetsturisme kan gjøre god, men mest som start på langvarige forpliktelser eller som personlig utvikling – ikke som løsning på dybdeliggende problemer. De som drar med oppriktige intensjoner, må være klar over at en kort periode gir minimal påvirkning på faktiske forhold.
Hun anbefalte venner som var interessert i frivillighetsarbeid, å enten dra for lengre perioder (minst tre måneder), eller å velge andre måter å støtte – som donere penger til lokale organisasjoner eller sponse enkeltbarn gjennom utdanning. «Hvis du skal dra», sa hun, «dra for å lære. Dra for å bygge bånd. Dra ikke fordi du tror du skal redde verden.»
Emner
